Har du lurt på hvorfor Audis logo er fire ringer? Vel, det er en hyllest til arven, for forløperen Auto Union ble dannet av fire merker ‒ Audi, DKW, Horch og Wanderer. Og det burde strengt tatt vært fem, men da hadde de vel fått en viss olympisk komité på nakken.
For bilmerket NSU ble kjøpt opp av Volkswagen-gruppen i 1969, og er den direkte forløperen til dagens Audi. Faktisk het dagens selskap Audi NSU Auto Union en lang periode etter oppkjøpet, men i 1985 ble selskapet navnet om til kun Audi.
-->
NSU ble etablert lenge før bilene var en realitet, faktisk tilbake i 1873 som en symaskinprodusent. Men som så mange andre av dagens store bilmerker avanserte de videre, først til motorsykler i 1901 og til slutt til biler i 1905.
Den klart mest berømte NSU-modellen er den kompakte Prinz, lansert tilbake i 1957 og som kom i ytterligere tre generasjoner før det var slutt.
Og læringene til Audi har åpenbart lært seg historien, for årets kull bestående av 12 flinke studenter innen feltene bilmekatronikk, karosseri og bilkonstruksjonsmekanikk og lakkering har kastet seg over en NSU Prinz 4L fra 1971 ‒ og gjort denne til en moderne elektrisk sportsbil anno 2023.
I år feirer også Neckarsulm-anlegget til Audi 150 år, og det var nettopp her NSU startet sitt eventyr i 1873. Det feires altså med en helt ny Prinz, en EP4. Og det er logisk forklaring bak det navnet.
E står for elektrisk kjøring og P4 for NSU Prinz 4, en modell som ble produsert i Neckarsulm fra 1961 til 1973.
‒ Vi ønsket å bygge en bil som ikke bare var rask og så kul ut, men som også hedret 150-årsjubileet for stedet, forklarer Dean Scheuffler, en bilmekanikerlærling hos Audi i Neckarsulm.
De fant raskt et veldig bra utgangspunkt, nemlig en pensjonert NSU Prinz 4 satt sammen i 1971. Denne vekket de fra dvalen, og utstyrte den med et nytt elektrisk hjerte. Og det hele gikk overraskede fort.
For de startet med prosjektet så sent som i januar, og som på de fleste store prosjekter så var nøkkelordene planlegging og forberedning.
‒ Da vi fikk bilen, hadde karosseriet flere rustflekker. Disse områdene var det første vi fikset, sier Mizgar Doman Hassan, en lærling på karosseri- og kjøretøykonstruksjonsmekaniker-
Deretter var det bare å få ut det tradisjonelle drivverket, bensinmotoren og girkassen på samme tid som utsiden og understellet fikk en skikkelig «bli ny»-behandling. Prinzen hadde for øvrig en 2-sylindret motor med, tja, beskjedne 30 hestekrefter.
Den nye har nesten ti ganger så mange.
For kontrasten er gedigen til Audi e-trons moderne elmotor med hele 240 hk, mens batteriet ble løftet fra den ladbare hybriden Audi Q7 TFSI e quattro.
Det sitter for øvrig under panseret, for det var faktisk der NSU Prinz hadde sin bensintank. Studentene satte også inn et nytt luftinntak i bunnen av støtfangeren, mens varmen luftes ut gjennom en stor åpning i frontdekselet.
Også bakluken bidrar til kjølingen, og kan faktisk festes i halvåpen stilling ‒ et nikk til de historiske racerbilene basert på den sportslige NSU Prinz 1000.
Prinzen var en sjarmør akkurat som de ekte prinsene er, og lærlingene valgte heldigvis å beholde karakteren til den originale bilen gjennom front- og baklysene og de spesielle skulder- og taklinjene.
Men det var en rekke krevede operasjoner, De satte inn en gulvpanne fra Audi A1 som inkluderte bremser og aksler, og benyttet seg også av 3D-print til å lage nye og mer moderne linjer.
‒ Øyet reiser med deg! Vi ønsket at ytelsen til EP4 skulle være synlig fra alle vinkler, forklarer Cynthia Huster, lærling som billakker.
Lakken er også kul. Bilen er hvit kombinert med signalgule detaljer som en referanse til elektrisk kjøring, noe man ikke minst kan se av den svære bakvingen. Den er for øvrig ikke festet til karosseriet som er vanlig, men rulleburet.
Også på innsiden finner den gule fargen veien, og der er det selvsagt også bøtteseter og andre ting som er et must for sportslige biler.
Sluttresultatet er en bil som garantert mange ville kjøpt, og Audi gir de også toppkarakter for NSU EP4.
‒ Prosjektet ga våre lærlinger en sjanse til å jobbe fritt med forskjellige teknikker og materialer. For eksempel, i tillegg til den elektriske stasjonen, brukte de 3D-utskrift, en annen teknologi fra framtiden. Karbonfiber – kjent fra motorsport – ble også brukt til frontpanseret, sier Timo Engler, leder for opplæring for kjøretøyteknologi/logistikk.
‒ Når det gjelder EP4, er visjon og tidsfrist svært ambisiøs. Det er flott å se hvordan juniorstaben har vokst med oppgaven, og hvilket utviklingssprang de har tatt som et lag.
Til og med en av de vanligvis krevende toppsjefene nikket veldig anerkjennende til elbilen.
‒ Med beundringsverdig engasjement og betydelig kreativitet har våre lærlinger bygget en kjempebil, sier Xavier Ros, Audis styremedlem for Human Resources.
‒ De kan være veldig stolte av resultatet. Prosjekter som dette viser at selskapet vårt har en sterk framtid takket være våre unge talenter.
Her er den nye og gamle Prinzen. Kongen er død, lenge leve kongen!
Les også:
