Kjært barn har mange navn. Volkswagens andre bil etter Type 1 (Bobla) het Type 2, men etter at den kom i 1949 ble den kjent under en rekke benevnelser ‒ Hippiebussen, Folkevognen, Kombi, Transporter, Camper eller Bulli som den ble kalt i Tyskland.
Type 2 er i dag en av de mest ikoniske og gjenkjennelige kjøretøyene i bilhistorien, og har som kjent fått nytt liv gjennom den helelektriske ID. Buzz som også er på plass i Norge.
-->
Som med multibilen Type 2 kommer også Buzzen i forskjellige kombinasjoner, og 2. juni ble også versjonen med tre seterader vist fram i California ‒ hippiebussen hjemsted. Det er selvsagt spennende, men det var en annen bil som stjal overskriftene under VW Bus Day på Huntington Beach.
Tilbake på begynnelsen av 1950-tallet dominerte amerikanske merker markedet i USA, men flere hadde fått opp øynene for europeiske bilmerker. En som var fullt klar over hva som skjedde i Europa var den østerrikske forretningsmannen Max Hoffman, som bestemte seg for å importere Volkswagen og Porsche.
Volkswagen fikk raskt større ambisjoner over i det som var verdens største bilmarked, og sa opp kontrakten med Hoffman som eneimportør og startet jobben med å etablere Volkswagen of America. Ledelsen i Wolfsburg ønsket en dedikert U.S.-organisasjon.
De lyktes, men innså at om de skulle virkelig skulle få sving over dette så måtte de også få opp en salgsorganisasjon som også inkludert service og reservedeler.
I 1954 opprettet Volkswagen-representantene Will Van De Kamp og Geoffrey Lange et forhandler- og distributørnettverket, og året etter fikk de Wolfsburg til å sende sine aller første ansatte ‒ tre servicetekniske trenere.
Med på turen fulgte også et par spesialutstyrte Type 2-kombier som fulgte med de tre på turen rundt i USA for å trene opp servicepersonell.
Dette var grunnlaget for Volkswagens Mobile Service School, og interessant nok ble de to første av disse Kombiene levert til Volkswagen of America før selskapet offisielt ble innlemmet i oktober 1955.
Etter hvert ble flåten utvidet til spesialutstyrte Kombi-modeller, eller Schulwagen som var den tyske benevnelsen. Skolevogn, altså.
Totalt ble 14 kjøretøyer tatt inn, og hele flåten ble foreviget utenfor Volkswagen of Americas aller første kontor i New Jersey. Det historiske bildet kan du se i bildesamlingen helt nederst.
Schulwagen-bilene var faktisk de dyreste Volkswagen-bilene som var bygd på den tiden, og kostet mer enn 5.000 dollar ‒ for den prisen kunne man få to De Luxe-modeller.
Alle disse kjøretøyene forsvant etter hvert fra jordens overflate og var tapt for verden, men så dukket det plutselig opp en litt rar Type 2-utgave i en låve. Der hadde 1955-modellen stått parkert i 43 år.
En amerikansk bussamler med det norskklingende navnet Lind Bjornsen fant ut hva som faktisk skjulte seg under en masse lag med maling ‒ nemlig en ultrasjelden Schulwagen laget for Mobile Service School.
Volkswagen har sjekket ut bilen, og konkludert med at dette er et kjøretøy som ble bygget og levert til Volkswagen of America i januar 1955.
Under restaureringsprosessen ble malingslagene strippet ned til det originale laget som viste den originale fargen, og lakken ble fikset og logoene ble malt på nytt.
De mekaniske fikk seg også en omgang med restaurering, noe selvsagt også de unike verktøyene og utstyret på innsiden ble.
Det hele tok nærmere fem måneder, noe som er imponerende kort tid for et slikt unikt prosjekt.
Resultatet er en skinnende ny 68-åringen som det mest sannsynlig kun finnes en av, denne her:
Les også:
