Klimaanlegg, ofte forkortet AC, kom til bilene så langt tilbake som i 1940. På midten av 50-tallet kom rimeligere løsninger som førte til at AC for biler ble masseprodusert, og nå forventer vi at nye biler har moderne anlegg som kjøler oss ned på varme sommerdager.
Det er to ting som spiller inn når kupeen skal kjøles ned. Det ene er hvor store glassflater bilen har, og dermed hvor mange solstråler som faktisk når inn. Og den andre er det utvendige luftinntaket som fører frisk luft inn i systemet.
Normalt har biler en frontrute på rundt 0,7 kvadratmeter med en helling på rundt 30 grader, mens luften kommer inn via inntak under frontruten.
Bugatti-modellene har en frontrute på rundt 1,3 kvadratmeter med en hellig på kun 21,5 grader, i tillegg til at de fleste bilene også byr på store glasstak. Da blir det mye sol inn i cockpiten. Og de går over 250 km/t, noe som betyr at det blir en negativ luftstrøm.
Bugatti har altså et par utfordringer med AC, for som vi vet forventer de som bruker titalls millioner på en bil også en kjølig kupé.
Heldigvis har det franske merket en ekspert på laget.
Tyske Julia Lemke startet hos Bugatti i 2013, og har en doktorgrad innen ingeniøryrket. Hun har også studert historie, eid en Volkswagen Passat 1985 ‒ og er sjef for klimaanleggene til det franske merket.
‒ Chiron, Divo og til og med den ekstreme Chiron Pur Sport er enkle å kjøre i hverdagen, og byr ikke på noen utfordringer. Selv urutinerte førere kan håndtere en Bugatti umiddelbart etter at de hører ordet «kjør», sier Lemke.
Like enkelt er det ikke å bygge klimaanlegg for superbilene. Disse må fungere perfekt, både for Europa hvor bilistene liker 21-22 grader innvendig temperatur, og amerikanerne som liker det hakket kjøligere.
‒ For oss er det viktig å sikre at det raskt blir den valgte temperaturen. Men det må ikke forbindes med noen negative ting. Klimaanlegget fungerer best når ingen ikke legger merke til det. Vi må sørge for at det ikke blir trekk eller støy ‒ bare da føler de seg komfortabel, understreker hun.
Utfordringen er altså store glasspartier og biler som bikker 400 km/t som betyr en vanvittig luftstrøm.
For å motvirke alt dette har Chiron-modellene og Divo en kraftig AC-kompressor med en kjølekapasitet på opptil 10 kW og to AC-kondensatorer ‒ nok til å avkjøle en europeisk leilighet som måler cirka 80 kvadratmeter. Cirka 3 kilo kjølevæske i minuttet kan komprimeres fra et trykk på om lag 2 bar til et høyt trykk på opptil 30 bar.
I tillegg er kompressoren montert på motoren utsatt for veldig høye temperaturer på grunn av sin nærhet til eksosanlegget, så dette blir avkjølt av et annet sofistikert system.
‒ Ved første øyekast ser det ut til at klimaanlegget vårt fungerer som et vanlig system. Men det er en reell utfordring å harmonisere det svært komplekse systemet til en hypersportsbil som kommer i svært få eksemplarer, slik at det fungerer upåklagelig selv med maksimal hastighet og motorbelastning, sier Lemke.
Hun forsker og utvikler altså AC med hensyn til maksimal kjølekapasitet og effektivitet. Det skal blåse kjølig luft uten at noen merker det, og anlegget skal heller ikke bruke altfor mye energi når det jobber.
Ja, det høres komplisert ut. Og enklere blir det ikke når Lemke forklarer jobben.
‒ På grunn av den økte motorhastigheten i Chiron Pur Sport som er opp mot 6.900 r/min, er hovedfokuset på at klimaanleggskompressoren skal fungerer som en perifer motor. Dette er grunnen til at jeg tar del i mange testkjøringer, og kan dermed forsikre meg om at det fungerer under alle klimatiske forhold.
Ja, den godeste Julia har drømmejobben. «Her er en Bugatti Chiron, kjør rundt og still temperaturen. Og helst i alle tenkelige hastigheter». Hmmm.
For til tross for at en modell som Chiron kun settes sammen i 500 eksemplarer, må Bugatti forsikre seg om at alt er perfekt. Lemke fikk to biler til disposisjon da hun og teamet utviklet klimaanleggene til Chiron, og i tillegg til fysiske tester sjekket også Lemke luftstrømmen gjennom 3D-simuleringer, røyktepper og til og med ulltråder.
Resultatet er altså så perfekt at ingen legger merke til verken viften eller kaldluften som strømmer ut, og som er effektiv nok til å kjøle ned en leilighet på 80 kvadratmeter.
Det bør vel være godt nok selv de mest kravstore rikingene?
Les også:
