Norske myndigheter er i ferd med å få seg et nytt stort problem når det kommer til blodåren i det norske samfunnet ‒ veinettet.
Over lang tid har nemlig veivedlikehold vært underfinansiert, og skyver man bare problemet foran seg så vokser det. Så etterslepet eser ut med milliarder av kroner hvert år.
Nå har myndighetene fått et nytt og potensielt kostbart problem ‒ veibredden. Og det passer dårlig med målene om at Norge skal ha null drepte og få hardt skadde i trafikken.
Trenden er nemlig at bilene stadig blir bredere, for bilprodusentene har blitt enda mer opptatt av den innvendige plassen enn de var tidligere.
Så dårlig vedlikeholdte og smale veier gjør ikke akkurat trafikken sikrere, men slike har altså Norge en masse av.
Det offentlige veinettet i Norge måler nærmere 100.000 kilometer, og fylkesveiene står bak rundt halvparten av nettet. Riksveiene måler totalt i overkant av 10.000 kilometer.
Ifølge NAF viser nye tall at 14.000 kilometer av veinettet har smalere veier enn det standarden tilsier.
‒ Dette er en kraftig vekker til politikerne. Nesten hver fjerde meter med hverdagsvei er for smal, påpeker Camilla Ryste, kommunikasjonssjef i NAF.
De har gjennomgått veibredden på alle fylkesveier og riksveier i Norge, og resultatet er altså svært så nedslående.
‒ Norske veier har standarder for bredde og midtstripe, avhengig av hvor mye trafikk det er på veien, forklarer hun.
‒ Tallene våre viser at bredden på en tredjedel av riksveinettet og en fjerdedel av fylkesveiene ligger under disse standardene.
I rene meter er det fylkesveiene som står for den klart største delen av for smale veier.
‒ Det er de veiene som folk kjører på til hverdags som er for smale. 11.000 av 14.000 kilometer med for smal vei er i dag fylkesvei. Om lag hver fjerde meter med fylkesvei er for smal, sier Ryste.
Det heter seg at et problem sjeldent kommer alene, og for smale veier kommer altså på toppen av etterslepet knyttet til veivedlikehold.
NAF beregner dette til voldsomme 100 milliarder kroner, og Ryste mener at myndighetene nå må prioritere vedlikehold og oppgradering på et helt annet nivå enn de gjør i dag.
‒ Vår gjennomgang viser at tallene for å få opp standarden på norske veier er enda større, fordi utvidelser og oppgraderinger kommer i tillegg til dette. Det kreves et enormt løft for å få bukt med dette, sier Ryste.
‒ Dårlige veier er en stor kilde til bekymring for folk på hverdagsreisen, spesielt i distriktene. Halvparten av norske bilister vil at vedlikehold skal prioriteres opp politisk, det er en betydelig større andel enn de som vil prioritere opp nybygging av vei, legger hun til.
At rike Norge ikke har penger til vedlikehold av veinettet er ikke noe nytt.
Sist Statens vegvesen gikk gjennom standarden til fylkesveinettet var i 2013, og da ble det anslått et etterslep på 55 milliarder kroner. Siden har prisstigninger og enda mer forfall økt denne summen opp mot 70 milliarder kroner, og i tillegg kommer oppgraderinger som for eksempel breddeutvidelser.
‒ Det er fullt mulig å fjerne etterslepet på vedlikehold innen 2030. Dette forventer vi at regjeringen tar tak i og kommer med en plan for, slik de har lovet, sier Camilla Ryste hos NAF.
Fakta om det norske veinettet:
Det finnes standarder for hvor brede norske veier skal være, og når det skal være midtstripe. Standarden baserer seg på hvor mye trafikk det er på de forskjellige veiene.
Når man legger disse standardene til grunn viser det seg at Norge har 11.000 km med fylkesvei som er registrert som er for smal sammenliknet med trafikken. Det tilsvarer om lag 25 prosent av fylkesveiene.
3.249 kilometer med europavei og riksvei er registrert med for liten veibredde. Det er snaut en tredel av riksveiene.
I tillegg kommer 9.908 kilometer med fylkesvei uten registrert midtlinje, og 1.156 km med europa- og riksvei uten registrert midtlinje
Kilde er Norsk Veidatabase, analysen er utført våren 2021. Tallene kan være større, fordi rundt 1.700 km med riksvei og 3.200 km med fylkesvei er ikke registrert med status for veibredde eller midtstripe. I NAFs utregning er det tatt hensyn til at en del av veinettet går gjennom sårbar mark og derfor skal være smalere, ifølge retningslinjene.Les også:
