Det er noe som heter at uten bilen stopper Norge, for vi er et langstrakt land med svært spredt befolkning som ofte bor langt unna viktig infrastruktur. Disse er helt avhengig av å komme seg fram og tilbake med bil.
Alle regjeringer har understreket at de skal stanse avfolkningen av de mindre stedene, men som ofte med politikere blir det fort kun med snakket. Slik har det også vært med den viktigste infrastrukturen ut til bygdene, nemlig veiene.
-->
Av en eller annen grunn vil ikke regjeringene stanse forfallet av disse, og resultatet fikk vi se da «Hans» åpnet slusene. Ødelagte veier i hopetall.
‒ I over 10 år har myndighetene blitt advart mot at veinettet er sårbart for klimaendringene, sier Stig Skjøstad, administrerende direktør i NAF.
‒ Likevel er det først nå, etter «Hans», det ser ut til å synke inn. Det er alvorlig at det måtte 114 stengte veier til.
NAF sier at veimyndighetene gang på gang har blitt advart mot konsekvensene av klimaendringer med økt nedbør og mer ekstremvær, og det er ikke bare noe de sier.
De har nemlig funnet fram 10 rapporter som strekker seg helt tilbake til 2010 (se fakta helt nederst), og her er behovet for økt sikring, beredskap og klimatilpasning av veinettet omtalt.
Allerede i 2010 skrev klimatilpasningsutvalget at å sette de forfalne veiene i stand er en forutsetning for klimatilpasning. Det er altså 13 år og mange regjeringer siden.
‒ Selv om de har blitt advart, har ikke myndighetene gjort nok for å forberede veinettet på den økte påkjenningen som følger med mer nedbør og ekstremvær, sier Skjøstad.
‒ I rapport etter rapport løftes behovet for flom- og skredsikring og økt vedlikehold fram. Likevel har lite skjedd.
Alle som har hus eller leilighet vet at det aldri lønner seg å utsette jobben når forfallet en gang begynt, men det er altså den veien norske politikere har tatt med veiforfallet. Resultatet blir at forfallet blir større og større, og det samme blir regningen.
NAF sier at fra 2013 til 2019 doblet Norge investeringene i riksveier, mens vedlikeholdet har stått på stedet hvil.
De sier videre at i 2012 ble vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene estimert av Vegvesenet til mellom 45 og 75 milliarder kroner, og i 2023 er dette estimert til 86-93 milliarder kroner.
I flere av rapportene som NAF har sett pekes det på at et forfallent veinett er mindre motstandsdyktig mot endringer i nedbør og klima.
‒ Vi frykter nå at den neste nasjonale transportplanen blir like tafatt som de forrige på dette området, sier en provosert Skjøstad.
‒ De beskriver problemet, men midlene og viljen til å gjøre noe med det uteblir. Store ord i NTP forplikter ikke, og det følger ingen midler med planen.
Det er ikke lett å sikre det norske veinettet, og i dagens nasjonale transportplan (2022-2033) står det at Norge allerede i dag har store utfordringer knyttet til flom og skred, og deler av vei- og jernbanenettet ikke er dimensjonert for å takle store vannmengder.
NAF utfordrer nå samferdselsminister Jon-Ivar Nygård til å være tydelig på hvordan han vil løse dette.
‒ Investeringer og utbygginger har de fått til, det er bygget enormt mye ny vei de siste årene. Nå må vedlikehold, klimaberedskap og skredsikring prioriteres, sier Skjøstad.
Fakta:
NAF har klarlagt 10 ulike rapporter som tar for seg tilstanden på veinettet, behov for klimatilpasning og vedlikehold, tilbake til 2010. Her er de:
