Bugatti har en ganske unik historie. Det hele startet med Ettore Bugattis drøm om å lage raske biler i 1909, men timingen er som kjent alt.
Den var dårlig, for 1. verdenskrig lurte i horisonten, men etter denne var over kjørte Bugatti på med full gass. Så dukket den 2. verdenskrigen opp.
Og med alle utfordringene som fulgte og Ettores død i 1947 (sønnen Jean døde allerede i 1939) tok eventyret slutt, og i begynnelsen av 1950-årene forsvant det franske merket helt.
Men Ettore og Jean hadde lagt en imponerende arv bak seg, og den glemte aldri italienske Romano Artioli. Han ble rik på å selge imponerende biler med Ferrari-merket, men klarte aldri å riste av seg Bugatti-tanken.
Så han sikret seg rettighetene, knallet på og bygde seg en helt ny fabrikk i Italia og gjenopplivet merket i 1987. Det resulterte i den viktigste modellen for dagens Bugatti, nemlig EB110 ‒ lansert på 110-årsdagen til Ettore Bugatti.
Men også her var timingen dårlig, for på 1990-tallet var det økonomiske nedgangstider i Europa, og drømmen gikk i tusen knas. Artioli slo Bugatti konkurs i 1995.
Noen år senere, i 1998, satt Volkswagen-sjef Ferdinand Piëch, barnebarn av selveste Ferdinand Porsche, og Karl-Heinz Neumann, sjef for drivlinje-satstingen i den tyske gruppen, på et lyntog i Japan.
De diskuterte en helt vill idé om en W18-motor, og lurte på om det var mulig. Og er man sønnen av sønnen til Porsches grunnlegger så finner man løsninger, og Piëch foreslo at de like godt kjøpte opp Bentley og Rolls-Royce.
Men det rakk de ikke, for BMW-gruppen kom de i forkjøpet, og den ville drømmen var i ferd med å visne hen. Men så slo tilfeldighetene inn ‒ for fullt.
Under en ferie i Mallorca ville sønnen absolutt ha en miniatyrmodell i en butikk, og Piëch studerte den imponerende bilen. Det var en Bugatti Type 57 SC Atlantic, en svært flott bil som Jean Bugatti designet på 1930-tallet. Det ble kun laget fire Atlantic-versjoner av Type 57, og bilene er i dag regnet som noen av de mest verdifulle som finnes.
Piëch kastet seg rundt, sikret rettighetene til Bugatti og startet jobben med å lage en superbil som kunne huse en voldsom motor med 18 sylindre.
Det var Italdesign som sto for designet, og Neumann måtte til slutt innse at W18-motoren ble for mye. Erstatningen var ikke så ille, en 8-liters W16.
Året før sluttresultatet ble presentert, i 2004, ble Achim Anscheidt ansatt som design-direktør.
Bilen var Bugatti Veyron, og siden har utrolig nok Bugatti kun kommet med en ny basismodell som alle de nye spesialmodellene er basert på ‒ Bugatti Chiron. Og som det så fint heter ‒ resten er historie.
Vi vet du har lyst til å se Type 57 Atlantic, så her er den sammen med nytolkningen La Voiture Noire – verdens dyreste nybil til godt over 100 millioner kroner. Og ja, vi har også felt inn Anscheidt i bildet, for det fortjener han utvilsomt.
Anscheidt har altså opplevd alle disse bilene, men skulle egentlig vært pensjonist nå som Bugatti tar det elektriske steget sammen med Rimac. Volkswagen-gruppen har inngått et partnerskap med det imponerende kroatiske elbilmerket, og i framtiden skal det dukke opp Bugatti Rimac-biler.
Design-direktøren var klar for pensjonisttilværelsen da alt dette skjedde.
Men:
‒ Siden jeg begynte i rollen min i Bugatti for et par år siden, var det åpenbart at Achim var en avgjørende brikke i etableringen av neste generasjon Bugatti hypersportsbiler, så jeg oppmuntret ham oppriktig i 2021 til å bli hos Bugatti i ytterligere tre år før han gikk av med pensjon, sier Mate Rimac, administrerende direktør i Bugatti Rimac.
‒ Ikke bare har han med stor suksess med å lede den stilistiske utviklingen til en produsent kjent for noen av de vakreste bilene i verden, men han har også utviklet merket til en ekte billuksus-pioner. Hans oppmerksomhet på detaljer og dedikasjon til perfeksjon strekker seg til nesten alle deler av Bugatti i dag ‒ den visuelle kvalitetsoppfatningen, den påfølgende materialfilosofien, vår kommunikasjon med våre kunder og alt annet imellom. Han har sørget for at hver interaksjon en person har med merkevaren vår er uforlignelig av design.
Direktøren lot seg overtale, men nå er det altså slutt.
‒ Da jeg først ankom Bugatti, ble jeg inspirert til å gjøre de berømte Bugatti-beskytterne fra fortiden stolte – spesielt Ettore Bugatti og sønnen hans Jean, men også Romano Artioli og spesielt Ferdinand Piëch. Jean var en så visjonær innen stildesign, og at livet hans dessverre ble forkortet fungerte som katalysatoren for meg til å utvikle merket i hans stilistiske visjon. Jeg ønsket å utvikle dagens Bugatti til en kronjuvel av merkevareoppfatning og unik fortreffelighet i bilindustrien, sier Anscheidt.
‒ Veyron, Chiron og etterfølgeren til Chiron deler alle denne ene tingen ‒ de er ikke racerbiler for veien, de er toppen av Grand Tourisme-utviklingen, de er en spennende blanding av en kvikk Type 35, luksusen til Type 41 Royale og den uforlignelige elegansen til Type 57 SC Atlantic.
Nå er det ikke helt slutt for den viktige Bugatti-medarbeideren, for han blir en rådgiver til Mate Rimac. Og det er nok ikke dumt for merket som tar ekstra godt vare på arven.
Fortsatt bærer Bugatti-bilene en hestesko-grill som en identitet, og den er også ivaretatt gjennom duotone-splitten ‒ brukt så effektivt av Jean Bugatti på hans Type 57-biler.
Den såkalte «Bugatti-linjen» gjør at bilene er umiddelbar gjenkjennelig fra siden, og det er også en viktig senterlinje fra hesteskoen og helt bak ‒ en subtil hyllest til finnen i full lengde som stammer fra den berømte naglelinjen til Type 57 SC Atlantic.
Men det viktigste er at formen som altså skal være et kunstverk på fire hjul også fungerer på banen, og designdirektøren har fulgt et prinsipp som sier «Form Follows Performance».
Og ikke minst det som Bugatti en gang så berømt sa ‒ «ingenting er for vakkert».
At dagens Bugatti har fulgt disse ordene skal du få se under, for vi må selvsagt hylle den utgående designsjefen med et tilbakeblikk på disse imponerende bilene.
Frank Heyl, som har vært Anscheidts assistent, overtar rollen som direktør for designet, så ikke forvent drastiske endringer når supermerket viser fram arvtakeren til Chiron til neste år. Den bilen er planlagt lansert i 2026.
Les også:
