Det har etter hvert blitt ganske mange legendariske formel
1-førere, og blant de nyere finner vi navn som Michael Schumacher, Sebastian
Vettel og regjerende mester Lewis Hamilton.

Av andre ikoner kan vi nevne Ayrton Senna, Juan Manuel
Fangio, Alain Prost, Niki Lauda, Jim Clark, Jackie Stewart, Jack Brabham og
Mika Häkkinen.

Felles for disse er de alle ble verdensmester flere ganger, med Schumacher som den mestvinnende med sju titler.

Et annet navn som ofte nevnes blant disse ikonene er Sterling
Moss, briten som gjorde så mye for motorsporten at han ble tildelt tittelen sir.

Moss var som de andre ikonene et eksepsjonelt talent rattet,
og vant utrolige 222 løp gjennom sin karriere. Ja, ganske så imponerende.

Han var også en av de som tok den berømte Silver Arrow til
nye høyder på 1950-tallet.

Mercedes’ første Silver Arrow ble født i 1934, og det var
litt av en tilfeldighet. Mercedes hadde en splitter ny modell klar for et grand
prix-løp på Nürburgring, men ifølge legenden veide bilen rett over 750 kilo da
den ble kontrollert rett før start. Krise!

For å få den godkjent sies det at mekanikerne slipte vekk lakken, og kom på den måten under vektgrensen. Bilens stilte dermed på startstreken uten lakk, og altså i et sølvglinsende karosseri. Den så på mange måter ut som en sølvpil.

Etter krigen gikk tyske Mercedes litt stille i dørene, men i
1954 var de endelig klar for formel 1.

De satset frisk på en ny Silver Arrow, og selv om Fangio
rattet bilen inn til to VM-titler på rad nøyde Mercedes seg med det og forsvant
fra formel 1. De ville heller satse på annen motorsport.

Et av de største enkeltløpene i 1955 var utvilsomt det italienske
løpet kalt Mille Miglia, som kun var vunnet av italienske biler etter krigen.

Men Mercedes hadde to ess i ermet i 1955. Silver Arrow ‒ og
Sterling Moss.

Klokke 7:22 1. mai spant Moss i gang sin Mercedes-Benz 300
SLR (W 196 S), og han slapp knapt gassen før han passert mållinjen etter 10
timer, 7 minutter og 48 sekunder. Det var nemlig så lang tid han brukte på de
1.600 kilometere mellom Roma og Brecia. Ja, det var andre tider før.

Ingen av de 520(!) konkurrentene hadde noen muligheter til å matche Moss, som holdt en snittfart på ufattelig 157,6 km/t. Husk at dette var i 1955, hvor verken bilene eller veiene kan sammenlignes med det som er i dag.

I ettertid har Moss erkjent at løpet var tilnærmet perfekt,
og verken før eller siden var det noen som klarte å matche tiden.

‒ Det var helt klart min største seier, har Moss uttalt.

‒ Ingen andre biler i verden ville gitt oss muligheten til å
gjennomføre løpet med den enorme hastigheten.

Han var åpenbart nervøs før løpet, og ba også kartleser Denis
Jenkinson til å notere ned ruta på en papirrulle. Her skulle det virkelig gå unna.

Moss var kjent for å gi alt, og forlangte også at alle i
teamet rundt han gjorde hva de kunne for at bilen skulle være mest mulig
perfekt.

‒ I dag er det løp, og i dag skal jeg risikere livet, sa han
at han tenkte foran hvert eneste løp.

Han kunne kjøre andre biler enn den svært så imponerende Mercedes-Benz
300 SLR også. Faktisk kjørte Moss 84 forskjellige biler gjennom karrieren, og
vant 222 av de 495 løpene han stilte opp i. Og da er det greit å huske at
racerbilene på den tiden oftere brøt sammen enn de kom seg til mål, så en slik
vinnerprosent som det Moss oppnådde er litt av en prestasjon.

Briten var aktiv i formel 1 fra 1951 til 1961, og noterte
seg for 16 seire (deriblant Sveriges Grand Prix i Kristianstad).

Men dessverre for han ville det seg aldri helt i formel 1,
og han måtte ta til takke med fire 2. plasser og tre 3. plasser i VM-sammendraget
gjennom karrieren.

Dermed er han også kjent som den aller beste føreren som
aldri ble verdensmester, og det er jo en ære det og.

Sir Sterling Moss døde 12. april, 90 år gammel.  

Les også:

• Karma viser selvkjørende helelektrisk varebil
• «Ukjent» modell ble årets bil i verden
• Sportsbilen med noen spesielt under panseret