Så langt i år har tungtransport vært involvert i over halvparten av dødsulykkene på norske veier.

Mars ble en meget tung måned i trafikken, sammenlignet med samme periode i fjor. Hele sju personer mistet livet på norske veier i forrige måned, viser tall fra Statens vegvesen og Trygg Trafikk. Det er fem flere enn i mars 2018.

Så langt i år har 17 personer mistet livet i trafikken, én mer enn de tre første månedene i fjor.

Og det er to ting som nå peker seg ut.

Møteulykker og tungtransport.

Sju av de 16 ulykker som har krevd liv har vært møteulykker, og 11 personer har mistet livet hvor tunge kjøretøy var involvert ‒ over halvparten av alle dødsulykkene i 2019.

‒ Det er for tidlig å si noe om årsaken til disse ulykkene, men det er oppsiktsvekkende at tunge kjøretøy er involvert i såpass mange dødsulykker. Jeg kan ikke se at vi har sett et så høyt antall de senere årene, sier Jan Johansen, direktør i Trygg Trafikk.

Det er ventet en økning i godstransporten i årene som kommer. I 2013 var det om lag 500 millioner tonn som ble fraktet rundt på de norske veiene, og dette er ventet til å øke opp mot 700 millioner tonn fram mot 2040, ifølge Trygg Trafikk.

‒ Det er mange tunge kjøretøy på veiene, og dette kommer bare til å øke i tiden framover. Som oftest er det ikke sjåføren i det tunge kjøretøyet som har skyld i ulykken, og derfor må vi bilister være ekstra oppmerksomme. Skulle du være uheldig og havne over i motsatt kjørefelt så har du ingen ting å stille opp med hvis du møter på et vogntog, sier Johansen.

Norske veier er ofte smale og svingete og uten midtdeler, noe som gjør det ekstra utfordrende når det er mange store kjøretøy på veiene.

‒ Personbiler i dag er ikke konstruert for å kunne stå imot en frontkollisjon med et tungt kjøretøy. Legg alltid inn ekstra gode marginer og unngå å ta risiko. Hold farten nede og god avstand til bilen for deg, sier Johansen.

Statistikken fra de fem seneste årene viser at andelen av involverte tungbiler i dødsulykker er langt høyere i årets første kvartal sammenlignet med resten av året.

‒ Årets første tre måneder er ofte preget av vanskelige kjøreforhold. Det kan være manglende brøyting og generelt vanskelig føre som gjør det utfordrende å ferdes på veiene. Godt vedlikehold på vinterstid er viktig for å forebygge ulykker med tunge kjøretøy også framover, påpeker direktøren.

Av de 17 som har omkommet så langt i år er det 14 menn og tre kvinner, hvorav tre var fotgjengere og tre av ulykkene var utforkjøring, viser statistikk fra Statens vegvesen.

Møre og Romsdal topper den mørke statistikken, med fem trafikkdrepte personer har så langt i år. I hele fjor omkom det seks personer i trafikken i fylket.

I Nordland har det omkommet tre personer, mens i Hordaland og Hedmark har vært to trafikkdrepte i årets første kvartal.

Så langt har ingen mistet livet på veiene i Østfold, Oslo, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Sogn og Fjordane, Rogaland og Finnmark.

Selv om hver eneste alvorlige ulykke er en tragedie er risikoen på norske veier svært lav. I 2018 og 2017 mistet 108 og 106 livet på norske veier.

‒ Vi er selvsagt glad for fortsatt lave tall. Men dette handler om langt mer enn tall og statistikk. Dette handler om mennesker og skjebner. Vi skal ha færre drepte og hardt skadde i trafikken, sier vegdirektør Terje Moe Gustavsen.

Han oppfordrer alle til å ta del i arbeidet mot trafikkdøden.

‒ Lykkes vi med å få med flere til å kjøre etter forholdene, overholde fartsgrensene, kjøre rusfritt og bruke bilbelte, vil tallene gå enda lengre ned. Vi skal gjøre vårt. Men for å få dette til trenger vi hjelp fra alle i trafikken, sier vegdirektøren.

Statens vegvesen analyserer alle dødsulykker.

I 2015, 2016, 2017 og 2018 har Norge hatt de laveste dødstallene i Europa målt både i forhold til antall innbyggere og antall kjørte kilometer.

Trafikkdrepte 1. kvartal de fem siste årene: