Tallene viser at innkrevingen er fordelt på 53 prosjekter, og NAF advarer mot en stadig høyere bompengebelastning for folk flest.
Denne bom-galoppen startet med at bygging av nye veier skulle finansieres av bomprosjekter, men har smittet over til lokalpolitikere som ser bommene som en mulighet til å dra inn mer inntekter.
I dag har flere byer satt opp bommer som skal finansiere diverse prosjekter i byene, og resultatet finner vi i årsrapporten for bompengeselskapene publisert i september.
Der kommer det ifølge NAF fram at det nå er rekordmange bomstasjoner her i landet.
– I tillegg til alle prosjektene hvor det i dag kreves inn bompenger, skal det de neste årene åpne 11 nye prosjekter. Det er en utvikling som må snu, sier Ingunn Handagard, pressesjef i NAF.
Med en eksplosjon i antall bommer øker selvsagt også inntektene, og totalt viser tallene til NAF at bilistene betalte hele 14,7 milliarder kroner i bomringer, bomstasjoner og på ferger i 2023.
Det er rekordhøyt, og en solid økning fra 2022 da bilistene betalte inn 12,7 milliarder i bomavgifter.
– Utviklingen går mot at vi betaler stadig mer bompenger år for år, sier Handagard.
– Vi frykter at vi også de neste årene vil se at bompengeregninga for folk øker kraftig. Flere steder svekkes nå også rabatten som elbilister har hatt, og det blir enda vanskeligere for folk å få ned bompengekostnaden, påpeker hun.
Det er de som kjører i byene som flås mest, og 6 av 10 kroner som kreves inn betales nå av bilistene i ulike bomringer. De mange bomringene bidrar også til den kraftige økningen i antall bompengestasjoner, forklarer NAF.
– Flere byer etablerer bomringer både for å få ned trafikken og samtidig finansiere kollektivutbygginger, sykkelveier og veier, sier Handagard.
‒ Problemet er at jo mer man lykkes med det ene, jo mindre lykkes man med det andre.
Hun viser til at i Oslo har man utvidet perioden med innkreving med flere år, og i Tromsø sviktet inntektene til bypakken kort tid etter at innkrevingen startet i januar 2023.
– Det er åpenbart at byene som i dag har byvekstavtale eller bypakke trenger store bidrag fra staten om ikke bompengene skal vokse til himmels i årene fremover, sier Handagard.
‒ Vi har en klar forventing om at regjeringen vil bidra til dette både i kommende statsbudsjett og når avtalene med byene skal opp til forhandling.
Men ingen blir vel overrasket om tallene fortsetter å vokse, for selv i en dyrtid virker politikerne lite villig til å stanse det er som er en ekte bom-boom.
Les også:
