Det går opp og ned her i livet. Det opplevde Porsche på slutten av 1980-tallet og begynnelsen av 90-tallet, og i 1991 var salget halvert på bare fem år. De måtte finne på noe.
De kom opp med en slags rimeligere variant av 911, Boxer, og de mørke skyene forsvant ‒ for en stund.
-->
Men også dette var en 2-dørs liten bil, noe som ikke akkurat var i tråd med det som skjedde i verden ‒ en befolkningseksplosjon. Så i takt at vi rundet 6 milliarder mennesker på kloden steg etterspørselen etter større biler, og populariteten knyttet til 2-dørs små biler falt. Det var dårlig nytt for Porsche.
De gikk nok en gang i tenkeboksen, og la merke til en ny trend som var i ferd med å få momentum ‒ disse større bilene kalt SUV. Så hvorfor ikke lage en sportslig slik?
Porsche er som kjent eid av Volkswagen-gruppen, og i den befinner merkene Volkswagen og Audi også seg. Så sportsbilmerket ble enig med Volkswagen om å utvikle en SUV-modell sammen, og resultatet ble presentert i 2002 ‒ Porsche Cayenne og Volkswagen Touareg.
Tre år senere kunne Audi vise fram sin versjon av samarbeidet, den store SUV-modellen Q7.
Grunnet samarbeidet med Volkswagen ble ikke Cayenne, modellen som reddet Porsche, utviklet som de andre modellene i Weissach, men det skjedde i all hovedsak i Hemmingen.
Med sin befolkning på 8.000 ligger denne byen halvveis mellom Weissach Development Centre, etablert i 1971, og hovedkvarteret i Zuffenhausen.
Hemmingen huset også et 3.800 kvadratmeter stort datamonteringsanlegg, men i 1997 flyttet et nytt team inn der. Det besto av 260 ingeniører fra Porsche og 40 fra Volkswagen, og sammen skulle de komme opp med noe helt nytt.
Det gjaldt med andre ord å holde ting hemmelig.
Så det var ikke noen firmaskilt som indikerte hvem som jobbet der, og det vrimlet heller ikke av Porsche-biler på parkeringsplassen. Den daværende lederen av produktlinjen, Klaus-Gerhard Wolpert, hadde instruert ingeniørene sine om å kjøre konkurrentenes SUV-er. Slik skulle de få en av oppgaven som ventet.
De som kjørte en Porsche kunne parkere den i en lukket garasje ved siden av – skjult for nysgjerrige øyne, sammen med prototypene til prosjektet med kodenavnet Colorado. Prototypen som ble til Cayenne.
Speilvinduer og strenge inngangskontroller
Bygningen med tre etasjer var like godt sikret som den var ubestemmelig. Kontorvinduene var ikke mulig å se inn gjennom, mens hele eiendommen var omgitt av et gjerde. Oppmerksomme sikkerhetsvakter registrerte hver besøkende, som deretter måtte møtes av sin Porsche-kontakt.
Ingen fikk heller utforske Hemmingen-området uten tilsyn.
Det var tross alt stedet for to banebrytende innovasjoner som ble utviklet under strengeste konfidensialitet ‒ den første SUV-modellen fra Porsche samt et helt nytt arbeidssystem kjent som produktlinjeprinsippet.
Den banebrytende produktlinjen
Oppgaven var like enkel som den var vanskelig. De skulle utvikle en ekte Porsche som kunne håndtere terrenget like godt som veien. Og de skulle gjøre det på en helt ny måte.
Produktlinjen styrer alt rundt en bil – fra konsept, utvikling, produksjon, salg og produksjonsstøtte til slutten av produksjonen.
Det nye med en slik tilnærming er at hver produktlinje opererer som et selskap i et selskap, og slik skal man sikre høyest mulig kvalitet i alle leddene. Hver enkelt rapporterer direkte til lederen av hovedstyret.
‒ Cayenne-produktlinjen ble drevet som et selskap i seg selv, sier Wolpert.
‒ Jeg hadde hele budsjettet og ansvaret, og min eneste sjef på den tiden var Wendelin Wiedeking (tidligere Porsche-sjef).
De slo to fluer i en smekk. Løsningen var både effektivt og fleksibelt, og systemet ble raskt kopiert andre steder. Produktlinjeprinsippet ble introdusert for sportsbilmodellene Carrera og Boxster i mai 1999.
Hemmelige Hemmingen
Hemmingen var altså et svært så hemmelig sted på slutten av 1990-tallet.
Verkstedene ble satt opp i første etasje i Hemmingen-hallene. Og pragmatisme sto helt klart på dagsordenen, noe tidligere verkstedleder Karlheinz Bolz husker godt.
‒ For å sette opp ting mellom pilarene og plattformene kuttet vi ut papirkjøretøyer og flyttet dem fram og tilbake til vi hadde en gjennomførbar løsning.
I de to øverste etasjene satte produktlinjedirektør Wolpert opp kontorer med åpen planløsning.
‒ Det var der vi hadde det vi kalte markedsplassene. Jeg tillot ikke folket mitt å bruke sine egne skrivere; det var bare én enhet satt opp for alle på den respektive markedsplassen. Dette betydde at kollegene automatisk møttes med jevne mellomrom. Det fremmet et godt arbeidsmiljø.
Mobile arbeidsplasser var også på plass allerede den gang i Hemmingen, for å tilby ideelle arbeidsforhold for kolleger som midlertidig ble sendt dit fra Volkswagen.
Sterk i tvilen
‒ Den eksklusive beliggenheten i Hemmingen gjorde at teamet knyttet enda mer bånd enn de ville gjort for eksempel i Weissach, som allerede var ganske stort på den tiden, sier Wolpert.
‒ Det styrket Cayenne-teamet som kjempet mot skeptikerne i selskapets egne rekker, legger han til.
Tilbake på den tiden var det ikke mye støtte blant Porsche-folket for en SUV, og innad i Porsche var det mange som var kritiske til selskapets strategiske beslutning, minnes Wolpert. De kjempet altså både med hemmelighold og fordommer.
Men en plass går grensen når det kommer til hemmelighold, og for bilmerker blir det på et tidspunkt tilnærmet umulig å holde bilene hemmelige ‒ for de må testes ute på vanlige veier.
De sterkt kamuflerte prototypene til «Colorado»-prosjektet forlot Hemmingen for verdensomspennende utholdenhetstester ‒ slik som denne i Sverige.
Etter hvert begynte holdningene rundt en SUV-modell å endre seg, og det skulle vise seg at det aldri var noen grunn til å tvile på denne bilen.
Cayenne ble en banebrytende suksess, og er nå en veldig viktig del av Porsche-modellfamilien. Ja, kanskje uunnværlig.
Nytt «hemmelig» prosjekt
Fordelene med den autonome måten å jobbe på i Hemmingen-området har også for lengst slått rot i hele selskapet.
‒ Vi var godt før vår tid, sier Oliver Laqua, som ble med i teamet som en ung konseptingeniør i 1998 og som i dag fungerer som den overordnede bilprosjektlederen for Cayenne.
‒ Alle moderne nystartede bedrifter med sine flate hierarkier og store prosjektrom – vi hadde det tilbake i 1998.
I dag er Hemmingen-lokasjonen igjen stedet for et banebrytende prosjekt for Porsche. For rundt 700 ansatte i Macan-produktlinjen utvikler for tiden merkets første helelektriske SUV der.
Cayenne-teamet flyttet til Weissach Development Center i 2019, og året etter rundet Cayenne en voldsom milepæl ‒ bil nummer 1 million ble produsert.
Den hemmelige SUV-modellen blåste en gang for alle bort de tunge skyene på Porsche-himmelen, og nå er SUV så sturen at selv tradisjonelle Ferrari holder på å utvikle en slik bil.
Og ja, det prosjektet er selvsagt hemmelig, det og.
Les også:
