Det viser en ny rapport fra Transportøkonomisk institutt (TØI).

Ifølge forskerne er utfordringen størst i tettbygde områder og i rushtiden, der kapasiteten allerede er presset. Én ekstra kjøretøykilometer i slike områder gir betydelig høyere samfunnskostnader enn kjøring utenfor byene eller utenfor rushtid.

– Effektene av automatisert mobilitet avhenger av hvordan den reguleres og prises. Uten riktige rammer kan den bidra til økte samfunnskostnader i byområder med høy trafikkbelastning, sier forsker og prosjektleder Jørgen Aarhaug.

Rapporten har analysert ulike utviklingsbaner for automatisert mobilitet og beregnet kostnader knyttet til blant annet kø, ulykker og klimagassutslipp. Andre mulige konsekvenser, som arealbruk, lokal luftforurensning og helseeffekter, er ikke inkludert og kan bety at de samlede samfunnsvirkningene er større enn det beregningene viser.

Forskerne peker samtidig på at hvordan teknologien tas i bruk, vil være avgjørende. Løsninger som ligner kollektivtransport – med delte kjøretøy og mer strukturerte tilbud – kommer bedre ut samfunnsøkonomisk enn individuelle dør-til-dør-tjenester.

– Det er fortsatt mye vi ikke vet når det gjelder automatiserte systemer, men gitt det vi vet om skadekostnader, vil det på et tidlig stadium være mest hensiktsmessig å prioritere løsninger som styrker kollektivtransporten. Mer individuelle og eksklusive tjenester bør først vurderes der mobilitetsgevinstene er betydelige og der delte løsninger ikke er egnet, sier forsker Cyriac George.

TØI anbefaler blant annet at automatisert mobilitet prises etter hvor og når den brukes, slik at kostnadene i større grad reflekterer belastningen på transportsystemet. Samtidig understrekes behovet for tydelige reguleringer dersom teknologien skal bidra til å nå transportpolitiske mål i byområdene.

Les også:  Kan brøytebilen kjøre raskere uten å etterlate mer snø?
Les også:  Bolt satser nasjonalt etter kraftig vekst i Norge