640 hestekrefter, 0-100 km/t på 3,0 sekunder, mer marktrykk og fattige 2,09 kilo per hk ‒ Lamborghini Huracán STO tetter gapet mellom racerbilene og gatebilene ytterligere.
Lamborghini er synonymt med superpotente sportsbiler, men de satser også tungt på racing. Faktisk så mye at de har en egen serie kalt Lamborghini Super Trofeo, spesialdesignet for Huracán Super Trofeo Evo-bilene.
Men Lamborghini er selvsagt på plass også i andre serier, og Huracán GT3 Evo har blant annet vunnet 24-timersløpet Daytona tre ganger og 12-timersløpet på Sebring to ganger.
-->
Alt dette har inspirert det italienske merket til å lage en ny utgave som også kan kjøres på vanlige veier, en superpotent Huracán-utgaven som tetter gapet mellom racerbilene og gatebilene enda mer.
Den nye utgaven heter Lamborghini Huracán Super Trofeo Omologata, og har heldigvis en enklere forkortelse ‒ Huracán STO.
Og Lamborghini har gått seriøst til verks, for dette er en ekstrem gatebil som parkerer det meste også rundt racerbanene.
Hjertet i Huracán STO er en V10-motor som yter 640 hk med et dreiemoment på 565 Nm ved 6.500 r/min, noe som gjør det bakhjulsdrevne sportsbilen i stand til å klare 0-100 km/t på lynkjappe 3,0 sekunder.
0-200 km/t går på like imponerende 9,0 sekunder, mens toppfarten er satt til 310 km/t.
En slik bil må selvsagt være i stand til å bremse, og noen digre bremser sørger for at 100 km/t til 0 gjøres på 30,0 meter ‒ mens den doble farten ned til null går på 110 meter.
Men motor er selvsagt ikke det eneste som trengs for å oppnå slike ytelser, for vekten er selvsagt også avgjørende.
Lambo har slanket superversjonen ned til 1.339 kilo, noe de blant annet har klart ved å bruke karbonfiber på mer enn 75 prosent av de utvendige panelene og enda mer aluminium i chassis.
De har også tittet over på flyindustrien, og kommet opp med teknikker som lar de dempe bruken av materialer enda mer ‒ uten at det går utover den viktige stivheten. Ja, selv frontruten er ny, og er 25 prosent lettere enn den som Huracán Performante er utstyrt med.
Innsiden følger det samme sporet med utstrakt bruk av karbonfiber, mens magnesiumfelgene tilbys i to versjoner ‒ et sett for gatebruk og et for racerbanen.
Kjøreegenskaper og bremser er også viktige elementer for racerbiler, og bremsene er like godt inspirert av de man finner i formel 1. Jepp.
Aerodynamikken er selvsagt også et fokusområde, og dette har de faktisk vært så opptatt av at de har smidd panseret og fangeren som en enhet, laget nye luftinntak, en ny justerbar bakspoiler og satt på en haifinne for maks marktrykk.
Målet er at luften skal presse bilen mest mulig ned mot underlaget, og på samme tid ikke lage et luftdrag som holder bilen tilbake.
Resultatet av alle grepene er at den totalt luftflyt-effektiviteten har gått opp med 37 prosent, mens marktrykket har økt med 53 prosent i forhold til Huracán Performante.
Ettersom Huracán STO er et slags barn av gatebilene og racerbilene, har italienerne også funnet det nødvendig med nye kjøremoduser. Og om du setter deg bak rattet på denne, er det greit å faktisk vite de betyr ‒ for dette er alt annet enn selvforklarende.
STO er grunninnstillingen, og den som er ment for vanlige veier. Her setter systemet kalt Lamborghini Veicolo Dinamica Integrata (LDVI) bilen opp for de forholdene som man møter på vanlige veier, men dette er Lambo ‒ så den helautomatiske ESC er mulig å slå helt av også i denne settingen.
Trofeo er den ville søsteren, og her tar bilen høyde for tørr asfalt og en virkelig rask runde på banen. LDVI setter altså bilen opp for å kjøre raskest mulig på banen, men det er fortsatt mulig å sette ESC på enten On eller Off i denne stillingen.
Om du er skikkelig uheldig og det regner når du kommer til banen, bør du sette bilen i Pioggia-modusen. Her justerer blant annet bakhjulsstyringen og ABS seg for våt asfalt, og LDVI hjelper også til for at bilen skal ha mest mulig grep i alle situasjoner.
Det er også en ny innvendig interface for berøringsskjermen, som viser ting som kjøremodus, LDVI-innstillinger, dekktrykk og bremsetemperaturer på en enda mer oversiktlig måte.
Utslippet? Heldigvis ikke klart ennå, for bilen er fortsatt ikke typegodkjent ettersom den ikke kommer i salg før til våren.
Pris? 250.000 euro ‒ i Europa. Så skal du ha norske skilter må du plusse på litt på den summen.
Men så får du jo også to biler i en, en supersportsbil for gatene og en racerbil for banen. Ikke verst, bare det!
Les også:
