Det er en slags tap-tap-situasjon. For mange har kalkulert hvor mange kilometer det er til hytta, og deretter kjøpt en elbil som passer til en slik kjøretur. Og det betyr gjerne en elbil med et litt større batteri.
Mange av dagens mestselgende elbiler kan skilte med et batteri som bikker 70 kWh i størrelse, noe som betyr at man kan fylle på mye strøm slik at rekkevidden også øker. Og det betyr også at det koster mer å fylle batteriet når elbilen lades.
Det er dårlig nytt for de som befinner se på den sørlige halvdelen av Norge, og spesielt om disse er på hytta.
Norsk Hyttelag slår like godt fast at disse verken bør bruke nødlader eller ladeboks, for det er ganske så stor prisforskjell på å lade hjemme kontra på hytta. Grunnen er selvsagt strømstøtte-ordningen.
Organisasjonen har regnet på hvor mye strøm det går om man lader en elbil som har et batteri på rundt 75 kWh, og viser til populære elbiler som Tesla Y, Volkswagen ID.4, Q4 e-tron, Ioniq 5. Regnestykket går fra 5 til 80 prosent fylling, som da vil bety at det går med drøyt 50 kWh med strøm.
Regnestykket viser at om elbilen lades hjemme og strømprisen er på vanvittige 10 kroner per kWh, så vil det koste 144 kroner. Men om denne ladingen skjer på hytta vil prislappen være nærmere fem ganger høyere ‒ 693 kroner. Det er 549 kroner mer.
Men de har flere dårlige nyheter knyttet til ladingen.
Hyttelaget sier at lading av elbil på hytta også kan føre til at du overstiger en grense for gjennomsnittlig timesforbruk, slik at fastleddet ditt også går i været. De har også et eksempel.
«Om du har hytte i Sør-Aurdal og får strøm fra Sør-Aurdal Energi, skal det lite til. De har valgt å basere fastleddet på den ene timen i måneden hvor forbruket ditt er høyest. Om du greier å ligge mellom 1 og 5 kW hele måneden, men ender på 8 kW den ene timen bilen sto til lading, legger de på ytterligere 250 kroner på regningen din», melder de.
Og den siste dårlige nyheten for hyttefolket er at alt som har å gjøre med strøm kan bli rundt fem ganger dyrere ‒ enten det er å holde hytta frostfri gjennom vinteren, å lage middag eller å ta en dusj.
– Men dette gjelder bare om du har en tradisjonell norsk hytte, sier en oppgitt generalsekretær i Norsk Hyttelag, Audun Bringsvor.
– Om du har «hytte i byen», om du bruker barndomshjemmet som hytte eller om du har greid å melde flytting til hytteleiligheten din, så vil regjeringen hjelpe deg.
Det populære i disse strømkrise-tidene er å vise til hvor mye en dusj koster. Hyttelaget sier at om strømprisen stiger til 10 kroner, vil en dusj koste rundt 7 kroner hjemme. Den samme dusjen på hytta vil beløpe seg til formidable 33 kroner.
Videre melder de at om strømprisen skulle stige til 20 kroner, må du ut med 10 kroner for å dusje hjemme og drøyt 64 kroner på hytta.
I så fall risikerer en familie på fire som skal være på hytta en uke og dusje en gang om dagen en kjemperegning. Bare dusjingen vil ifølge Hyttelaget koste vannvittige 1.800 kroner.
– Det blir nok mange som velger å holde seg hjemme i vinter, sier Bringsvor, som undrer seg hvorfor regjeringen mener det er så mye bedre at hyttefolket lader elbilen og dusjer hjemme i stedet for på hytta.
‒ Det er vanskelig å forstå.
Dette sier Norsk Hyttelag om regnestykket:
Regnestykket er basert på strømpris inkl. påslag men eks. mva.
Vi har anslått nettleien til ca. 40 øre per kWh. Dette kan variere fra et nettselskap til et annet, men er sannsynligvis noe dyrere på dagtid enn på kveld/helg, og gjerne litt dyrere på hytta enn hjemme.
Vi har beregnet strømstøtten hjemme til 90 prosent av en strømpris over 70 øre per kWh, som er satsene som gjelder fra 01.09.2022.
Vi har ikke tatt hensyn til husstander som eventuelt overstiger et forbruk på 5.000 kWh per måned per målepunkt.
