1969 var et stort år. Det var altså året vi mennesker nådde en verden utenfor vår
egen, nemlig månen, og året da en noe syreinfisert musikkfestival kalt
Woodstock ble arrangert.
gårde i ukjent landskap, og kjærligheten blomstret i søla på Woodstock, hadde
Ford en helt annen plan om å spre lykke i Europa. De ville nemlig gi kontinent vårt en smak av Mustangen, denne
hyperkule sportsbilen i USA. Men de ville ikke gi oss den eksakte modellen, og kom heller
opp med en slags europeisk versjon av ikonet. Nå skal vi på ingen måter si at kopien var på høyde med
originalen, men Capri ble også et ikon på sin måte. Slagordet til Ford Capri var likegodt: «Bilen du alltid har
lovet deg selv!» Og hvem kan ikke like en slik bil som denne?
å lansere til 1969. Suksessen kom umiddelbart. Allerede samme år hanket den faktisk inn prisen som årets
bil i Danmark, og oppskriften bak suksessen som fulgte var smekre linjer,
sportslige kjøreegenskaper og en pris som de fleste kunne leve med. Den første generasjonen kalt Mk I ble produsert i fem år,
før de introduserte den neste generasjonen i 1974. Allerede fire år senere
dunket Ford til med nok en generasjon, og det skulle vise seg at Mk III også
skulle bli den siste i rekken av Capri-generasjoner. Utover 1980-tallet fikk europeiske kunder nye alternativer,
og i 1984 droppet de produksjonen av bilene med rattet på venstre side. Men britene var ikke villig til å gi helt slipp på den, og
Capri med rattet på høyre side fikk leve to år på lånt tid. Hos Ford Special Vehicle Engineering i engelske Essex gjorde
de et aller siste forsøk med versjonen Capri 280, men etter 1.038 eksemplarer
var det slutt.
en direkte etterfølger ‒ som jo mange av de andre legendariske Ford-modellene
fikk. Også i Norge ble den raskt et ikon, og det finnes faktisk er
norsk Capri-klubb som er høyst levende. ‒ Når den kom var dette selve drømmebilen for mange
nordmenn, og som du attpåtil hadde råd til, sier lederen i Capri Club Norge,
Inge Lirhus. ‒ Alt fra de tøffe linjene, de sportslige setene, den
luksuriøse følelsen i kupeen og det enorme panseret med kul på som du ser foran
deg fra førerplass. For oss entusiaster er det i dag også en bil som er enkel å
skru på. Selvsagt kjører han selv en Capri, og mer bestemt en 1981-modell Ford Capri 2,8i. Og han er ikke alene om det, for bare i den norske klubben er det 315 medlemmer. ‒ Antall registrerte Ford Capri er faktisk flere enn det var for 10 år siden. Vi i klubben merker også en stigende interesse for merket. Det er jo selvsagt morsomt i jubileumsåret vi er inne i, sier Lirhus. Faktisk ble også Capri solgt i USA, og dette var importerte
biler som var laget på Køln-fabrikken i Tyskland. Hvem hadde trodd det? Her er flere bilder av Capri, og sjekk også ut videoen under
bildeserien hvor biljournalisten Steve Sutcliffe feirer 50-årsjubileet med å
lufte en sjelden Capri RS2600 på historisk grunn i Belgia og Nederland. Her er videoen: Les også:
- Norge først i køen for elbussen fra Mercedes
- Ny Audi for asfaltjungelen
- Modellen som «berget» Seat rundet 1 million