Regjering vil vri fokus over på drift og vedlikehold av veiene i den nye planen, hvor det legges opp til å brukes 1.308 milliarder kroner i løpet av 12 år.
– Vi legger fram en svært ambisiøs langtidsplan, og vi ruster oss for en ny tid, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap).
‒ Om seks år skal vi nå målene for klimagassutslipp, vi skal tilpasse oss en ny sikkerhetspolitisk tid og et ekstremvær som kommer stadig oftere. Dette påvirker måten vi planlegger transport på, og må gjøre tøffe prioriteringer. Vi skal bygge nytt der det er nødvendig, og i sum får folk og næringslivet en bedre reisehverdag med de valgene vi tar, oppsummerer han.
NAF er enig i prioriteringen av vedlikehold, men sier at planen svikter distriktene.
‒ Det enorme forfallet på fylkesveiene, sier Ingunn Handagard, pressesjef i NAF.
Ap og Sp vil kutte flere store prosjekter, slik at forfallet på veiene kan prioriteres.
– Regjeringen har tatt et tøft valg når de prioriterer ned de største prosjektene og sprer midlene ut til mer vedlikehold, fornying og skredsikring, sier Handagard.
‒ De største veiprosjektene innebærer enorme bompenger og store naturinngrep. Mange vil kjenne på at det er en riktig prioritering å vektlegge folks økonomi og naturen vår sterkere.
NAF har tidligere regnet ut at etterslepet rundt vedlikeholdet er på nærmere 166 milliarder kroner på fylkesvei, inkludert skredsikring. Tidligere spørreundersøkelser har også vist at 79 prosent av de i distriktene er bekymret for dårlige veier, og at et flertall heller vil ha mer vedlikehold framfor nye veier.
Men regjeringens økning på 1 milliard mer i året de neste seks årene og 1,6 milliarder per år i andre del av perioden, vil ifølge NAF ikke stoppe forfallet.
– Dette er ikke nok til å hente opp forfallet på fylkesveiene. Folk vil fortsatt kjøre på nedslitte, trafikkfarlige veier om ikke potten økes. Dette er langt unna forventningene regjeringen har sådd, og vi forventer at Stortinget tar grep om dette, sier Handagard.
I transportplanen legges det ifølge NAF også opp til en økning av bompengene for elbilistene, og i tillegg legger planen opp til å fjerne en tilskuddsordning der storbyene kan bruke midler på å redusere bompengetakster når byvekstavtalene skal reforhandles.
– Det kan bli en sjokkregning for bilistene hvis elbilrabatten skrotes. I tillegg vil regjeringen åpne for å ta inn mer bompenger på veier som går inn til de store byene, sier pressesjefen.
– Det kan bli bompengesjokk for mange som har behov for bil i dag. Vi er oppgitt over at løsningen på byenes trafikkproblemer er stadig økte bompenger.
Regjeringen vik også åpne for nye virkemidler for å begrense trafikken inn til byene, i tillegg til å øke prisene på kollektivreiser i rushtiden.
– Rushtiden er der av en grunn. Mange trenger å reise på samme tid, og ved å øke prisene i rushtid så rammer du de som ikke kan reise på andre tidspunkt, sier Handagard.
‒ Dette er en utvikling vi går sterkt imot. Vi mener virkemidlene bør være flere avganger, mer fleksible billettyper og at alternativer til bilen bygges ut slik at det blir mer attraktivt å reise kollektivt.
NAF sier at det totale bompengetrykket vil gå ned med den nye planen, fra rundt 123 milliarder til 100 milliarder kroner.
– Selv om totale bompenger ikke er ventet å øke, er vi bekymret for utviklingen i byene og på de enkelte korridorene, forklarer Handagard.
‒ Vi imøteser et samlet bompengeregnskap som gir bedre oversikt over hvor bompengene kreves inn, hvilke prosjekter de går til, og hvor høy belastningen er på den enkelte transportkorridor. Et slikt regnskap vil gi bedre oversikt for å avvikle bompengesystemet på sikt.
Les også:
