Om du vil vite hva framtiden bringer kan du bare sjekke ut forskningsbilene til Mercedes. En slik ble vist fram for eksakt 30 år siden, og det tok mange år før teknologien fant veien til vanlige biler.
Om vi skal være virkelig pirkete var verdens første bil også en forskningsbil. Tilbake i 1885 visste ingen hva den mobile framtiden ville bringe, men den visjonen sørget Carl Benz for å belyse med sin Patent Motor Car vist fram i 1886.
Siden har kanskje spesielt Mercedes kommet med sine forskningsbiler med ganske jevne mellomrom, og en slik viste de også fram i fjor. Denne er dog mer en framtidsvisjon enn en forskningsbil.
Noen klarer kanskje å tolke navnet Vision Avtr, for her samarbeidet like godt Mercedes med de som står bak den Oscar-vinnende filmen Avatar. Bilen var nærmest som tatt ut av filmen som finner sted i 2154, og meningen var å vise en helt ny form for kommunikasjon og interaktivitet mellom mennesker, maskiner og naturen ‒ akkurat slik som Avatar-verden.
Men navnet var mer komplisert enn som så. Avtr var også en forkortelse for avansert transport, og bilen kunne blant annet vise til biometriske flapser som kommuniserte og knyttet føreren med den utvendige verden ved å gi forskjellige signaler.
Akkurat dette kan vi nok ikke forvente oss om noen år.
Men den forskningsbilen som Mercedes viste fram i januar 1991 var myntet på nærmere framtid, og publikum på spesialutstilling kalt North American International Auto Show (NAIAS) i Detroit kunne rett og slett sjekke ut framtidige løsninger.
Mercedes-Benz F 100 var resultatet av grundig forskning, og ingeniørene traff blink på flere viktig ting som siden fant veien inn i masseproduksjon. Dette inkluderer både passiv og aktiv sikkerhet, praktisk betjening og utnyttelse av plassen.
Hvor praktisk og smart forskerne tenkte viser flere ting som bilen kunne by på:
Betjene telefonen med knapper på rattet ‒ implementert i 1998 i S-klasse (220-modellserien)
Gassutladningslykter ‒ introdusert i 1995 som xenonlykter i E-klasse (210-modellserien)
Telefonbasert stemmegjenkjenning ‒ presentert i 1996 som Linguatronic i S-klassen (140-modellserien)
Elektronisk dekktrykkovervåkingssystem ‒ avduket i 1999 i CL luksuskupé (C 215)
Keyless-Go ‒ et chipkort i stedet for bilnøkler var ekstrautstyr for S-klasse (220-modellserien) i 1999
Regnsensor ‒ standard i 1996 i CL Coupé (C 140)
Sandwichgulv ‒ designprinsipp i A-klassen (W 168)
Sikkerhet og bekvemmelighet var to viktige stikkord for F 100, og Mercedes gransket like godt både ulykkesforskning og sosial forskning for å spå framtiden.
Et eksempel var at data viste at en personbil i gjennomsnitt kun hadde mellom 1,2 til 1,7 personer i hverdagstrafikken, noe som knapt nok har endret seg gjennom tiårene. Ifølge forskning fra tyske myndigheter i 2018 har personbiler på tyske veier i snitt 1,46 passasjerer på alle sine turer.
Men en som alltid er på plass er føreren, og F 100 fokuserte dermed på å gjøre denne tryggest mulig. De designet like godt bilen med et sentrert forsete.
Videre løste Mercedes dette blant annet med at deler av bilens gulv og tak åpnet seg sammen med nye dørløsninger. Disse åpnet seg på en måte framover, og bak var det skyvedører. Alt for å gjøre de på innsiden sikrere når de skulle inn og ut.
Baksetene ble justert bort fra midten slik at avstanden til instrumentpanelet økte, og de polstret også hjulbueseksjonene ekstra.
En annen nyhet var skyvedørene bak, hvor det var svært så enkelt å komme seg ut og inn ettersom bilen manglet B-stolper. En annen praktisk funksjon som var godt foran sin tid var at alle fire dørene kun nærmet seg lukket stilling før servomotorer tok over og lukket dørene helt.
F 100 kunne også by på nettverk, som jo er blitt voldsomt populært i dag. En sentral skjerm bak rattet ga informasjon etter prioriteringer innenfor førerens synsfelt, akkurat som moderne biler nå gjør ved å veksle for eksempel mellom hastighet og navigasjon.
De mange elektronikkomponentene åpnet for ting som avstandskontroll (lansert med S-klasse som Distronic i 1998), aktiv blindsoneassistent (2007) og bak-kamera (2005 S-klasse), og dette ga både data og bilder slik at turen skulle bli tryggere.
Ja, selv automatisk kjørefelt var mulig allerede for tre tiår siden. Ytterligere utstyr inkluderte en mobil faksmaskin(!) og en datamaskin. Solcellepaneler dekte to kvadratmeter av takflaten og genererte opptil 100 watt effekt for strømforsyningen.
Gassutladningslyktene var også en liten sensasjon, og åpnet opp for langt bedre lys av veien og omgivelsene. Teknologien ble senere introdusert i serieproduksjon som xenonlykter.
Baklyktene var gjennomsiktige prisme-stenger, noe som gjorde at de kunne aktiveres av en sentral lyskilde. Avhengig av funksjonene lyste de opp i «riktig» farge.
Bak var det også en smart visker. Denne var skjult under takspoileren når den ikke var i bruk, og sveipet ikke bare bakruten ‒ men også baklyktene. Foran kom de opp med en visker som nesten klarte å dekke hele frontruten, og jaggu hadde den ikke en sensor som gjorde at den startet automatisk når himmelen slapp sine tårer.
Den gang var det vanlig med bakhjulsdrift, iallfall for Mercedes, men F 100 brøytet vei for forhjulsdrift. Den første serieproduserte bilen fra stjernemerket med forhjulsdrift kom først i 1997, og da med A-klassen.
Hvor moderne F 100 var viser også motoren. Mercedes vurderte flere alternativer, og var faktisk innom hydrogen. Så allerede i 1991 fokuserte Mercedes på miljøvennlige alternativer.
Du lurer kanskje på hva F står for i F 100, Vel, forskning. Mercedes har siden lansert en rekke forskningsbiler med F i navnet, slik som F 200 Imagination (1996), F 300 Life Jet (1997), F 400 Carving (2002), F 500 Mind (2003), F 600 Hygenius (2005), F 700 (2007), F 800 Style (2010), F 125! (2011) og F 015 Luxury in Motion (2015).
Det finnes også mange andre forskningsbiler, slik som trehjulingen Patent Motor Car som ble registrert som et patent tilbake i 1886 og framtidsversjonen Avtr vist fram i fjor.
Og som vi nå vet er det alltid greit å sjekke hva slike forskningsbiler faktisk byr på, for her er det mulig å få en aldri så liten sniktitt inn i framtiden.
Men den blir nok ikke helt som i Avatar.
Les også:
