Drømmen om en automobil, å være automatisk mobil, har nesten vært her like lenge som hjulet selv. Men det var ikke før franske Nicolas-Joseph Cugnot kom med sin oppfinnelse at den fikk fart på seg.

Allerede i 1769 bygde Cugnot, en fransk militærkaptein, en dampdrevet vogn med tre hjul og en diger dampkjele foran. Målet var en automobil som kunne frakte kanoner.

Mest sannsynlig sto han også bak verdens første bilulykke, for i 1771 krasjet den andre prototypen i Paris.

Damp fungerte til å drive tog, men for biler var det lite funksjonelt.

Derfor måtte vi vente helt til forbrenningsmotorene kom før de moderne automobilene kom.

Men ideen var tent, og mange begynte å eksperimentere.

Den første forbrenningsmotoren ble også laget i Frankrike, mer bestemt i 1807 av brødrene Nicéphore og Claude Niépce. Men denne fant veien inn i en båt og ikke en bil.

På samme tid kom sveitseren François Isaac de Rivaz opp med sin forbrenningsmotor, og denne fant veien inn i et kjøretøy. Men ingen av disse var slike moderne forbrenningsmotoren som vi kjenner i bilene.

Stadig flere begynte å forske på forbrenningsmotor, inkludert Gottlieb Daimler, Wilhelm Maybach og Karl Benz ‒ tre svært sentrale personer for det som skulle bli Daimler AG.

Benz fikk patent på sin motor i 1879, noe som skulle vise seg å bli avgjørende for kappløpet om automobilene.

Benz fikk patent på sin Motorwagen i 1886, en 3-hjulet bil. Siden ballet det på seg, og Benz & Cie som selskapet het kunne i 1894 presentere det som ble verdens første «masseproduserte» bil, en Benz Motor Velocipede.

Denne hadde også en såkalt dobbelpivot styring, noe som løste problemet med å styre firehjulskjøretøy.

Bare rundt 100 kilometer unna Benz forsøket Gottlieb Daimler å sette sammen verdens første bil. Han rakk det akkurat ikke, men trøsten for Daimler er at han faktisk lagde verdens første bil med fire hjul.

Daimler og makker og forretningspartner Maybach tenkte på mer enn biler. Allerede i 1885 kunne de presentere verdens første motorsykkel, Reitwagen, og året etter både en motorisert bil og båt. Daimler drømte også om å lage fly, men så langt kom han aldri.

Duoen opprettet deretter Daimler Motoren Gesellschaft (DMG) i 1890, og ble dermed en konkurrent til Benz & Cie.

Det var også DMG som kom opp med den første bilen som het Mercedes, og det navnet dukket opp fra en helt annen plass.

På Wikipedia står det at Emil Jellinek var en velstående automobil-entreprenør som også var generalkonsul for det østerriksk-ungarske monarkiet.

I 1896 ble han kjent med Daimler og Maybach, og bestilte sin første bil fra DMG. Den var åpenbart så godt laget at han bestemte seg for at han ville selge dissene bilene.

Jellinek mente at det ville være smart å bruke motorsporten som en plattform for å vise bilene fram, for på denne tiden var lange racerbilløp fra by til by begynt å bli populære. Men det var Daimler og Maybach skeptiske til.

De hadde nemlig opplevd at ingeniøren Wilhelm Bauer kjørte seg i hjel under et løp i 1900.

Men Jellinek klarte å overtale duoen, og dermed laget DMG en liten serie med racerbiler. Navnet fikk selgeren selv bestemme, for dette var jo tross alt hans idé. Ettersom han tidligere hadde kalt et racerbil-team for Mercedes, gikk han like godt for det.

Og ja, det navnet lå i familien. Det var nemlig datterens navn.

Bilene til Daimler og Maybach var kanskje overaskende konkurransedyktige i racerbilløpene, for de gikk til topps en rekke ganger.

Daimler og Maybach var da også så fornøyd med både bilene og navnet, at de i 1902 registrerte Mercedes som et eget varemerke. Litt senere samme år ble navnet også lovlig beskyttet.

Men så dukket det mørke skyer opp i horisonten både for Benz og Daimler. Svært så mørke.

I 1914 brøt nemlig 1. verdenskrig ut, og denne varte helt til 1918. Det endte med tysk tap og oppløsning av det tyske riket, og svært så vanskelige etterkrigsår for tyskerne.

Det gikk hardt utover begge de to bilprodusentene, noe salgstall fra 1923 viser. Det året solgte de to under 3.000 biler ‒ totalt. Begge sto i akutt fare for å forsvinne, og noe måtte gjøres.

Og hvorfor ikke slå sammen selskapene til to av bilens gudfedre?

En forverring av den tyske krisen satte fart på samtalene mellom merkene, og under sommeren 1926 slo de to selskapene formelt seg sammen.

Det nye selskapet fikk navnet Daimler-Benz, mens bilene skulle komme under merket Mercedes.

Daimler-Benz levde helt til 1998, men da ble selskapet navnet om til DaimlerChrysler etter at Daimler-Benz og Chrysler-gruppen fusjonerte.

Det ekteskapet varte til 2007 da gruppen solgte unna Chrysler, og dermed oppsto Daimler AG som vi kjenner i dag.

Men nå er også dette navnet historie, for 1. februar ble konsernet endret til Mercedes-Benz Group AG.

‒ Å omdøpe det til Mercedes-Benz Group AG understreker vårt fornyede strategiske fokus, sier Ola Källenius, styreleder i Mercedes-Benz Group.

‒ Ved å gjøre det ønsker vi å gjøre det klart hvor vi ser kjernen i selskapet vårt – å bygge de mest ettertraktede bilene i verden. Mercedes-stjernen har alltid vært et løfte for framtiden: Å endre nåtiden for å gjøre den bedre. Vi ønsker å fortsette denne arven fra våre grunnleggere ved å ta ledelsen innen elektrisk mobilitet og programvare for kjøretøy.

Også Daimler Mobility AG er historie. Under navnet Mercedes-Benz Mobility AG skal dette selskapet tilby mobilitetstjenester for person- og varebiler innenfor områdene finansiering, leasing og forsikring.

Men Daimler-navnet forsvinner ikke helt.

I desember ble Daimler Truck Holding AG lansert som et uavhengig selskap på Frankfurt-børsen, og dette selskapet består av en rekke lastebil-merker i tillegg til de fra Mercedes selv.

Den nye Mercedes-gruppen skal nå fokusere på personbiler fra Mercedes-Benz, Mercedes-AMG, Mercedes-Maybach og Mercedes-EQ i tillegg til varebiler.

Gjennom Mercedes-Benz eier de også 50 prosent av Smart, mens den andre halvparten av bybil-merket som snart kommer med en ny elbil eies av Volvos kinesiske eiere Geely.

Les også: