I 1914 var det store ting på gang i MC-universet. En
amerikansk produsent hadde nemlig på gang en ny MC som pushet grensen nesten
til ytterste, vel, det trodde de kanskje den gang. Uansett så klarte tohjuling å
bikke 100 km/t med grei margin, og Pope Model L ble målt til 110 km/t. Dermed var kappløpet om å ha den råeste motorsykkelen i gang.
Superior SS100 som den første bikket 100 mph ‒ 160 km/t. I 1949 hevet Vincent Black Lightning listen til 150 mph (240
km/t), og husk at vi faktisk snakker om en 72 år gammel MC her. Ja, utrolig. Men denne var så ekstrem at rekorden holdt seg i hele 35 år,
og først da Kawasaki lanserte den legendariske GPZ900R Ninja tilbake i 1984
(samme året som Honda VF1000R som også klarte 150 mph kom) ble grensa skjøvet
ytterligere. Ninja 900 klarte 151 mph (243 km/t) da den kom, og etter hvert ble
dette flyttet til 158 mph ‒ 254 km/t. Så tok det helt av. Suzuki lanserte en MC kalt Hayabusa i 1999,
og den bikket 300 km/t. De andre store produsentene mente at dette begynte å gå
helt av skaftet, og fryktet at kappløpet skulle ende skikkelig galt. Så de ble uoffisielt enige om å sette grensa på 300 km/t, og
den avtalen varte i 10 år. Da klarte ikke BMW å holde seg lenger, og presenterte
en ny supersykkel kalt S1000RR som bikket 300 km/t med 3 km/t.
til 202 mph (325 km/t), og siden har Kawasaki kommet med en ny og totalt spinnvill
Ninja som ufattelig nok passerer 400 km/t. Ninja H2R er en serieprodusert MC, men den skiller seg fra
de andre på et meget viktig punkt. Den er ikke gatelovlig, så det er heldigvis
ikke lov å rase av gårde på en åpen vei med denne villstyringen. H2R har dog en gatelovlig søster, og det er ikke småtterier H2
klarer heller. Denne har en toppfart på formidable 337 km/t, og overgår dermed
Ducatis Panigale R. Den italienske produsenten svarer nå med en ny superdoning, Superleggera V4 som skal produseres i 500 eksemplarer. Denne har de nå startet å produsere, og den aller første er også ferdigprodusert.
dermed byr Superleggera V4 på småsjuke 1,41 hk per kilo. Ja, selvsagt er også
dette rekord. Ducati har gitt den aerodynamiske vinger inspirert av Ducati
MotoGP fra 2016, noe som garanterer et marktrykk på 50 kilo ved 270 km/t – 20
mer enn de som er på Panigale V4 MY20 og V4 R. De har selvsagt forbedret alt det andre også, som for
eksempel bremser, clutch og dempere, og gitt den tre kjøremoduser som skal
sørge for alskens fart og moro. Bare for å understreke hva denne sykkelen er
bygd for, er disse tre kalt Race A, Race B og Sport. Og ja, det er selvsagt andre kjøremoduser også, mer eksakt fem til. Så hva er resultatet av alt dette? Jo, testfører Alessandro Valia har luftet den rundt
Mugello-banen i Italia for å sjekke dette, da med et racingsett og mønsterløse
banedekk. Resultatet ble uansett en helt vill runde på 1:52,45 minutt. For å sette dette i perspektiv var den raskeste rundetiden i
MotoGP-runden som ble kjørt på den banen i fjor under fem sekunder raskere, og
da snakker vi altså om klodens raskeste motorsykler spesialtilpasset
banekjøring. Ducati er alt annet enn beskjedne, og sier like godt at dette er et mesterstykke fra Italia. Så var er toppfarten? Ducati har foreløpig ikke sagt noe om den, men i en av de
offisielle videoene som merket har publisert rundt det nye toppmodellen viser at
den iallfall klarer 307 km/t. Så nei, de befant de seg ikke på grensen tilbake i 1914. Ikke i nærheten. Her kan du selv sjekke når Ducati Superleggera V4 når 307
km/t: Les også:
- Samtlige elbiler overgikk oppgitt rekkevidde
- Nok en gang blandes Rolls-Royce-kortene
- 125 år siden det første billøpet