Skoda runder 125 år

Skoda har blitt et av de mest populære bilmerkene i verden, men veien har vært lang for en av de lengstlevende bilprodusentene.


I jula 1895 bestemte mekanikeren Vaclav Laurin og bokselgeren Vaclav Klement seg for å forfølge drømmen. Det var nå eller aldri.

De var begge svært interessert i morgendagens mobilitet, og som det første skrittet bestemte de seg for å åpne et verksted i Mlada Boleslav som reparerte og bygde sykler. Dette markerte også starten på det vi kjenner som Skoda i dag.

Duoen hadde to krav til syklene de skulle lage ‒ disse skulle settes sammen av de beste materialene som var tilgjengelig, og de skulle være rimelige nok for en vanlig arbeider. Duoen ansatte deretter tre medarbeidere, og satte i gang produksjonen av sykler både med pedalkraft og håndkraft.

Allerede året etter hadde antall ansatte skutt til værs, og nå var det 21 ansatte som lagde fem forskjellige sykler, alle med navnet Slavia. Porteføljen ble raskt utvidet med barnesykler, damesykler, tandemsykler, tohjulinger med kjede og drivaksel og trehjulinger for å transportere gods eller personer.

Men selv i 1895 betydde ikke morgendagens mobilitet sykler med muskelkraft, men sykler med motorkraft, og kanskje enda mer spennende ‒ motordrevne firehjulinger. Ja, denne nye tingen kalt automobil.

Laurin og Klement så nye muligheter.

18. november 1899 kunne de presentere et helt nytt produkt, to L&K tohjulinger som kjørte av seg selv. Ja, motorsykler. Disse ble kalt Slavia A og Slavia B.

Allerede den gang skjønte Laurin viktigheten med balanse, og bestemte seg for å plassere motoren lavt i ramma slik at tyngdepunktet kom nærmest mulig bakken. Der og da knakk Laurin en gåte, og i ettertid ble løsningen standard for alle som bygde motorsykler.

Mens mekaniker Laurin funderte på nye løsninger, la Klement grunnlaget for den kommersielle suksessen med å inngå en rekke store kontrakter både hjemme og i store industriland som Storbritannia og Tyskland.

For å vise fram motorsyklene kastet de seg også på bølgen av noe helt nytt ‒ motorsport. Allerede i 1901 kom debuten, og de kunne ikke drømt om en bedre start.

Narcis Podsednícek på en L&K knuste nemlig konkurrentene under Paris-Berlin, et løp på formidable 1.196 kilometer. Selskapet oppnådde dermed legendestatus på bare to år.

Høydepunktet i motorsykkelæraen kom i 1905, da L&K CCR gikk helt til topps i det uoffisielle verdensmesterskapet arrangert i Dourdan utenfor Paris 25. juni 1905.

Men allerede da hadde de planer langt utover å lage motorsykler, nemlig disse automobilene. De ville nemlig også ta del i det som virkelig var morgendagens mobilitet.

På slutten av 1905 kunne de presentere den første bilen, Laurin & Klement Voiturette A. Her viste erfaringen fra motorsyklene seg å være gull verd, for de kom opp med en lettvekter av en bil med en 1-liters 2-sylindret motor. Toppfarten? Rundt 40 km/t.

Den første bilen fra Bohemia ble raskt fulgt opp av en rekke nye versjoner, både 2- og 4-sylindrete. Og de nøyde seg ikke med det, for i 1907 kunne de presentere den aller første 8-sylindrete bilen i Europa, Type FF. Snakk om prestisje!

L&K kjørte på videre, og ble raskt den aller største bilprodusenten i Østerrike-Ungarn, og eksporterte biler til en rekke land på flere kontinenter.

Og i 1925 skulle Skoda bli det merket vi kjenner i dag.

Laurin & Klement slo seg nemlig sammen med Pilsen-selskapet som het Skoda, og med nye økonomiske muskler la denne fusjonen grunnlaget for suksess-historien vi kjenner.

Bilmerket fikk en logo med vinger, og fabrikken ble bygd om til moderne produksjonslokaler med effektive samlebånd. Og med dette fulgte det en rekke modeller som står som viktige milepæler i merkets historie.

Den nye generasjonen inkluderte modeller som Popular, Rapid, Favorit og Superb, og fra 1936 var Skoda det ledende bilmerket i hjemlandet. Det hjalp også på suksessen at bilene viste seg som svært pålitelige, spesielt med tanke på at bilistene kjørte stadig lengre.

Selv om det var tøffe tider etter 2. verdenskrig, kjørte Skoda på for fullt. Produksjonen ble utvidet både i Kvasiny og Vrchlabí, og nye modeller ble utviklet uavhengig av hverandre. Det skulle også føre til en legende.

I 1959 kunne de nemlig presentere den aller første Octavia, i tillegg til kabrioletmodellen Felicia.

Og sistnevnte var virkelig en vakker skapning, for sjekk dette:

Fem år senere kunne de også åpne en ny fabrikk i Mlada Boleslav, noe som også åpnet for en markant økning av produksjonskapasiteten. 1964 var også året som så Skoda 1000 MB, en liten sedan som raskt ble ansett som en av verdens mest avanserte 1-liters biler.

Et annet høydepunkt var den ikoniske sportscoupén Skoda 110 R i 1970, og ut av ble også Skoda 130 RS født ‒ en legendarisk racer- og rallybil som kom i 1975. Det kan man blant annet se av kallenavnet den fikk ‒ «Porschen fra Øst».

1925 var altså året bilmerket fikk navnet Skoda, og like viktig for dagens suksess var det som skjedde i 1991.

Til tross for økende politisk uro i Østblokken fortsatte Skoda å utvikle nye modeller på siste halvdel av 1980-tallet, og den aller viktigste kom i 1987. Skoda Favorit var designet med italienske linjer, tverrstilt motor og forhjulsdrift. Den var så forlokkende at den også pirret Europas største bilprodusent.

Et par år etter at muren ble revet i Berlin, sikret Volkswagen-gruppen (VAG) seg Skoda. Dette ble det fjerde merket under VAG-paraplyen, og i likhet med det som skjedde i 1925 ga dette det tsjekkiske merket nye økonomiske muskler og rammebetingelser.

Hva dette har ført til vet de fleste, både SUV-modeller, hybrider, ladbare hybrider og elbiler.

I løpet av 125 år har merket vokst seg til en viktig aktør, og framtiden virker også lys.

Tidligere i år avduket Skoda sin aller første rene elbilmodell bygd på VAGs elbil-plattform kalt MEB, Enyaq iV. Denne markerer nok en milepæl i den lange historien, og er den 10. modellen i Skodas utvalg.

I tillegg til sine tre tsjekkiske fabrikker, produserer nå Skoda biler over hele verden. De har fabrikker i Kina, Russland, India, Slovakia og Ukraina, og er på plass i over 100 markeder.

Skoda har også hovedoppgaven for VAGs aktiviteter i Russland, India og Nord-Afrika, og styrer nå etter en strategi hvor de skal forenkle morgendagens mobilitet.

Det var akkurat det også Laurin og Klemet satte seg som mål en juledag i 1895. De klarte det med bravur, og det meste tyder på at Skoda også skal klare dette 125 år senere.

Les også:

Les mer om:

Nyheter