Pre-pandemien fikk en trist innledning da hele 37 mistet personer mistet livet i trafikkulykker i mai og juni i fjor, men den utviklingen har heldigvis ikke fortsatt inn i 2023. I år mistet 24 livet i de to månedene, og totalt har Statens vegvesen registrert 51 omkomne så langt i år.
Det er en nedgang på tre omkomne målt mot fjorårets seks første måneder.
-->
‒ Nå kan det se ut som om vi er tilbake til en ny «normal», sier avdelingsdirektør Guro Ranes.
‒ Vi slår oss ikke til ro med dette, men det viser at målene vi jobber mot og tiltakene som iverksettes, bærer frukter. 179 tiltak i en fireårsplan er ambisiøst, men det finnes ikke noe viktigere for oss i Vegvesenet enn å forhindre at liv går tapt på veiene.
Det langsiktige målet er at ingen skal omkomme i trafikken, men akkurat nå virker det målet langt unna. Og tradisjonelt gir sommermånedene en oppgang i antall dødsulykker i forhold til resten av året.
Vegvesenet sier grunnen er at det er flere på veien, det er mange i bilene og bilistene er mer distraherte.
‒ Uoppmerksomhet og høy fart tar flest liv i sommertrafikken, sier Ranes.
‒ Å kjøre er det eneste du skal gjøre. Og hold fartsgrensen, for å ta vare på deg selv og andre trafikanter.
Ifølge Trygg Trafikk er 28 av de omkomne så langt i år bilførere, noe som er 10 mer enn samme periode i fjor.
‒ Vi har dessverre hatt altfor for mange dødsulykker på veiene i første halvår, sier pressesjef i Trygg Trafikk Christoffer Solstad Steen.
‒ Først og fremst er det bilførere og passasjerer, men også motorsyklister og fotgjengere er rammet i år. Rett og slett tragiske ulykker som påvirker langt flere enn de involverte.
Solstad Steen sier at bare og tørre sommerveier i sola gjør at noen kan bli fristet til å tråkke litt ekstra på gassen.
‒ Men da må vi ikke glemme at det er nå de fleste dødsulykkene skjer. For høy fart er en av de vanligste medvirkende årsakene til alvorlige trafikkulykker. Når vi i tillegg hører om flere tilfeller av villmannskjøring er det grunn til bekymring. Vi kan ikke akseptere at offentlig vei brukes som en lekearena for å teste makshastigheten, formaner Solstad Steen.
Det har vært mye fokus rundt sikkerheten på motorsykkel, og antallet omkomne er nesten halvert i år ‒ fra 14 til 8 omkomne.
‒ Det er fortsatt for mange som dør på MC, og fire av 11 omkomne i juni var på MC, sier Guro Ranes.
‒ Men det er gledelig å se at utviklingen går riktig vei. Vi fortsetter MC-dugnaden som startet opp igjen etter pandemien i fjor. Samarbeid mellom aktører som alle har noe å bidra med er en av våre største styrker på veien mot nullvisjonen.
Utviklingen for sykkel er enda mer oppløftende, for så langt i år har ingen syklister dødd i trafikkulykker. 6 forgjengere har mistet livet, og det 38 menn og 13 kvinner har mistet livet, sier Vegvesenet.
Møteulykker og utforkjøringer dominerer fortsatt med 40 av de 51 dødsulykkene det første halvåret.
‒ Det er som oftest store krefter i sving når to kjøretøy kolliderer, og dessverre så har vi hatt for mange møteulykker med dødelig utfall i år, sier Solstad Steen.
‒ Mange bruker bilen på Norges-ferie, og veinettet er tidvis smalt, uoversiktlig og har høy fartsgrense. Det innebærer at man har mindre marginer til å manøvrere seg unna en mulig farlig situasjon. Så hold en forsvarlig fart og følg med på det som skjer i trafikken rundt deg.
Selv med en oppgang og totalt 116 omkomne i fjor er Norge fortsatt det landet med færrest omkomne i forhold til folketallet.
‒ Dette er selvsagt inspirerende, og viser at selv om vi opplevde dårligere resultater i fjor, så gjør vi mye riktig, sa Ranes i juni.
‒ Dette skyldes et målrettet, systematisk og kunnskapsbasert arbeid over tid. Men vi har satt oss tøffe mål med nullvisjonen ‒ en drept eller skadd i trafikken er én for mange.
Les også:
