Med våren må telen vike plass for sola, varmen og iskrem, og det betyr også at det i store deler av landet er klart for en ny sesong med asfaltlegging.

For vinteren gjør sine herjinger også på veien, noe Statens vegvesen er klar over. De har nå inngått hele 24 kontrakter for årets asfaltsesong, og totalt skal rundt et halvt tonn med asfalt legges på riksveiene denne sesongen.

Og til tross at det kan oppstå litt kø når asfalten legges, setter bilistene pris på jobben som gjøres. For det er mange veier som er i svært dårlig forfatning, og mange får skader på bilen grunnet dårlige veiskuldre eller hull i veien.

NAF har undersøkt hvor mange, og skal vi tro en undersøkelse Norstat gjorde for NAF i 2022 er dette et voldsomt problem. For i den svarte hele 40 prosent at de hadde opplevd skade på bilen.

Utfordringen er ikke bare vinterherjede veier, men det faktum at det er et veldig etterslep på vedlikeholdet på veiene ‒ spesielt når det kommer til fylkesveier som fylkene selv har ansvaret for. De har dessverre så mye å bruke penger på at vedlikeholdet på veiene ofte blir nedprioritert, noe som går utover bilistene.  

NAF sier at en mulighet til å presse fram et bedre vedlikehold på er å sende regningen etter veiskader til den som er ansvarlig for veien.

‒ Forfallet på fylkesveiene er for stort, og det trengs en kraftig innsats for å bedre tilstanden, sier Ingunn Handagard, pressesjef i NAF.

‒ Dersom veieier må ta et større ansvar for skadene som påføres biler, kan det være med å bidra til økt innsats.

Og det er i så fall en vinn-vinn-greie. For i tillegg til dårlige veier som fører til mange skader på bilene, opplever bilistene ofte at det er vanskelig å få erstatning for skaden.

Handagard sier at det er flere kriterier som må være på plass for at veimyndighetene skal ha et ansvar. Blant annet skal feilen være varslet, og veieier skal ha hatt tid til å først sette opp varselskilt om skade i veien og så utbedre skaden.

NAF mener regelverket praktiseres for strengt i dag. 

‒ Mange opplever å bli en kasteball mellom myndighetene som eier veien, og entreprenøren som vedlikeholder veien, sier Handagard.

‒ Det er et strengt krav om at veieier skal ha opptrådt uaktsomt for at bileiere skal få erstatning, men de høye kravene til dokumentasjon gjør at svært få som har fått skader på bilene vinner frem.

Det gjør heller ikke ting enklere at det også spiller inn om veien er mye eller lite trafikkert, for dette går på om myndighetene burde hatt kunnskap om veiens tilstanden eller ikke.

‒ Dårlige veier der veibanen smuldrer opp er ikke bare et problem for fremkommeligheten, men også for trafikksikkerheten. Derfor mener vi ansvaret i større grad må legges på veieierne, det vil si kommune, fylkeskommune og staten, slår Ingunn Handagard fast.

Les også:

• Avslutter støtten til elvarebiler og biogasskjøretøy
• Med norsk hjelp skal Porsche bli mer bærekraftig
• Ioniq 5: Ny versjon senker prisen med 45.000 kroner