I 2020 kom det en undersøkelse som ikke mange brydde seg om, og som bilprodusentene kanskje aller helst ville overse. Den tok nemlig for seg de store infotainment-skjermene som var i ferd med å bre seg som ild i tørt gress. Mer eksakt hvor skumle disse kunne være.
Utfordringen er at de store skjermene kommer før sikkerhetssystemer som selv kan overta som fører om bilen oppdager noe skummelt er gode nok. De er på vei, men på samme tid brer de store skjermene seg inn i stadig flere biler.
Studien i 2020 var bestilt av den britiske trafikksikkerhets-organisasjonen IAM RoadSmart, som var bekymret for den nye trenden som noen hevdet skulle gjøre bilkjøringen mer sikker.
Funnene var sjokkartet. Ved bruk av berøringsskjermene og i hastigheter på motorveien ble reaksjonstiden så mye dårligere at snittdistansen for å stoppe økte med fire til fem billengder.
Studien avslørte også at førere tok øynene fra veien i så lenge som 16 sekunder, noe som i en hastighet på 112 km/t betyr over 500 meter. Det er altså mer enn en halv kilometer, og i løpet av en slik distanse kan selvsagt svært mye skje.
Siden har flere aktører blitt bekymret for den økende bruken av infoskjermer og ikke minst mobiler, og forstyrrende elementer i bilen har vært pekt på som en av årsakene til at det har vært et oppsving i alvorlige ulykker på norske veier i år.
Så hva skal man gjøre?
Volvo var det første bilmerket som annonserte en nullvisjon når det kommer til trafikkdrepte, og merket som brøytet vei for 3-punkts sikkerhetsbelte i serieproduserte biler tilbake i 1959 prøver seg nå på en ny infotainment-løsning.
Denne inkluderer sensorer både innvendig og utvendig, raske datamaskiner og en ny kontekstuell menylinje. Alt dette skal samarbeide med føreren, og sørge for at han eller henne ikke blir distrahert eller forvirret.
Den nye løsningen finner veien til den kommende elbilen EX90, og skjermene skal alltid vite hva som skal vises av relevant informasjon.
Hjertet er en stor midtplassert skjerm som vi kjenner fra andre moderne biler, og denne skal gi tilgang til navigasjon, media og telefon ‒ i tillegg til kontrollpanel og andre funksjoner førere bruker ofte.
Her vil en kontekstuell menylinje foreslå handlinger som relevante for den spesifikke situasjonen bilen og føreren befinner seg i, som for eksempel når man kjører, står parkert eller er i en telefonsamtale, forklarer Volvo.
Videre er det en mindre skjerm bak rattet som viser ting som veibeskrivelse, hastighet og batterirekkevidde, og denne gir også beskjed om bilen er i gang med å bytte kjøremodus og hva man kan forvente at den skal gjøre.
– Dette handler om å gi riktig informasjon på riktig tidspunkt, sier Thomas Stovicek, leder for brukeropplevelse i Volvo Cars.
‒ Vi vil at kjøreopplevelsen skal være fokusert, enkel og trygg. Ettersom bilen forstår omgivelsene og deg bedre enn før, kan vi skape en enda tryggere situasjon ved å redusere forvirring knyttet til kjøremodus, distraksjoner og overdreven mengde informasjon.
Volvo smelter altså sammen eksterne og interne sensorer med egenutviklet programvare og bilens kjernedatamaskin, og alle disse kan tolke info raskere og bedre enn et menneske. Så bilen skal analysere situasjonen, og tilby informasjon om hva den har oppdaget.
Bilen har også sensorer som dekker hele bilens omkrets, og vet dermed hva som er rundt den og kan reagere om nødvendig. Dette er uavhengig om hvilken kjøremodus EX90 er satt i.
Om assistentene er aktivert vil bilen støtte føreren under kjøring, akkurat som dagens førerassistenter gjør. Men bilen vil også informere føreren om hva den faktisk oppdager, og modusen vil kunne hjelpe til med både styringsstøtte, holde farten og skifte fil.
Faktisk er Volvo EX90 så full av sensorer og teknologi at den i prinsippet kan kjøre av seg selv, så den dagen myndighetene åpner for dette kan EX90 også gjennomføre såkalt autonom kjøring. Altså kjøre helt av seg selv.
Så teknologien er endelig i ferd med å hente igjen forspranget til de store skjermene, og det er helt sikkert IAM RoadSmart og andre trafikksikkerhetsorganisasjoner glade for.
Les også:
