Vakre, vakre, Mercedes SL

Mercedes drar med seg en rekke SL-klassikere til den klassiske bilutstillingen i Pebble Beach, og vi benytter sjansen til å se litt nærmere på en av verdens flotteste modeller.

Skrevet av

Thomas Hildonen

Ansvarlig redaktør

926 94 120

Tips oss!

Publisert: 14.08.2021 08:32

I år vil de som besøker den klassiske bilutstillingen i Monterey få opplevde noe svært så vakkert, for til årets begivenhet som tar plass på den eksklusive golfbanen Pebble Beach har Mercedes sendt et lite lass med SL-utgaver.

Og det er kanskje ikke så rart, for det berømte SL-navnet gjør snart comeback gjennom en helt ny utgave. Denne er så viktig at AMG-avdeling like godt har tatt på seg utviklingsjobben, så her overlates absolutt ingenting til tilfeldighetene.

Slik har det vært helt siden den første SL-modellen kom i 1952.

Etter at krigens restriksjoner endelig var løftet for tysk bilindustri, bestemte Mercedes seg for å gjøre comeback i motorsporten.

Dette var nemlig en svært viktig plattform både for utvikling av nye modeller og PR for selve merket, men de trengte selvsagt en ny modell som kunne være konkurransedyktig.

Også den gang så man viktigheten med lette biler, spesielt for racerbilene, så de utviklet like godt en utgave som het superlett. Mer eksakt super-leicht på tysk. Forkortet SL.

Racerbilen ble designet av sjefingeniør Rudolf Uhlenhaut, og resultatet overgikk både hans også Mercedes-sjefenes villeste drømmer.

Her hadde Mercedes faktisk kjørt på med den berømte gullwing-løsningen, for grunnet en helt ny ramme utviklet av Uhlenhaut var det faktisk mulig å utstyre modellen med måkevinger.

Under panseret plasserte ingeniørene en M 194-motor videreutviklet fra produksjonsmotoren M 186 brukt i en representasjonsbil kalt Mercedes-Benz 300 (W 186) fra 1951.

Også andre deler og løsninger ble hentet fra 300-versjonen, mens motoren ble trimmet til å yte 170 hestekrefter.

Bilen ble døpt 300 SL (W 194-serien), og umiddelbart påmeldt en rekke av de største løpene som fantes på den tiden. Og der herjet den.

SL-utgaven debuterte riktignok med «bare» å bli nummer to og fire i Mille Miglia, men så kom det seire på rekke og rad. Trippelseier i sportsbil-løpet i Bern, seier i Le Mans og hele firedobbelt i sportsbilløpet på Nürburgring.

Det siste løpet for 300 SL, som nå hadde en effekt på 180 hk, var det tredje Carrera Panamericana i Mexico. Her grafset de to SL-bilene like godt med seg de to fremste plassene, og her snakker vi altså om et så viktig løp at selv Porsche valgte å døpe en av sine 911-utgaver etter dette (911 Carrera). Ja, til og med en modell (Panamera).

Ikke overraskende kom det kjapt et krav fra enkelte kunder: Denne må de også få kjøpe til bruk på vanlige veier. Og det var ikke bare de som ville ha en slik med vanlige skilt.

For i USA fikk Max E. Hoffman øynene opp for denne racerbilen, og dette var ingen hvem som helst. Han var nemlig importør for det østlige USA, og tok like gjerne turen til Untertürkheim for å selge inn budskapet som lød noe slikt: «Denne racerbilen vil også lykkes som en vanlig bil her i USA».

Beviset på det finner man fra en protokoll fra styremøtet 2. september 1953:

«I USA forventer folk at Mercedes-Benz, et selskap med et spesielt godt navn i landet, under alle omstendigheter kan tilby en sportsbil som alene kan danne grunnlag for eksistensen til forhandlerne.»

Hoffman hadde åpenbart gjort det klart at 300 SL kunne berge salget i det som da var verdens største bilmarked, og tyskerne hadde knapt noe valg. Og da satte umiddelbart i gang.

Videre diskusjoner endte faktisk i to nye modeller som skulle selges i USA og andre steder i verden, og allerede i februar 1954 kunne Mercedes vise fram en sportslig coupé kalt 300 SL (W 198) og en litt mer elegant 190 SL (W 121)

Og den godeste Hoffman fikk helt rett.

Bare i 1954 og 1955 ble ikke mindre enn 85 prosent av de 996 eksemplarene av 300 SL Coupé som ble bygget eksportert til USA, og gjennom hele produksjonsperioden leverte Mercedes mer enn halvparten av alle 300 SL til Nord-Amerika.

I 1957 ble Gullwing erstattet av en 300 SL Roadster, og totalt ble det dermed kun laget 1.400 eksemplarer med disse spesielle dørene.

I 1963 erstattet den nye 230 SL (W 113) både 300 SL Roadster og 190 SL, som igjen ble fulgt av R 107-serien i 1971 som har det høyeste produksjonsantallet av alle SL-utgavene.

I 1989 introduserte Mercedes R 129-serien, og i 2001 kom R 230.

Nå har altså AMG overtatt modellen, og har utviklet den helt fra bunn av. Ikke minst tar de navnet alvorlig, og utgangspunktet for den nye er et lett chassis i komposittaluminium som skal sørge for både presise kjøreegenskaper og høy komfort.

Men mange liker nok de aller eldste best, og det er altså en flokk av disse aller best bevarte eksemplarene som setter kurs på Pebble Beach i forbindelse med Concours d’Elegance.

Her er listen, og ja, du skal få se bilder av disse vakre smykker av noen biler.

Mercedes-Benz 300 SL racing sportsbil (W 194) #5: Denne tok 4. plassen i Mille Miglia og 2. plassen i Carrera Panamericana i 1952.
Mercedes-Benz 300 SL (W 194) #11: En prototype videreutviklet for sesongen 1953 ‒ og denne finnes det kun én av.
Mercedes-Benz 300 SL Roadster (W 198) fra 1957
Mercedes-Benz 280 SL «Pagoda» (W 113) fra 1969
Mercedes-Benz 380 SL (R 107) fra 1982
Mercedes-Benz SL 500 (R 129), spesialmodell for USA kalt «Silver Arrow Edition» fra 2001
Mercedes-Benz SL 55 AMG (R 230) fra 2003

I tillegg er det ventet en lang rekke klassiske Mercedes-utgaver fra private samlere og andre som eier slike, og disse klassiske Mercedes-bilene er ventet til årets store klassiske happening i Monterey: