Det er ikke alltid så enkelt å være medlem i et stort bilkonsern som består av mange forskjellige merker. Folkemerket Volkswagen må for eksempel ta litt hensyn til de litt mer premiumbilene som lages av Audi, og de litt mer sportslige bilene laget av Porsche.

Likevel valgte Volkswagen i 2002 å ta steget ut blant de litt mer luksuriøse bilene, og det gjorde de med en helt ny modell som het Phaeton. Sedanen kunne skilte med komfort, høyteknologiske funksjoner og selvsagt kvalitet fra utsiden til innsiden.

De første Volkswagen-stegene inn i luksussegmentet var alt annet enn ustøe, og bilen banet da også vei for premiumbiler som Touareg og Arteon.

Men den tiden vi nå er inne i er skummel for mange av dagens modeller, for sjefene er nemlig svært så opptatt av elbiler at det kan gå hardt utover de andre modellene. Så da Phaeton skulle følges opp i 2016, hadde styret allerede blikket festet inn i framtiden ‒ den med elbiler.

Så de sa like godt; «godt jobbet, men nei takk», da arvtakeren med prosjektnavnet «Phaeton D2» nærmest sto klar i fabrikken i 2016.

Bilverden gikk ifølge Jozef Kaban, leder for Volkswagen Design, glipp av en veldig kapabel bil.

‒ Bilen har fortsatt et veldig attraktivt utseende og vakre proporsjoner, og den imponerer med sin høye kvalitet og generelle verdi.

Sammen med kollegene Marco Pavone, leder for eksteriørdesign, og Tomasz Bachorski, leder for interiørdesign, er Kaban nå ansvarlig for utformingen av framtidens Volkswagen-modeller.

Egenskaper som kvalitet og generell verdi, som altså preget Phaeton helt fra starten, spiller fortsatt en viktig rolle hos Volkswagen i dag.

Da Volkswagen skulle følge opp den opprinnelige Phaeton, som ble faset ut i 2016, hadde de fire forskjellige konsepter å velge mellom. Designet produsert av Pavone og Bachorski fikk et godkjennende nikk, og kunne by på sportslig og flate konturer samt et interiør med fokus på kvalitet.

Nærserieprototypen, basert på den modulære MLB-plattformen blant annet brukt av Audi A4 og Porsche Macan, ble satt sammen, før styret altså steppet inn. De hadde ikke tid til en slik bil, for nå skulle de handle om elbiler.

Uansett hvor flott og god den var.

Spoler vi 20 år tilbake finner vi altså starten Phaeton, en bil basert på ting som luksuriøse komfort, innovative drivsystemer og banebrytende finishkvalitet. Det betyr at den introduserte flere ting som senere fant veien til andre modeller, og var dermed en foregangsbil.

Dette skulle 2. generasjonen følge opp.

Bachorski, ja, han ansvarlig for interiøret, kan avsløre en imponerende detalj.

‒ Det faktum at Phaeton D2 var forut for sin tid kan i dag sees i funksjoner som den buede skjermen, som var planlagt for Phaeton-etterfølgeren og som var lansert på markedet i 2018 i Touaregs Innovision Cockpit.

Den originale

Tilbake på slutten av 1990-tallet var Volkswagen styrt av visjonære Ferdinand Piëch, barnebarnet til selveste Ferdinand Porsche. Piëch var blant annet ansvarlig for kjøpet av Bugatti i 1998, for han ville ha et bilmerke som han kunne sette en ny og voldsom motor inn i ‒ en W16.

Piëch ville også ta Volkswagen-merket inn i det litt mer luksuriøse markedet, og han mente at en premium sedan ville løfte merket opp en divisjon.

Så dermed så en 5,06 meter lang, 1,90 meter bred, 1,45 meter høy modell kalt Phaeton dagens lys.

Bilen skilte seg også ut med et flytende design med kuppelformede taklinjer, og det eneste som forstyrret helheten var de de runde baklyktene plassert bak rektangulære dekkglasselementer.

De ytre linjene ble fulgt opp med innvendig kvalitet, og det ble brukt krom, trefiner bestående av opptil 30 materiallag og skinn. Alle tre elementene smeltet for eksempel sammen på girspaken til den automatiske girkassen, ifølge Volkswagen selv like solid og kraftig som skyvehendelen på en yacht.

Trepaneler dekket ventilene, som åpnet elektrisk og lydløst ved behov avhengig av innstillingen til det automatiske klimaanlegget og om sola strålte. Ventilasjonen fungerte nesten uten trekk selv ved høyeste innstilling.

Målet var et interiør som var en mobil lounge, hvor kompromissløs kvalitet og førsteklasses materialer kombinert med «kjærlige» detaljer skulle sørge for nettopp det.

De på innsiden ble isolert fra omverdenen av dører som gikk igjen med et lite dunk og tykke glassruter, mens avstandene mellom komponentene var ekstremt smale og strengt parallelle.

Det valgfrie Dynaudio-lydsystemet tilfredsstilte også ørene til kresne hi-fi-entusiaster.

Som med de fleste store luksusbiler kom også Phaeton virkelig til rette på landeveien, hvor også en pneumatisk fjæring med adaptiv demping sørget for en sprettfri tur.

Takket være en høy vridningsstivhet var det ingen skrangling eller knirking, mens panseret, dørene og bagasjelokket var laget av aluminium.

En 12 centimeter lengre Phaeton-versjon ga i tillegg enda mer plass på innsiden, og det var mulig å få den med individuelle seter som inkluderte massasje og ventilasjon.

Selve navnet Phaeton skulle også symbolisere den eksklusive statusen til den store sedanen, og var både en referanse til gresk mytologi og koblet den også til klassiske modeller fra Horch og Skoda med samme navn.

Hvor seriøst Volkswagen tok på jobben viser fabrikken, Gläserne Manufaktur.

‒ Her skal vi produsere Volkswagens flaggskip i luksusbilsegmentet. Det vil være mulig å både se og føle det fineste håndverket og toppmoderne teknologi her, sa Ferdinand Piëch i 2001.

Så Phaeton, satt sammen nesten fullstendig for hånd, så bokstavelig lyset. Fabrikken badet i ly, ja, selv de ansatte var kledd i hvitt og hallgulvene var dekket med lyst fjelllønnetre fra Canada og mørk tysk myreeik.

VW lagde tre motorer til det nye flaggskipet, to bensinmotorer og en TDI. Innstegsmotoren var den kompakte 3.2 V6 med 241 hk, mens storebroren var to V6-motorer smeltet sammen i en, altså en W12 med 420 hk på 6 liter.

Turbodieselen var en 5-liters V10 med hele 750 Nm dreiemoment, og med to turboladere kunne denne skryte av 313 hk. Dette var den aller sterkeste dieselsedanen i verden på den tiden. Som med W12 ble drivkraften overført til alle fire hjul via en automatisk girkasse og firehjulsdriftsystemet 4Motion, mens 3.2 V6 hadde forhjulsdrift som standard.

Motorene ble stadig oppgradert med årene, og det dukket også opp en 3.0 V6 TDI som ble den mest populære motorvarianten. Denne hadde 245 hk i den siste versjonen.

Ettersom dette var bilen som skulle vise hva Volkswagen kunne gjøre ble Phaeton holdt oppdatert med fire modellforbedringer, alle introdusert mellom 2007 og 2014. Og det var svært så imponerende teknologier som fant veien inn i bilen, mange år før slike ble vanlige.

Oppdateringene inkluderte nye funksjoner som et multimediasystem med berøringsskjerm, karbon-keramiske bremser for W12, hjelpesystemer som Rear Assist, Side Assist og forbedret ACC, kamerabasert Dynamic Road Sign Display og avansert fjernlyskontroll. Ja, i noen år var det også selvlysende nummerskilt.

I 2010 kom det også en stor ansiktsløftning som ga bilen et nytt utseende foran og bak, og dette var spesielt populært blant kunder i Kina, som jo er svært så glade i store og litt mer luksuriøse biler.

De fikk aldri en arvtaker som de kunne kjøpe, for en ny elbil-satsting tok altså knekken på Phaeton D2.

Men kineserne kan trøste seg med at Volkswagen for bare noen uker siden viste et nytt elektrisk konsept av en luksussedan, ID. Aero. Dette nye flaggskipet skal dukke opp både i Kina og i Europa, og nå setter ikke sjefene helt sikkert ikke ned foten. Les om den i en av lenkene under.

Her er bilder av bilen som aldri kom seg ut av fabrikken, Volkswagen Phaeton D2:

Les også:

Barnebarnet til Ferdinand Porsche er død

Bugatti Veyron er allerede 15 år

Volkswagens nye ID.-flaggskip