Du setter deg inn i meget komfortable skinnseter, trykker på startknappen og ser BRG-klokka snu seg før du glir stille av gårde i elektrisk modus og kjenner det gode skinnet i rattet i hendene. Dette er virkelig komfortabelt!

Vi traff DS 7 ladbar hybrid i Paris i november, og hadde gledet oss til å få teste den på norske veier, og ikke minst få testet litt hva forbruket landet på her hjemme, samt finne ut hvor langt den kom elektrisk i vår testløype.

Da vi hentet DS 7 Crossback E-Tense i Oslo hos Bertel O. Steen var den ferdig ladet, noe som går unna på 1 time og 45 minutter når du har en hjemmelader med 32A kurs.

Vi svingte innom Tønsberg på vår vei til Grimstad som da ble 306 km lang.

At man kan kjøre så langt i en bil med ekstra batterivekt, 300 hk og 4×4 og lande på et forbruk i snitt på 0,49 er for meg ganske imponerende.

Vi testet også forbruk med cruisekontroll i 100 km/t etter å ha «tømt» bilens batteri, og da fikk vi et forbruk på 0,58 liter på mila. Det er med andre ord gunstig å lade før avreise på en langtur, og gunstig for forbruket om man ikke kjører i 100 eller 110 km/t hele tiden.

Da vi testet den elektriske rekkevidden i vår faste løype kom vi 58 km elektrisk. Forbruket av elektrisitet var da på 16,7 kWt/100 km. Tørt vær og +18 grader ute, noe som er ganske optimale forhold.

Vår faste testløype starter i Bieheia i Grimstad, går gjennom Grimstad sentrum og ut på Rv420 til Ikea i Sørlandsparken, videre gjennom Sørlandsparken og forbi Kjevik retning Birkeland. Her er det i all hovedsak fartsgrenser mellom 50 og 70 km/t, en del opp og ned og en del rundkjøringer og akselerasjonsbehov.

Det var lite snø og gjørme tilgjengelig for å få testa bilens 4×4 system, men nå deler den 4×4 system med Peugeot 3008 plug-in hybrid, og den kjørte vi litt i vinter i de kjipeste bakkene i Grimstad på snøføre, og kom veldig greit fram med den. Vi har derfor god grunn til å tro at alle med et normalt 4×4-behov vil oppleve meget god fremkommelighet med en DS 7 Crossback E-Tense 4×4.

Uansett vinkel man ser en DS 7 Crossback E-Tense er det lekre designdetaljer, og det fryder meg at DS sine designere har fått lov til å gå amok med «ruterformen»/»rombeformen». Noen steder er den delt i 2 og danner en trekantform, men det er rett og slett helt utrolig mange detaljer som henter opp denne formen.

Når man ser DS-logoen projisert ned i bakken på kvelden, så ser man litt tydeligere at også den er satt sammen av trekanter.

Den høytsittende sentralt plasserte startknappen under B.R.M-klokka som åpner seg når man starter bilen er et eksempel, der selv det småmønstrede har «ruterformen». Firkantformen/rombeformen er også et element man finner i klokka, luftdysepynt, frontlyktelementer med mer.

For en som er glad i slikt gjennomført design, er det svært mye å glede seg over designmessig med en DS 7 Crossback E-Tense.

En annen fascinerende detalj er hvordan de tre lykte-elementene snurrer når du starter bilen, men det er litt lettere å få et godt inntrykk av med levende bilder som kommer under her.

Motoriseringen gir ikke bare lang elektrisk rekkevidde eller lavt forbruk, men i sportsmodus er responsen ganske så artig, og man merker godt at bilen har masse krefter.

Det er et godt stykke fra artig til sportslig, som også innebærer kontant styring, girskift og mye fastere fjæring, men jeg tror de som kjøper denne bilen er mer på jakt etter komfort og design enn de sportslige kjøreegenskapene. De som kjøper denne bilen setter pris på kraftressursene når de skal ut på motorveien og foreta en trygg og rask forbikjøring tipper jeg på.

Før vi tar for oss bilens indre kvaliteter, så er dette en bil som er en tanke større enn Peugeot 3008 Hybrid4 og Opel Grandland X Hybrid4, den er også noe dyrere, men tilbyr komfort og ekstrautstyr som de andre ikke har.

Skal man finne en lignende komfort som DS 7 Crossback E-Tense leverer må man nesten over på Mercedes-Benz GLC, og da er det fort litt andre prisnivåer man snakker om.

DS 7 Crossback E-Tense starter på 599.900  kroner, og testbilen som hadde alt av ekstra utstyr kostet 696.700 kroner.

Forsetene er svært komfortable, og her med Opera nappaskinn og ventilasjon og massasje, det er seter som denne komfortable bilen fortjener. Naturligvis elektrisk justerbare med minnefunksjon, og med en sittepute der du kan justere lengden i tillegg til vinkelen.

Et meget godt ratt, med cruisekontrollen i en egen styresak bakom rattet til venstre. Ettersom dørene foran ikke har noen knapper finner man knappene i midtkonsollen, nærmest som et eget designelement opp fra koppholderne og forbi girspaken.

Det eneste som jeg ikke er spesielt begeistret for er speiljusterings-joysticken som er plassert til venstre for rattet, og dermed noe langt frem. Dermed sitter du ikke i en normal sittestilling når du justerer speilene. Kjedelig om man bytter fører ofte, helt uvesentlig om man ikke bytter fører ofte.

I testbilen hadde de krysset av for ladeplate til mobilen, og den befinner seg i luka foran girspaken.

På den store infotainmentskjermen er det flere knapper med snarveier til de ulike menyvalg, noe som gir redusert trykkebehov på selve skjermen.

Et lite trykk på massasjeknappen på setet åpner massasjemenyen, der man kan velge ulike massasjeprogram og ulik styrke.

Nede til venstre på skjermen kan man justere på setekjøling eller setevarme. På dager der gradestokken kryper over +25 og sola steker er det rett og slett helt utrolig deilig med kjøling i setet!

Ikke så langt unna girspaken er det en knapp for å velge kjøremodus, og det er en del å velge mellom.

4WD bruker du på dager med glatt føre og vanskelige forhold. Sport er kjekt ved forbikjøringer og påkjøring til motorvei, eventuelt om du er alene i bilen og vil ha litt mer direkte respons, hybrid er et kjekt modus om du skal på langtur, for da utporsjonerer den elektrisiteten der det er mest gunstig for totalforbruket på turen (må bruke navigasjonen så den vet hvor du skal).

Komfort er supert til dårlige veier, for da scannes veibanen og påvirker fjæringskomforten slik at ujevnheter i asfalten utlignes mest mulig.

Så til slutt kommer Electric, et kjøremodus som er praktisk å bruke i hverdagen, da man kan kjøre elektrisk så lenge temperaturen er over 0 grader. I kaldere vær vil bensinmotoren «gå på tomgang» innimellom for å holde varmen og være klar til innsats. Systemer som skal sørge for at motoren ikke skades ved plutselig påkjenning i kaldt vær.

Jeg begynner å bli vant med at ulike nye biler ikke har nye deler av E-18 inne i navigasjonen, og når det ikke er noe hjelp i bilen med å holde fartsgrensen har det lite konsekvenser annet enn litt feilberegnet avstand og tidsbruk på en strekning.

Ettersom DS 7 Crossback E-Tense bruker navigasjonsinformasjon til å bestemme når det er lurt å bruke elektrisitet til framdrift, så ble den noe forvirra mellom Arendal og Tvedestrand, samt Dørdal og Rugtvedt, og kjørte på i 110 med elektrisk kjøring, dermed ble forbruket inn til Lørenskog noe høyere enn fra Lørenskog til Grimstad, snittforbruk 0,53 liter på mila.

Når jeg først er inne på noe som ikke får meg til å juble må ryggekameraet nevnes, her bør PSA komme seg til 2020-nivå snart.

Når jeg setter meg i baksetet bakom meg selv i forsetet, så merker jeg litt til denne Crossback-formen der det skråner nedover bak på bilen. Jeg ser også at det er et par knapper i døra bak.

Den ene knappen er for å åpne/lukke vinduet bak, og den andre er for å justere ryggens vinkel. Midtsetet henger sammen med det venstre baksetet, mens det høyre er mer individuelt.

For å starte med det positive med tanke på plass, så er kneplassen bak meg selv i forsetet meget god.

Det kan kanskje virke noe snodig at jeg trekker fram logoen i nakkestøtten, men det er sånt som drar opp opplevelsen i baksetet sammen med soltaket som gir mye lys og luft.

Det soltaket ikke gir så veldig mye av er hodeplass til folk som er like lange og tykke som meg. Jeg er 184 cm, har lang rygg og stor bak og får ikke retta ut hodet skikkelig baki her. Har ikke testa bilen uten soltak, men det er jo noe å tenke på dersom det er sentralt med mye hodeplass for lange folk bak i baksetet. Jeg testet ikke om en skråere ryggvinkel ville gjøre susen, for ryggvinkel valgte jeg ut fra komfort, vil ikke «ligge» i baksetet heller.

Egen klimasone bak, og to USB-plugger til lading for de som sitter der bak med mobil eller nettbrett.

Her er bagasjeromsgulvet i øvre posisjon for å gi flatt gulv ved innlasting/utlasting, men det kan senkes ned og da får man 555 liter baki her etter VDA-målenormen.

Elektrisk bakluke, og spaker til å legge ned baksetene som er delt 60/40. Om man skal mangle noe her er det vel tredelt baksete eller skiluke.

Man kan koble på tilhenger om man utstyrer bilen med hengerfeste, og da kan denne ladbare hybriden dra med seg inntil 1.200 kg, dermed går ikke denne under definisjonen trekkdyr eller campingvogndrager, men får løst mange andre praktiske behov.

Baklyset er ikke bare et baklys men også et designelement som er ganske så lekkert, spesielt på kvelden.

DS 7 Crossback har et meget godt lys enten det er en ladbar hybrid eller ikke. Testbilen var også utstyrt med Night vision, det er et infrarødt kamera i grillen som klarer å registrere fotgjengere og dyr i veien opptil 100 meter foran bilen, og viser dette i instrumentene. Ganske genialt for de som kjører en del på veier som ikke er utstyrt med veibelysning.

DS er ikke et merke alle kjenner til, det er fortsatt ungt, og det er moro å se hvordan designerne får lov til å leke seg med former og materialer av god kvalitet.

Komforten er det ingen som helt matcher i denne prisklassen, selv om Mazda skal ha kred for å komme ganske nær med sin CX-5, selv om de ikke når opp til DS 7.

DS 7 er definitivt en bil jeg kunne trivdes særdeles godt med. Elektrisk kjøring i hverdagen. Lades opp på ladeboksen hjemme på 1 time og 45 minutt (32 A sikring på ladeboksen), så man kan også kjøre litt på ettermiddagen elektrisk. Bra med krefter og 4×4. Det mest sentrale er nok likevel den svært gode komforten og alle de stillige designdetaljene.

Nå skal det sies at det ikke akkurat vrimler med bilbutikker som selger DS, men vi har da ihvertfall fått oss en her på Sørlandet, Mobile i Sørlandsparken.

Bildet over her er fra Lørenskog der Bertel O Steen har samlet alle sine merker i et gigantanlegg.

Les flere biltester hos Nybiltester