Norge har kommet lengst i verden når det gjelder overgangen til elbil, og i løpet av årets fire første måneder er 84 prosent av alle nybilene som er registrert nullutslippsbiler.
Det betyr at bilparken blir stadig mer elektrifisert, og i tillegg til rene elbilmerker som Polestar, Xpeng og Nio har kommet til Norge har flere norske importører meldt at de kun skal ta inn elbiler. Dette inkluderer store og tunge merker som Volkswagen og Hyundai, så de som er på jakt etter folkebilen Golf må nå ut på bruktmarkedet.
Og det er faktisk ganske mange som fortsatt ikke er klar for en elbil, viser en ny undersøkelse gjennomført av Norstat for NAF.
For selv om stadig flere er klar for overgangen til elbil, er det fortsatt en del av befolkningen som ikke lar seg overbevise.
‒ Det finnes en hard kjerne som er veldig bestemt på at de aldri ikke skal ha elbil, sier Nils Sødal, senior kommunikasjonsrådgiver i NAF.
‒ Vi har målt dette i mange år nå, og andelen elbil-motstandere er overraskende stabil på rundt 10 prosent. Andelen har vært den samme siden 2017.
På samme tid har andelen som ønsker elbil som neste bil økt fra 30 prosent i 2017 til 47 prosent i 2023.
‒ Rundt halvparten av denne veksten er tvilere som har blitt mer positive til elbil over tid. Resten er folk som har vært litt negative til elbil, men som nå er positive, sier han.
Med nye elbiler som stadig strekker ut rekkevidden skulle man kanskje tro at folk i distriktene blir mindre negative til helelektriske biler, for disse har også gode muligheter til å lade opp bilene hjemme.
Da er det verre for folk i de store byene som ikke har egne parkeringsplasser, for disse må altså finne offentlige ladere for å få fylt opp batteriet.
Men slik er det ikke, og NAF sier at det er spesielt ute i distriktene at andelen elbil-skeptikere er stor. Her svarer nær 1 av 5, nærmere bestemt 18 prosent, at deres neste bil absolutt ikke blir en elbil.
Sødal mener at regjeringen har en stor utfordring med å overbevise den siste gruppen av elbilskeptikere.
‒ Stortingets mål er at alle nye biler skal være nullutslippsbiler innen utgangen av 2025. Det kan være vanskelig å overbevise den siste tidelen av befolkningen som fortsatt sier det er uaktuelt med elbil, sier han.
Grunnen til at Norge har blitt et globalt fyrtårn i overgangen til elbiler er incentiver, men disse vannes nå ut i et stort tempo av en avgiftsglad regjering.
‒ Det blir ikke lettere nå som avgiftene for å kjøpe både nye og brukte elbiler øker, samtidig som bompengene for elbiler øker, sier Sødal.
Regjeringen har banket gjennom to nye avgifter som typisk treffer elbilene som distriktene er ute etter, nemlig de med litt mer rekkevidde.
For dette er en moms på kjøpssummen over 500.000 kroner som ofte elbiler med lang rekkevidde overstiger, samt en ny vektavgift rettet mot alle nye biler. Sistnevnte treffer elbiler med lang rekkevidde spesielt hardt, ettersom de store batteripakkene gjør sitt til at slike i utgangspunktet veier langt mer enn andre biler.
Rådgiveren mener det viktigste regjeringen og SV bør gjøre i budsjettforhandlingene denne våren er å reversere den omstridte vektavgiften som ble innført fra nyttår.
‒ Vektavgiften treffer de tunge bilene hardest, og det er gjerne de bilene med litt størrelse og god lastekapasitet som passer bra for folk i distriktene, påpeker han.
Slik svarte folket i 2017, 2019, 2021 og i 2023:
Les også:
