Audi var et av merkene som fikk de største bøtene etter Dieselgate-skandalen som ble avslørt i 2015. Noen år senere fikk de også trøbbel med å få typegodkjent nye biler, rett og slett for at de slet med å møte de stadig strengere utslippsgrensene satt av EU.
Så det var kanskje ikke noe rart at de fire ringene kjapt kastet seg på den nye trenden med elbiler, som med enda strengere EU-krav nå har blitt et must for bilmerkene som skal overleve inn i det neste tiåret.
-->
For Audi betyr altså ikke nye strenge krav altfor mye, for de kom tidlig ut av den elektriske startboksen med e-tron.
Faktisk viste Audi fram elbil-konseptet til e-tron på omtrent samme tid som jukseskandalen ble rullet opp, altså i 2015. Tre år senere hadde de klar den utgaven som skulle inn i produksjon, og de første kundeleveringene startet så smått i 2019.
Men det var 2020 som virkelig var året for den første rene elbilmodellen til Audi, og bare her i Norge ble det satt skilt på hele 9.227 nye slike i fjor. Den (e)tronet da også på salgstoppen, og var altså Norges aller mest populære bil i 2020.
Audi e-tron markerte også starten på den elektriske tiden for det tyske premium-merket, og siden har det ankommet to nye helelektriske modeller på det norske markedet.
De heter e-tron GT og Q4 e-tron, og sistnevnte er den første elbilmodellen som også har fått et Audi-nummer i sitt modellnavn. Det er allerede registrert nærmere 1.000 Q4 her i Norge, så den har rukket å bli ganske så populær.
Men dette er bare begynnelsen på det elektriske eventyret for Audi, som nå skal bli riktig så bærekraftig.
Det nærmer seg et av de aller største årlige høydepunktene for de tyske merkene, den internasjonale bilutstilling forkortet IAA. Dette høsteventyret blir i år gjennomført i München.
Og Audi varmer opp med å publisere en ny langtidsplan kalt for «Spotlight Sustainability», hvor de legger de store linjene for sin framtid.
Bærekraft betyr ikke bare elbiler, men også hvor mye giftige stoffer som går i luften under produksjonen av bilene og innhøsting av materialene. Det såkalte karbonavtrykket.
Audi har for lengst satt i gang et prosjekt rundt forsyningskjeden og produksjonen, hvor lukkede kretsløp for materialer og bruk av grønn energi står sentralt. Og resultatene ser vi allerede nå.
Bare i 2020 sparte Audi til sammen 335.000 tonn CO2 i forsyningskjeden, og utslippsreduksjonen sammenlignet med 2019 var på 35.000 tonn. Tiltakene skal virke for fullt i 2025, hvor Audi og underleverandørene har beregnet at det er mulig å spare potensielt 1,2 tonn CO2 per bil.
Bærekraften inkluderer altså også bruk av grønn energi og kutte på avfallet gjennom resirkulering. Her er bruk av resirkulert aluminium et veldig godt eksempel.
I 2017 startet Audi et prosjekt som skulle utnytte aluminium som blir til overs når de kutter opp dette materialet, og det er store besparelser å hente. Bare i 2019 sparte fabrikken Neckarsulm CO2-utslipp på rundt 150.000 tonn, noe som tilsvarer sånn cirka CO2-utslippet for 75.000 biler i året.
Og den gode nyheten for klimautslippet er at Audi stadig kommer opp med nye resirkuleringer, og en ny Q4 e-tron har for eksempel rundt 27 deler som er laget av materialer som har vært brukt før. Utvendig er dette for eksempel delen som blir brukt til å feste kjølekomponentene, frontlyktene og støtfangeren – en del der det stilles høye mekaniske krav.
På innsiden produserer Audi for eksempel setetrekk av blant annet brukte plastflasker til S-line, mens Audi e-tron GT har gulvtepper av enonyl, et materiale som består 100 prosent av resirkulerte nylonfibre.
Visste du for eksempel at en A3 kan ha så mye som 45 1,5-liters plastflasker for stoffet i setet, og ytterligere 62 PET-flasker som er resirkulert for gulvteppet? Over 100 plastflasker bare der.
Audi bruker i tillegg kunstig intelligens (AI) til å forsyningskjeden for å gjøre denne mest mulig effektiv, og har også tatt i bruk lukkede vannkretser for å utnytte det verdifulle vannet mest mulig.
Utvinningen av materialer og frakten av disse skal også være mest mulig miljøvennlig, og det samme skal også avleveringene av bilene til kundene. Her kompenserer Audi for utslipp i produksjonen og logistikken gjennom for eksempel de sertifiserte non-profitt-organisasjonene The Gold Standard og Verified Carbon Standard.
Lading på skitten strøm er lite bærekraftig, så Audi prøver å unngå dette ved å samarbeide med ulike energileverandører og utvikle egne ladetjenester. Dersom kundene for eksempel velger hjemmelading fra Elli eller hurtiglading fra Ionity garanteres det grønn energi.
Audi samarbeider også med eksterne partnere for nye vind- og solcelleparker i flere europeiske land. Dette skal gi fem terrawatt ny, grønn energi innen 2025, noe som tilsvarer 250 vindturbiner. Ytterligere grønne prosjekter følger i nær framtid, melder Audi.
Men det er ikke alt når det kommer til lading.
Det tyske merket har opprettet en ladetjeneste som er kalt «Audi charging hub», og ikke kun for å kunne tilby en eksklusiv lade-lounge for sine kunder. Disse inneholder nemlig kuber som er laget av litium-batterier som energilager.
Ikke bare gjør dette sitt til at utrangerte elbilbatterier får et nytt liv, men bidrar også til å avlaste peak-belastninger i strømnettet.
Løsningen reduserer dessuten den tekniske kompleksiteten med høyspenningsoverføringer og dyre transformatorer, kan Audi fortelle.
De batteriene som ikke brukes i kuber sendes for eksempel til et anlegg i Salzgitter, hvor de demontert og resirkulert som råmaterialer. Volkswagen-gruppen har flere slike anlegg, og målet er som vannbruken ‒ et lukket materialkretsløp for batteriene.
Alt dette går altså utover bilene som kommer med eksosrør.
Den siste nye slike modellen skal lages i 2025, for i 2026 handler det kun om nye modeller som er utslippsfrie. Denne strategien er kalt Vorsprung 2030.
Den første elbilmodellen var altså e-tron, og etter å ha stått alene i elbil-garasjen en liten stund har Audi nå dratt proppen. Nye modeller som e-tron GT, RS e-tron GT, Q4 e-tron og Q4 Sportback e-tron har kommet til, og innen 2025 skal Audi ha minst 20 e-tron-modeller i sitt utvalg.
Og åtte år etter dette setter merket punktum for produksjonen av forbrenningsmotorer. Det betyr at den aller siste nye bilen med bensin- eller dieselmotor blir produsert i 2033, og fra da av handler det utelukkende om elbiler og kanskje en og annen modell med andre typer nullutslipps-drivverk.
Les også:
