Det er et historisk sus over ordet maraton. Legenden vil ha det til at en budbringer i år 490 f.Kr. måtte løpe fra slagmarken i Marathon til Aten for å annonsere at perserne var slått. Historien sier at han løp distansen uten stopp, og da han kom fram klarte han å utbryte «vi vant» før han kollapset og døde.
Så da Aten skulle arrangere det aller første moderne OL i 1896 var den en smarting som fant ut at man skulle hedre denne legenden med et langløp fra byen Marathon til den greske hovedstaden. Distansen var rundt 40 kilometer, mens den eksakte maraton-distansen på 42,195 kilometer ble første gang brukt under London-OL 12 år senere.
I 1992 var det Barcelonas tur til å arrangere OL, og dermed var veien kort til Seat som hører hjemme der. Bilmerket skulle stille med biler, men det var en utfordring.
Reglene sier nemlig at lederbilen i maratonløp må være nullutslippsversjoner, og en slik bil hadde ikke Seat. Så de måtte lage seg en.
‒ På den tiden var det å lage en elbil helt nytt, så det var veldig spennende, minnes Thomas Kurz, en av ingeniørene som var med på den spesielle jobben.
‒ Det var noe så helt nytt, at da vi var ferdig måtte vi først registrere den i Tyskland. Vi visste ikke hvordan vi skulle registrere en elbil i Spania.
Modellen de gjorde om til en elbil var Toledo, og målet var altså en elbil med en rekkevidde som gjorde at den klarte å tilbakelegge en maratondistanse.
‒ Den gang var det ikke snakk om elbilen som forbrukerbil. Vekten på batteriene, lite effekt og redusert rekkevidde gjorde den ikke levedyktig som en standardbil. Vi måtte også ta høyde for bratte stigninger som gjorde at den elektriske Toledo brukte mer energi, sier Kurz.
Jobben besto stort sett i å bytte ut motoren med en elmotor, og plassere et stort batteri i bagasjerommet. De måtte også forsterke bremsene, slik at den klarte bremsetesten i Tyskland da den skulle få skilt. Resten av bilen rørte de knapt.
Batteriet veide et halvt tonn, mens batteripakken på en elektrisk Seat Mii for eksempel veier 250 kilo og kan kjøre seks maratondistanser.
For å klare den tyske biltilsyntesten måtte Seats aller første elbil også klare minst 50 km/t, og det sørget en 22 hestekrefters sterk motor for. I maratonløpet trengte den ikke å kjøre mer enn maks 30 km/t, men den måtte altså først og fremst klare å nå fram til målstreken.
‒ Vi kunne ikke teste den elektriske Seat Toledo på den virkelige sløyfen, ettersom vi måtte ha stengt gatene og kjørt i motsatt retning, sier Kurz.
‒ Så vi prøvde det ut på en testløype med parametere vi hadde samlet for en annen modell. Og ja, testen var vellykket, også noen uker senere under Paralympics.
Den historiske bilen har deretter hvilt i Seats museum, og der tar de virkelige vare på bilene.
‒ Den elektriske Seat Toledo er en av juvelene vi har i museet, sier Isidre López, leder av Seats historiske avdeling.
‒ Kjøretøyene våre er ikke bare for utstilling, for vi vil at de også skal fungere slik at essensen i de beholdes. Vi skiftet ut de gamle blygel-batteriene og oppdaterte det elektriske systemet. Det ble gjort en flott jobb med bilen i 1992, og bilen fungerer perfekt. Den kan også gjennomføre sporadiske maraton.
Nettopp det har Seat nå bevist, for de har luftet den sammen med en moderne Mii med elektrisk drivverk rundt OL-anlegget og den opprinnelige løypen.
Se det hyggelige gjensynet her:
Les også:
