Det er dyrt å være fattig, og noen sliter selv med de minste økningene rundt avgifter. Økonomieksperter på TV avfeier gjerne disse som en marginal del av befolkningen, og sier at folket generelt ikke har så veldig mye å bekymre seg over.
Men man skal selvsagt også tenke på de med dårlig råd, og det blir stadig flere av disse. Det viser tallene til NAF når det kommer til bomutgifter.
-->
Vi vet ikke hva marginalt er, men for to år siden svarte hele 24 prosent at de ville slite med en økning i bompengene på 500 kroner i måneden. Det er altså en fjerdedel. Og det blir verre.
For dette var altså to år siden, og nå har NAF spurt folket på nytt. Og hele 33 prosent svarer at de vil slite. Det er en tredjedel ‒ og NAF er svært bekymret.
‒ Spesielt familier med lav inntekt vil kjenne presset dersom bompengene øker mer nå, sier Ingunn Handagard, pressesjef i NAF.
Tallene er hentet fra NAFs Trafikantbarometer som utføres annethvert år, og ser man på de med laveste inntekt bør det lyse noen varsellamper hos politikerne.
I 2021 svarte 31 prosent av de lavlønte at økonomien ikke tålte en økning på 500 kroner, mens halvparten svarer det samme i årets barometer. Altså 50 prosent.
‒ Folks økonomi er under press, sier Handagard.
‒ Vi vet at barnefamiliene er mest avhengig av bil på hverdagsreisen. For familier med lav inntekt kan økte bompenger bli en ekstra utgift å slite med, på toppen av allerede galopperende kostnader til drivstoff, økte renter og økte matvarepriser.
Også hos de med middels inntekter stiger andelen som sier de får problemer med en slik økning i årets undersøkelse.
‒ Dette er en kraftig advarsel til politikerne i forkant av valget. Hvis de skrur opp bompengene kan det ramme familiene som nå begynner å slite med økonomien hardest, understreker Handagard.
Bompenger er en ekstra skatt på toppen av alt det andre bilistene betaler for. De betaler skatt og avgifter på nybilen og for drivstoff, og betaler en veiavgift gjennom noe som nå er forkledd som en trafikkforsikring som koster over 3.000 kroner i året for de som kjører bensin- og dieselbiler.
En annen melkeku som har kommet er beboerparkering, hvor de som bor i nærområdet må betale for å parkere ute i gatene. For eksempel har denne avgiften skutt i været i Oslo, og det koster nå godt over 5.000 kroner i året for dette.
Bompenge-utgiften er også stigende, og Fremtind Service som er Norges største bompengeinnkrever la nylig fram tall som viser at nordmenns bompengeregninger har steget i snitt med 21 prosent på ett år.
På det jevne betaler bilistene over 300 kroner per måned i bompenger, viser tall fra selskapet.
‒ I flere byer ønsker politikerne å skru opp bompengene, også for elbilistene, sier Handagard.
‒ Disse tallene viser at tålegrensen er nådd for mange. Likevel er det vanskelig å sette fra seg bilen, fordi de mangler et alternativ til bil på hverdagsreisen. For de som har byttet til elbil nettopp for å unngå høye bompenger kan dette bli en tøff ekstra regning.
Få deg AutoPass-brikke
Det første bilistene må gjøre er å skaffe seg en AutoPass-brikke. Nye tall fra Fremtind viser nemlig at bilistene i snitt sparer 1.200 kroner i året med en slik brikke i frontruta.
Ifølge selskapet gjelder dette kun rabattene på 20 prosent på bompasseringer og 10 prosent på ferjer som alle biler med totalvekt under 3,5 tonn får. I tillegg kommer besparelsene med elbilfordeler, månedstak og timesregler, forklarer Fremtind.
‒ Folk sparer mer hvis de kjører mye og betaler mye i bompenger, sier Svein Skovly, kommersiell direktør i Fremtind Service.
‒ En gjennomsnittlig Oslo-bilist sparer nesten 2.000 kroner i året med bombrikke.
Så har du mot formodning ikke en brikke, bør du skaffe deg dette fortest mulig.
Dette spurte NAF om:
Hvor mye kan bompengene øke med per måned før det blir en utfordring for din økonomi?
Slik fordelte antall respondenter seg fordelt på inntekt:
Les også:
