Bilindustrien har de siste årene blitt stadig mer digital. Store skjermer, berøringsflater og programvare styrer nå det meste i moderne biler. Men Bugatti velger en helt annen tilnærming i sin nye hyperbil Tourbillon. Her er instrumentpanelet ikke bare et display – det er et mekanisk kunstverk laget med teknikker fra eksklusiv klokkeproduksjon.

Navnet Tourbillon er heller ikke tilfeldig. Det stammer fra en avansert mekanisme i luksusklokker som ble utviklet allerede på begynnelsen av 1800-tallet for å øke presisjonen i urverk. Bugatti bruker begrepet som et symbol på tidløs mekanikk – og ønsket om å lage komponenter som skal vare i generasjoner.

Instrumentpanelet er utviklet sammen med sveitsiske Concepto, en produsent kjent fra haute horlogerie – det øverste nivået innen klokkehåndverk. Over 650 enkeltkomponenter er montert for hånd, med materialer og finish som normalt forbindes med eksklusive armbåndsur. Målet har vært å lage et instrumentpanel som ikke blir utdatert slik digitale skjermer ofte gjør.

Samtidig måtte tradisjonelt urmakerhåndverk kombineres med moderne bilteknologi. Elektronikk, lys og informasjonssystemer skulle integreres uten at det mekaniske uttrykket gikk tapt. Det krevde nye produksjonsmetoder, spesialverktøy og løsninger som ikke tidligere har vært brukt i bilindustrien.

Resultatet er et instrumentpanel som Bugatti selv omtaler som «et mesterverk i et mesterverk». Kundene kan velge ulike dekorfinish, materialer og detaljer – omtrent som når man spesialbestiller en eksklusiv klokke. Selv lager og friksjonsflater bruker ekte rubiner, ikke som pynt, men fordi materialet gir lavere slitasje.

Hele løsningen er også tett integrert i førermiljøet. Rattet har fast senter, slik at instrumentpanelet alltid er synlig uansett rattutslag. Det gir både bedre oversikt og understreker at dette er et sentralt element i bilens identitet.

Bugatti Tourbillon representerer på mange måter en motreaksjon mot digitaliseringen som preger resten av bilbransjen. Der mange produsenter satser på stadig større skjermer og mer programvare, forsøker Bugatti å skape noe varig – en bil som også om flere tiår skal fremstå som mekanisk fascinerende.

For norske bilkjøpere er dette naturligvis langt unna hverdagen, både prismessig og praktisk. Likevel viser slike prosjekter at bilglede fortsatt kan handle om håndverk, mekanikk og opplevelser – ikke bare rekkevidde, ladetid og programvareoppdateringer.

Og kanskje er det nettopp derfor slike biler fortsatt vekker interesse. Prosjekter som dette at viser at bilinteresse fortsatt handler om mer enn teknologi og elektrifisering. Selv i en stadig mer digital bilverden finnes det fortsatt plass til biler der mekanikk, design og ren kjøreglede står i sentrum.

Les også:  Bugatti og LEGO utvider samarbeidet med to nye sett
Les også:  Nå skal Bugatti tilby skreddersydde biler