Dette er et innlegg skrevet av statssekretær Ragnhild Sjoner Syrstad (Ap), Klima- og miljødepartementet. Skal biogass realisere sitt fulle potensial, må kostnadene ned, ned, ned. Først da får vi volumet opp, opp, opp. Støtten til biogass har tatt mange former de siste årene. Til kjøretøyene. Til fyllestasjonene. Og til produksjon. Nå kan vi høste av erfaringene og videreutvikle satsingen på biogass. Biogass har et solid potensial til å kutte klimagassutslipp. Jo mer biogass som erstatter fossile alternativer, jo bedre. Det er mulig å produsere betydelig større mengder biogass enn det gjøres i dag, men tilgang til råstoffressurser er en begrenset ressurs. Det er snakk om matavfall, fiskeensilasje, kugjødsel, halm, osv. Tilgangen på dette begrenser hvor mye gass som kan produseres. Det er disse begrensningene som legger de største barrierene for økt konkurransekraft for biogasskjøretøy. Barrieren for videre vekst er altså ikke knyttet til kjøretøyet, men på tilgangen til drivstoffet. Uten biogass, er det lite vits å kjøpe et biogasskjøretøy. Skal biogass kunne bli den klimaløseren den har potensial til å bli, fokuseres nå den statlige støtten gjennom Enova derfor på produksjon av biogass. For atmosfæren er det likegyldig om biogassen brukes i en lastebil eller på et lasteskip. Men det er ikke likegyldig for atmosfæren om vi forsinker utslippskuttene og bruker lenger vei til mål. Vi har ikke tid til omveier, og må derfor bruke biogassen der den gjør mest nytte for seg. Vi må med andre ord erstatte fossil energi med biogass i bruksområder hvor andre teknologier ikke er tilgjengelig ennå. Biogassen egner seg godt til andre formål enn kjøretøy, blant annet som erstatning av naturgass i industrien eller i skipsfarten. Her er potensiale stort! Når det er sagt stimulerer regjeringen fremdeles til bruk av biogasskjøretøy gjennom rabatt i bomringen og ved vektlegging i offentlige innkjøp. Det er bra.
