Continental har fått ny vind i seilene i sin satsing på spesielle løvetanndekk etter at teknologien ble nominert til en stor tysk pris.
Vi liker løvetann. Men vi og barna, som elsker blomsten, blir åpenbart lurt av den flotte gule blomsterkurven. For faktisk er løvetann så lite likt at den har havnet i kategorien «ugress».
Over i Frankrike er de så forbannet på blomsten at de like godt har døpt den pissenlit. Fritt oversatt betyr dette noe i retningen av å «pisse i senga», så det er åpenbart ikke en hedersbetegnelse.
Men blomsten, eller ugresset om du vil, har flere egenskaper enn å være så vannavdrivende at man pisser i senga om natten, og det har dekkprodusenten Continental for lengst funnet ut.
Allerede i 2015 kjørte de tester på et dekk som var er laget av et materiale som Continental kaller Taraxagum, det botaniske navnet for løvetann. Konkret var det da vinterdekkene WinterContact TS 850 P som ble testet i Sverige.
Året etter hadde tyskerne avansert videre til å bruke gummi produsert av lokal løvetann til å lage motorfester, og håpet var at det skulle spare miljøet ytterligere samt skape mindre motorvibrasjoner på grunn av sine spesielle egenskaper.
Og de har på ingen måter lagt det spesielle dekkprosjektet bak seg, men kjørt på videre med å utvikle gummi fra røttene til løvetann. For de ser en gevinst i dette.
Å utnytte løvetann vil nemlig lette på presset på de tradisjonelle gummiplantasjene i tropiske strøk, og i tillegg vil dette redusere avhengigheten av naturgummi som kan være utsatt for kraftige prissvingninger på råvarebørsene.
En annen stor pluss er at løvetann kan dyrkes nesten hvor som helst, og dermed også utenfor produksjonslokaler av gummi. Ergo vil det redusere behovet for logistikk og belastningen på miljøet.
Continental har et forskningssenter i Russland, og der har de opprettet en svær plantasje med løvetann som skal brukes i produksjonen.
Lokaleriseringen er ikke tilfeldig, for løvetann kommer i forskjellige utgaver. Den russiske versjonen skal ha de beste egenskapene for å utvinne slitesterk gummi.
I forskningssenteret som heter Taraxagum Lab Anklam ble det i 2018 også installert en diger spesialmaskin som skal utvinne gummi fra løvetannrøtter, og med den på plass var Continental et skritt nærmere serieproduksjon av løvetanndekk.
Her studerer forskere et eksemplar av løvetann-dekkene:
At løvetanndekk faktisk har noe for seg viser en helt ny nominasjon. Prosjektet med det lange navnet «Bærekraftige dekk gjennom løvetann ‒ innovasjoner fra biologi, teknologi og landbruk» er nemlig nominert til den tyske forbundspresidentens pris for teknologi og innovasjon.
Dette er en årlig pris som deles ut til enkeltpersoner eller team for fremragende teknisk, teknisk eller vitenskapelig innovasjon.
Løvetannen som brukes av forskerne i Russland kommer fra Kasakhstan, og selv om denne er spesielt godt egnet for utvinning av naturgummi inneholder ikke løvetannen nok gummi for industriell produksjon. Ville planter gir heller ikke stabile nok utbytter.
Løsningen er å dyrke fram nye versjoner, og dette gjøres via såkalte DNA-markører som er viktig for avl.
Markørene gjør at forskerne kan undersøke plantens frøplanter for å finne ut om de har de ønskede egenskapene, og anslå om det er verdt å fortsette å avle med disse plantene.
‒ Continental bruker mye ressurser på å utvikle framtidens teknologi, både når det gjelder dekk og annen teknologi til bilindustrien, sier produktsjef i Continental Dekk Norge, Knut Knudsen.
‒ Vi jobber etter en Vision Zero hvor målet er en framtid uten ulykker, skadde og drepte i trafikken. I tillegg er miljø viktig for oss, og vi jobber hele tiden for å drive mer miljøvennlig. Dekk laget av gummi fra løvetann er et viktig steg for at også vår bransje kan bli mer miljøvennlig.
Og kanskje får løvetannen også et litt bedre rykte. Pissenlit. Har du hørt på maken!?
Les også:
