Det er over 2 år siden Hans Vidar var i Oslo for å se på Volvo EX90 for første gang, men det er først nå – i 2025 at vi faktisk ser bilen på veien.
Problemene med programvare som har laget kvalm for Volvo i lang tid er langt på vei ryddet bort og den sterke merkevaren til Volvo i Norge gjør at bilen fort blir et vanlig syn på veien fremover.
Volvo EX90 er en diger elektrisk SUV som bygger på Geelys SPA2 plattform – en plattform den deler med Polestar 3. Men, der hvor Polestar har valgt å lage en sportslig coupé-SUV har Volvo valgt den mer tradisjonelle veien med stor plass og mulighet for 6 eller 7 seter.
EX90 måler 5,04 meter i lengden og 1,96 meter i bredden. Bilen er med andre ord hele 13,7 centimeter lengre enn Polestar 3. Akselavstanden er på 2,99 meter og er lik på begge biler.
Batteriet er på 111 kWh brutto, hvor du skal kunne bruke 107 av disse som igjen gir en WLTP-rekkevidde på inntil 619 kilometer – ned til 609 kilometer på testbilen.
Egenvekten på bilen er oppgitt til 2.793 kilo, noe som er omtrent 160 kilo mer enn Polestar 3 med Performance-pakken som vi nylig har kjørt.
På den hyggelige siden er nyttelasten på testbilen oppgitt til 522 kilo, hele 182 kilo mer enn nevnte modell fra Polestar.
EX90 er kun tilgjengelig med Twin Motor firehjulsdrift, altså ingen Single Motor-utgave her. Standard har bilen 408 hk/770 Nm og tar deg til 100 km/t på 5,9 sekunder. Dersom dette ikke er nok for deg finnes også en Twin Motor Performance som gir deg 517 hk/910 Nm og en tid til 100 km/t på 4,9 sekunder.
Volvo legger seg godt under Polestar på standardbilen med sine 408 hk, for der tilbyr Polestar hele 489 hk. Tallene for Performance-modellene er forøvrig helt like.
Bilen er tilgjengelig i åtte forskjellige farger, men kun en av dem er gratis. Testbilen er levert i Denim Blue og koster 11.900 kroner.
20 tommer er standard, på testbilen har Volvo gått opp til 21 tommer og bilen står på dekk i dimensjon 265/45 foran og 295/40 bak. Om ønskelig er 22 tommer også tilgjengelig.
Forsetene har standard 8-veis elektrisk justering, og i dette utstyrsnivået får du i tillegg 4-veis elektrisk styrt korsryggstøtte, massasje samt mulighet for å justere sidevangene. Setene byr på en enorm komfort, sjelden har jeg sittet i bedre stoler. Men, det er en hake her – en veldig stor en også. Standardtrekket heter Nordico, og minner mye om det våtdraktstoffet du får hos Polestar. De fleste som har prøvd det vet at det er et stoff du blir fort klam av, og det kan jeg skrive under på at du dessverre også blir her. Heldigvis så er det mulighet for ventilering, og ikke koster det skjorta heller – kun 6.900 kroner og det vil i mine øyne være verdt hvert eneste øre. Seter trukket i ull kan du selvsagt også få, om du dobler prisen for ventilering.
Knappen for setejusteringer kjenner vi igjen fra EX30, og endrer funksjonalitet ved å klikke på knappen i midten. Fungerer helt greit når du blir vandt med den, men jeg skulle ønske at det var mulig å starte massasjen herifra. Sete og rattposisjon lagres selvsagt på den aktive profilen i bilen, men som på Polestar 3 finner jeg heller ikke her inn/utstigningshjelp.
Førermiljøet viser Volvos nye retning, men fremstår fremdeles lunt og behagelig med stor grad av gode materialer. Ergonomien er fin, og den skandinaviske følelsen er ivaretatt.
Setetrekket i kardemomme er videreført i dørene og spiller fint mot takrekket i sort.
Hardplasten finner du ikke før du kommer ned i dørlommen, og merkelig nok så er solskjermene også i et slags plastmateriale – det er jo ikke akkurat luksus.
Rattet er elektrisk justerbart og har flere funksjoner enn det du finner hos Polestar – mer om det i videoen over. Skjermen foran rattet er på 9 tommer med mulighet for tre forskjellige enkle visninger. Head-up Displayet er standard, selvom det også her fremstår mye enklere enn hos de tyske konkurrentene som har både AR teknologi og kartvisning.
Skjermen i midten er på 14,5 tommer og fremstår klar og responsiv i bruk. Brukergrensesnittet minner veldig om det vi har blitt kjent med fra Volvo tidligere. Jeg foretrekker riktignok løsningen til Polestar med store ikoner og enkle menyer enn løsningen til Volvo med relativt lange menyer som til tider krever en del scrolling og leting for å finne frem. Ingen krise, men mulighet for forbedring.
Google assistant og Google Maps er innebygget og navigasjonen fungerer ypperlig med visning av batteriprosent ved ankomst samt at bilen finner ladere for deg ved behov. Estimeringene er i tillegg bunnsolide, her kommer man som oftest frem med mer enn først beregnet selvom du har en noe tung høyrefot.
Der hvor Polestar skuffer med sort pianolakk har Volvo flott listverk fra bjørk, som både ser og føles veldig bra ut. Forskjellen ligger ofte i detaljer, og her vinner Volvo mange poeng. Dekselet skjuler to koppholdere med klemming – som riktignok er av skikkelig hardplast og som skrangler fælt dersom du kjører på ujevnt underlag og ikke har kopper stående der.
EX90 passer storfamilien bedre enn Polestar 3, og opplevd plass og praktiske egenskaper er vesentlig bedre her. Baksetene kan individuelt skyves i lengden, samt at du på hver sete manuelt kan justere ryggvinkelen.
Bak meg selv har jeg et hav av plass både til knær og ben, og utsikten er god. Mye lys i kupeen takket være det store glasstaket, som dessverre ikke har noen form for gardin.
4-soners klimaanlegg er standard og det er i tillegg oppvarming i tre nivåer på yttersetene. Armlenet i midten er ikke kjempestort, men du har i det minste to koppholdere, samt at du selvsagt også har plass til solide flasker i dørene.
Nytt i EX90 er at man har radarer i det innvendige taket som har i oppgave å detektere om du etterlater deg barn/dyr i bilen når du går fra den, og dersom detektert, vil bilen alarmere deg om dette slik at du enten kan aktivere klimaanlegget for å sikre riktig temperatur, eller for å forhindre den ydmykende følelsen av å levere i barnehagen uten barn.
Ved kjøp velger du kostnadsfritt mellom 6 eller 7 seter, personlig liker jeg 6-seter løsningen veldig godt. Testbilen har 7 seter, og du kommer enkelt til siste rad ved å skyve vekk setene på andre rad. Setene på tredje rad kontrolleres elektrisk, og du kan felle dem opp enten fra knapper i bakdøren, eller fra bagasjerommet.
Ryggvinkelen her er noe bratt, og kan dessverre ikke justeres, slik den kan på både Nio EL8 og Kia EV9. Her har du heller ikke Isofix, slik de andre har, det er synd for selv om jeg kan sitte bakerst på de korteste turene så er det jo fort de minste som havner her, og de må jo sikres på en god måte – for sikkerheten er jo viktig, eller?
Ikke bare er baksetene mer praktiske og romslige, men plassen i bagasjerommet er vesentlig større enn Polestar 3. Med alle seter i bruk har du 324 liter tilgjengelig. Stort rom under gulvet som alene rommer 72 liter, hvor hattehyllen har en egen dedikert plass.
Legger du ned de to bakerste setene økes volumet til 697 liter, hele 213 mer enn 3ern. Dersom du også legger ned setene på andre rad – som legges helt flatt – økes volumet ytterligere til 2.107 liter, dersom du laster til taket.
Solide festepunkter for sikring av last er tilgjengelig, samt at du selvsagt finner fire festepunkter for sikkerhetsnett. Da bilen har luftfjæring kan du via panelet bakerst senke baken slik at innlastingen blir enklere. Her feller du også ut det helelektriske hengerfestet som du kan trekke inntil 2.200 kilo med.
Er ikke plassen bak nok har du også en frunk på 46 liter som er beskyttet mot skitt og fuktighet.
I videoen over ser vi nærmere på kjørekomforten, rekkevidden og ladehastigheten.
Sommeren kom tidlig på Sørlandet og det er sjelden vi kjører rekkeviddetester i mai hvor det nesten er for varmt for at det skal kunne kalles optimalt. Vi starter med 26 grader, men i løpet av dagen synker temperaturen til 21 grader. Turen er som alltid 200 kilometer lang, og har en maks hastighet på 80 km/t. Klimaanlegget er stilt på behagelige temperaturer og vi følger fartsgrensene slavisk ved hjelp av bilens cruisekontroll.
Av en eller annen merkelig grunn har Volvo droppet å vise desimaler på forbruket, noe som gjør beregningene denne gang litt utfordrende. Bilen viser et forbruk på 18 kWh/100 km, men om dette er 17,6 eller 18,4 vites ikke. Derfor bruker vi 18,0 som utgangspunkt, og det gir en beregnet rekkevidde fra 100 prosent til 0 på 594 kilometer denne dagen. Her er det litt variasjon, og med riktige opplysninger kunne rekkevidden vært 609 kilometer i beste fall, eller 581 som «verst». Godt er det uansett – selvom vi ikke helt matchet sertifiseringen for bilen som er på 609 kilometer. Få på plass desimaler Volvo – Polestar får det til, og da kan dere og.
50/50-testen vår har en maks hastighet på 110 km/t, men ellers samme parametere som testen over. Runden kjøres på kvelden og temperaturen varierer mellom 18 og 14 grader.
Forbruket ender her på 22 kWh/100 km som gir en rekkevidde på 486 kilometer, noe som må sies å være veldig bra med tanke på den relativt høye gjennomsnittshastigheten.
EX90 har et 400 volt system og kan i teorien lade med en makseffekt på 250 kW. For å få til dette må du treffe på en lader som leverer over 600 ampere, noe du nærmest utelukkende finner hos Tesla. Med andre ord vil du ikke få maks effekt ved en «vanlig» ladestasjon, hvor restriksjonen i de fleste tilfeller ligger på 500 ampere, noe som gir maks 200 kW effekt.
Vi forvarmer batteriene før lading, og plugger i på 10 prosent. Vi observerer maks 219 kW, og det tar 32 minutter til 80 prosent, noe som er 2 minutter tregere enn det Volvo selv angir. Med andre ord så mister du tilnærmet ingen tid ved å ikke lade på en lader som leverer maks effekt. Bilen lader raskt over 80 prosent, og bruker kun 10 minutter til 90 prosent, og lader faktisk med over 50 kW helt opp til 97 prosent.
Støydempingen i bilen er veldig god, her er du nærmest isolert fra omverden idet du lukker døren. Styringen gir deg en klassisk SUV-følelse, men velger du «fast» i menyen så blir den noe mer direkte enn i «myk».
Luftfjæringen maskerer ut stort sett det som er av ujevnheter, og også her kan du velge mellom myk og fast. I myk er bilen for myk for min del, så her foretrekker jeg definitivt fast. Skarpe ujevnheter i stor fart takler ikke bilen like bra som Polestar 3, her ble det litt mer slag i karosseriet enn det jeg forventer.
Førerassistentene til Volvo fungerer utmerket, og betjeningen av disse er enklere her enn hos Polestar – grunnet flere knapper på rattet. Selvstyringen fungerer godt og tillater at du selv styrer litt uten at systemet kobler ut, og den adaptive cruisekontrollen er bunnsolid.
De nevnte problemene med programvaren er riktignok ikke helt ryddet unna, da bilen hadde problemer med å lese fartsgrenseskilt under hele test-uken. Å skru av hastighetsvarsler var ikke mulig, men akkurat det spilte liten rolle da bilen ikke ga noen som helst varsler for overskridelse av hastighet. Kanskje en programvarefeil som bare kan få lov til å bli?
Lydanlegget fra Bose spiller bra, faktisk så bra at jeg er usikker på om oppgraderingen til Bowers & Wilkins egentlig er verdt det – selvom B&W-anlegget er lekkert å se på og tilfører kabinen noe helt eget.
Det er ikke veldig mange konkurrenter til Volvo EX90, men noen få utvalgte er det. Kia EV9 fås også som 6 og 7-seter, men vil likevel ikke fremstå like luksuriøs som EX90. Likevel har EV9 kvaliteter som EX90 mangler, og mange har fått øyne opp for Kias nye flaggskip. En tilsvarende utstyrt EV9 koster rundt 919.000 kroner.
Nio eL8 er også en bil som må tas med i sammenhengen, og tilbyr på mange måter lik luksus som her, faktisk noe mer. Kjøper du batteriet på EL8 koster denne omtrent 959.000 kroner.
Polestar 3 som vi allerede har nevnt noen ganger koster rundt millionen dersom du utstyrer den tilsvarende som testbilen denne uken.
EX90 starter på 904.500 kroner. Utstyrsnivå Ultra som blant annet gir deg luftfjæring, HD pixel lys og massasje drar opp prisen til 984.500 kroner. Testbilen har lagt på alle førerassistentene som er tilgjengelig, sotede bakruter, vinterhjul og hengerfeste – og ender dermed på 1.080,120 kroner, altså dyrest av de vi nevner over, men likevel godt under konkurrenter fra Mercedes-Benz og BMW.
Volvo EX90 har kvaliteter som fort gjør at dette blir en god suksess i Norge. Volvo står sterkt i Norge, og mange vil nok se til denne når de skal bytte ut sin aldrende XC90. Komforten bilen byr på er lett å like, og de praktiske egenskapene gjør bilen til en drøm for storfamilien. Totalpakken er meget god, og du skal dykke dypt i lommeboken for å finne noe bedre for deg som aldri kjører alene.
Les flere tester hos Nybiltester
Les også:
- Vi har sett på den nye Hyundai Ioniq 9
- Zeekr X: Nok til å vippe EX30 av pinnen?
- Zeekr 001: Programvaren ødelegger for et bunnsolid potensiale
- Test: Omoda 5 EV, billig SUV som kommer til Norge
