Sedaner er ikke de mest populære i Norge, så utgangspunktet for BYD er allerede ganske vanskelig. Men, i en periode hvor pris begynner å bety mer og mer for de fleste så kan kanskje tidspunktet for Seal være ideelt – for BYD virker som om de har respekt for momsgrensen her til lands så her havner det meste under den magiske grensen på 500.000, med unntak av digre Tang.
Seal har et batteri på 82,5 kWh, som gir den en WLTP-rekkevidde på 520 kilometer. Bilen yter 522 hestekrefter og hele 670 Nm, noe som skal ta deg til 100 km/t på 3,8 sekunder noe bakenden også skryter av.
BYD Seal har et interiør som både ser og føles bra ut.
Deilige sportsstoler med både varme og ventilasjon. For å lagre seteposisjonen må du inn på hovedskjermen under kjøretøysinnstillinger. Førersetet er 8-veis justerbart og med mine 178 centimeter finner jeg lett en god sittestilling her. Passasjerstolen har noe mindre justeringsmulighet, her er det 6-veis justering.
Rattstammen er manuell i både dybde og høyde.
Førermiljøet er velkjent BYD, og ser flott ut.
Seal har stor grad av gode materialer, ikke mer hardplast her enn hos andre. Bruken av pianolakk er minimal – det liker vi! Bilen er som nevnt meget godt utstyrt så her får du head-up-display, dobbel trådløs ladeplate og et godt musikkanlegg fra Dynaudio.
Det meste kontrolleres via hovedskjermen, her kunne vi godt ønsket oss enklere mulighet for å aktivere ratt/setevarme, litt tungvint å måtte inn i klimamenyen for dette.
Skjermene forøvrig gir deg den informasjonen du trenger, men også her skulle vi ønske oss noe ryddigere menyer og kanskje litt mindre farger – kineserne er glad i at det skjer mye for øyet.
Girvelgeren er mer tradisjonell her enn i Dolphin som hadde en ganske håpløs løsning for dette, men sekundene det tar før du faktisk kan velge gir kunne gjerne vært kortet ned noe.
Midtkonsollen har et bro-design som sørger for at du har god oppbevaring her, i tillegg til at du der også finner en USB, en USB-C og et 12 V-uttak – men plasseringen gjør at det nærmest er umulig å få plugget i noe mens du kjører.
Ellers har bilen et brukergrensesnitt som nærmest er identisk med det du finner i BYD Dolphin. Se lenken helt nederst for den testen.
Akselavstanden sørger som sagt for meget god plass i baksetene, her har jeg masser av plass bak meg selv. Det er også god plass under taket, som i Seal dekkes av et svært glass – uten mulighet for å dekke til på de varmeste dagene.
Ryggvinkelen er god og i midten finner du et armlene med to koppholdere. Setevarme finner du dessverre ikke, ei heller klimasone.
En USB og en USB-C dekker ladebehovene og ungene sikrer du med Isofix på yttersetene.
Bagasjerommet rommer 400 liter, riktignok så inkluderer det også rommet under gulvet som faktisk skjuler en del. Dessverre så har Seal, som Model 3, sedanåpning og ikke kombi-åpning noe som gjør at det er vanskelig å få med litt større gjenstander, og barnevogna må ofte plukkes godt sammen for å få plass.
Her er selvsagt løsningen til Polestar 2 mye bedre. Du finner ingen muligheter for å sikre eventuell last, kanskje ikke nødvendig med seteryggen oppe, men absolutt et «must» dersom setene felles ned – som for øvrig legges ned 60/40 her, uten skiluke.
Hyggelig at Seal også har en frunk som rommer 53 liter og at du kan ta med deg tilhengeren, så lenge den og lasten veier 1.500 kilo eller mindre.
Legg for øvrig merke til kameraet som sitter svært lavt bak og dermed stort sett alltid er skittent fra september til mai.
I videoen over ser vi nærmere på eksteriøret, interiøret, de praktiske egenskapene samt at vi som alltid sjekker rekkevidde og ladehastighet.
Heller ikke BYD Seal har noen skikkelig kjørecomputer som gir deg oversikt over forbruk utover siste 50 kilometer. Vi vet at det finnes verktøy for å regne ut dette manuelt, men det er ikke noe vi tror at hvermannsen holder på med, derfor så ser også vi bort fra det.
Landeveistesten vår ble denne gang kjørt i flott høstvær med temperaturer mellom 14 og 18 grader. Tørt hele veien og lite vind. Den beregnede rekkevidden havnet her på 526 kilometer, altså rett over det BYD selv lover.
Vi kjører som alltid rekkeviddetestene i kjøreprogram normal, men stusser her over at representasjonen i instrumenteringen viser at vi nærmest utelukkende kjører rundt med permanent firehjulstrekk, selv om BYD hevder at bilen selv skal kutte motoren foran dersom pedaldybden er mindre enn 20 prosent.
På vår noe tøffere 50/50-test som også inkluderer kjøring på motorvei så fikk bilen en beregnet rekkevidde på 397 kilometer. Her var det noe kaldere, med temperaturer mellom 9 og 11 grader.
Med andre ord så leverer BYD Seal godt innenfor hva som er forventet. Testbilen står for øvrig på originale felger og dekk i dimensjon 235/45-19 foran og bak.
BYD er opptatt av flate ladekurver, det vil si relativt jevn ladehastighet uavhengig av hvor mye strøm du har når du plugger i. Da vi plugger i har vi kjørt en god stund slik at batteriene har fått mulighet til å bli varmere enn dersom vi hadde kjørt rett til laderen.
Hastigheten spretter raskt opp i lovte 150 kW, og ligger der til vi runder 53 prosent, hvor hastigheten daler til 78 kW og ligger der hele veien opp til 80 prosent hvor ladetesten vår er over.
BYD oppgir det noe merkelige intervallet 30-80 prosent på 26 minutter, mens vi som alltid lader fra 10 til 80 prosent. Sluttiden vår ender på 35 minutter, som er midt på treet i denne klassen. Vi er spent på hvordan dette blir når det blir bitende kaldt ute, forhåpentligvis er forvarming på plass innen den tid.
BYD Seal er definitivt den beste bilen fra kineserne til nå – hvert fall er det undertegnedes soleklare mening. Bilen byr på berg-og-dalbane-følelse når du ber den om det, men er også komfortabel på langtur.
Plassen bør holde for en familie på fire, gitt at du kan leve med det litt sparsommelige bagasjerommet og de noe fraværende praktiske egenskapene.
Lysene er helt ok, men vi skulle gjerne sett at det var en matrixfunksjon og ikke bare vanlig fjernlysassistent.
Assistentene for øvrig gjør en hederlig jobb, og BYD har jobbet godt med å fjerne irritasjonsmomenter som pling-plong og nedbremsing i svinger.
Du har tre forskjellige kjøremodus – eco, normal og sport – samt et dedikert vintermodus som skal gi en 50/50-fordeling på trekkraften.
Krengning i svinger er det lite av, som vitner om at man har kraftige stabilisatorstag – akkurat slik en bil som dette skal ha.
Les flere tester hos Nybiltester
Les også:
- BYD Dolphin – en bil som gir deg god valuta for pengene
- Test av meget behagelige Lexus RZ 450e
- Volvo EC40 Twin Performance Black Edition Ultra – mer enn bare et navneskifte
- Ukestest av oppgraderte Skoda Enyaq Coupé RS
