Svenskene har ledet an når det kommer til trafikksikkerhet, og den kanskje aller viktigste tingen rundt dette runder 66 år 13. august. Og muligens er en norsk matvarekjede inspirert av denne, for her var det enkle faktisk det beste.
Spoler vi tilbake nærmere 100 år kom de første kravene i USA om at bilene måtte utstyres med belter for å sikre de i bilen, og de første bilbeltene dukket opp på 1930-tallet.
Dette var dog kun såkalte 2-punkts belter over hoften, men det skulle en tidligere flyingeniør gjøre noe med.
Nils Bohlin jobbet blant annet med å utvikle katapulter for Saab, og ble hentet til Volvo. Der begynte han å videreutvikle bilbeltet, og i 1959 kunne han introdusere det velkjente V-beltet med tre punkter.
Ifølge Volvo ble den første bilen utstyrt med dette levert 13. august 1959, og det var en PV544 som fant veien til Kristianstad. Sammen med Amazon (120) ble modellene de aller første med det nye beltet som standard, og dette var biler som ble solgt i Norden.
Løsningen var like enkel som den var genial. En V-løsning holdt også overkroppen mer stabil under en bråstopp, og Volvo var så opptatt av sikkerheten at de gjorde løsningen til et såkalt åpent patent – dermed kunne andre bilmerker benytte seg av denne oppfinnelsen.
Selv om 3-punkts setebelte runder 66 år om noen uker så tok det tid før det ble påbudt her hjemme, og Trygg Trafikk vet mer eksakt når. Det skjedde i 1975, og dermed er det 50 år siden.
– Det finnes mange trafikksikringstiltak som har reddet liv, både i Norge og ute i verden. Men effekten av 3-punktsbeltet er kanskje uten sammenligning det billigste og nyttigste trafikksikringstiltaket av alle, sier regionleder Knut Olav Røsseland Nestås i Trygg Trafikk Vestland.
– Lagt stramt og tett på kroppen, ned på hoftene og godt inn på skulder, holder det oss på plass – enkelt og effektivt.
I dag bruker nesten alle beltet når de er i bilen, og ferske tellinger viser at rundt 97 prosent av førere i lette kjøretøy bruker det jevnlig.
– For mange handler det om at så fort du setter deg i bilen, får du ikke ro før beltet er på. Varsling er selvsagt viktig, sier Nestås.
– Likevel vil vi argumentere for at bruksmønsteret stikker dypere enn som så. For tross alt er det lett å komme rundt et pling og et plong hvis man virkelig vil. Men det store flertallet gjør ikke det. De har kunnskapen om hva som er lurt å gjøre, holdningen til å ville bruke det og til slutt det viktigste: De velger det rette. De bruker beltet.
Trygg Trafikk sender en stor takk over til Sverige og Nils Bohlin for å ha banet vei for den store livredderen, men etter 50 år med beltepåbud er det også tid for å se fremover.
Hvordan kan vi få flere til å bruke bilbelte og sikre at flest mulig bruker det riktig?
– Det finnes fortsatt forbedringspunkter. For eksempel bør langt flere busspassasjerer bruke belte. Det er en enkel og effektiv forsikring mot å bli hardt skadd. Dessverre ser vi at det også skjer hendelser med busser, iblant alvorlige ulykker, sier Nestås.
– I tillegg bør vi få flere til å bruke beltet riktig. Årlig blir folk skadd fordi beltet enten er plassert under armen og/eller ikke ligger ned på hoftene, men over magen. Da er faren stor for å bli livstruende skadd. For å få full effekt må beltet ligge stramt og tett på kroppen, godt inn på skulder og ned på hoftene.
Det er altså enkle grep som gjør bilturen sikrere. Husk beltet, og bruk det riktig.
– Når vi vet hvilke krefter som er i sving så fort vi er i bevegelse, gjør vi klokt i å sikre oss, sier Nestås.
– En menneskekropp kan fort veie det samme som en fullvoksen elg eller en liten elefant, helt avhengig av fartsnivået ditt. Elger og elefanter vil vi verken ha i fronten eller usikret i baksetet. Bruk bilbeltet – og bruk det riktig.
Les også:
