Italienske Maserati har en arv som hver og en av sportsbilmerkene sliter med å matche.
For allerede i 1914 grunnla brødrene Alfieri, Ettore og Ernesto Maserati selskapet som bærer deres etternavn, og merket har dermed for lengst rundet 100 år.
-->
I begynnelsen handlet det mest om deler, også til flyindustrien som begynte å blomstre under 1. verdenskrig.
Brødene var i tillegg involvert i byggingene av racerbilen for et historisk viktig merke, nemlig Diatto.
Dette merket ble grunnlagt i Torino så langt tilbake som i 1835, og da som produsent av hestevogner. Men de kastet seg rundt når automobilene var på vei til å presse hestekjerrene ut av veiene, og i 1905 hev de seg på bilbølgen.
Og de lot seg lokke av det nye som spredde seg som ild i tørt gress ‒ racerbiler.
Maserati-brødrene, anført av Alfieri, hjalp Diatto på dette feltet.
Men i 1926 fikk brødrene et problem. Diatto begynte å få økonomiske problemer, noe som til slutt førte til en konkurs i 1929. I et forsøk på å redde merket, skalerte de ned satstingen på motorsport.
Maserati-guttene bestemte seg for å satse selv, og Alfieri kunne stille på startstartstreken i det berømte Targa Florio-rallyet i 1926 bak rattet på en egen bil. Den het Tipo 26.
Det endte med en 8. plass i et løp hvor kun 12 av 26 biler kom seg til mål. Det året tok for øvrig Bugatti en trippelseier, og de to Diatto-bilene som startet fullførte aldri løpet. Det var kanskje et tegn i tiden?
Uansett, Maserati var i gang,
Etter 2. verdenskrig utvidet Maserati satstingen til også personbiler, og ikke overraskende var det fokus på sportslige biler og GT-utgaver.
Den aller første Grand Touring-bilen het A6 500 og gikk inn i produksjon i 1948, og det med et design som selveste Pinin Farina sto bak. Det betydde dog ikke at de skrotet motorsport-satstingen.
I 1957 gikk en av de mest berømte formel 1-førerne gjennom historien, argentinske Juan Manuel Fangio, helt til topps i VM ‒ og det bak rattet på en Maserati.
På 1960-tallet fikk Maserati mer luft i seilene, og kunne presentere både sin første Quattroporte (4-dørs) og den aller første Ghibli-modellen (navngitt etter en afrikansk vind).
På slutten av 1960-tallet ble Maserati kjøpt opp av Citroën, og det førte igjen til den meget berømte Maserati Bora som kom i 1971. Denne kunne by på en midtplassert motor, og designet av den kanskje aller mest berømte bildesigneren som har vært ‒ Giorgetto Giugiaro hos Italdesign.
Denne ga mersmak, og året etter, faktisk ganske så eksakt 50 år siden (9. mars 1972), kunne Maserati avduke nok en nakkeslenger.
Eller rett og slett en boomerang.
Det ble satt en rekke merkelapper på den spektakulære bilen, og Maserati maler følgende bilde av den:
«En drømmebil, en ekstrem, futuristisk, nesten irrasjonell, definitivt vakker modell som er i stand til å forbli innprentet i minnet til hver eneste fan».
Bilen, ja, kalt Maserati Boomerang, var selvsagt verket til Giorgetto Giugiaro, og de som fulgte veldig godt med hadde faktisk sett denne før 1972.
Aller første gang Maserati viste den fram var nemlig et rakt besøk på motormessen i Torino i 1971, og denne bilen jobbet Maserati videre med slik at de kunne presentere en fullt kjørbar og veigodkjent versjon i Sveits året etter.
Basen som Italdesign brukte, altså chassis og mekanikken, var en Maserati Bora, hvor hjertet var en 8-sylindret motor bak plassert i 90 grader og som var på 4.719 kubikk.
Denne kunne slippe løst 310 hestekrefter, og sendte den usedvanlige sportsbilen opp til nærmere 300 km/t. En uhørt toppfart i 1972.
Bilen hadde bakhjulsdriften og en 5-trinns girkasse.
Men som en ekte boomerang endte den opp på samme plass, og kom seg aldri ut til produksjon.
Maserati lagde kun dette ene eksemplaret av bilen som var en 2-seters sportskupé, men etterlot seg en stilistisk arv som levde videre.
Ikke bare i Giugiaros senere kreasjoner, men også i andre prosjekter, og som tjente som inspirasjon for forskjellige andre bilprodusenter i Europa og USA.
Sammen med biler som Lancia Stratos (1970) og ikke minst Lamborghini Countach (1971), flyttet Maserati Boomerang trenden fra mer runde sportsbiler på 1960-tallet til de spisse og mer kileformede sportsbilene på 70-tallet.
Boomerang var en sportsbil med dristige, klare linjer, som skulle formidle et bilde av penetrasjon, kraft og hastighet.
Modellen ble designet langs en horisontal linje som delte bilen i to, med skrånende frontrute og panoramasoltak.
De originale vinduene, spesielt på de to dørene, var ispedd en metallstripe. De uttrekkbare, firkantede frontlyktene gjorde at fronten skilte seg ut, noe også de horisontale lysene bak sørget for.
Bilen var ekstremt moderne med tanke på interiøret, hvor instrumentpanelet var innebygd i det eikeløse rattet og setene var plassert svært lavt.
Den unike Boomerang dukket opp i internasjonale konkurranser, bytte eiere og havnet på en rekke auksjoner og ble til og med brukt i reklamefilmer.
Bilen, som mange anser som et kunstverk, var revolusjonerende og påvirket helt klart biler som kom senere.
Den førte også til Maserati-tradisjonen med å skape unike bilkonsepter som også var pionerer innen teknologi og stil, noe som nå har resultert i den nye superbilen MC20, den nye SUV-modellen Grecale og den spesielle Nettuno-motoren som kan skilte med formel 1-teknologi.
Og at Maserati har tatt godt vare på arven er det ingen tvil om, for slik ser altså den oppsiktsvekkende Maserati MC20 ut:
Les også:
