Legendariske Pininfarina snart klar med sitt elektriske fartsmonster
Ingen har laget flere oppsiktsvekkende biler enn Pininfarina. Så da er lista lagt når de selv skal lage sin aller første elektriske hyperbil kalt Battista.
Hvem var tidenes første verdensmester i formel 1? Svaret har noe å gjøre med ferske selskapet Automobili Pininfarina, som har på gang en superbil som er raskere opp til 100 km/t enn selv dagens formel 1-biler.
Tilbake i 1906 var det en gryende bil-revolusjon på gang. Mange av dagens bilmerker var allerede godt i gang, som Mercedes, Peugeot, Renault, Opel, Skoda og selvsagt Ford, merket bak verdens første masseproduserte bil i form av T-Forden.
-->
Italienerne ville også være med på moroa, og et par av merkene som har overlevd til i dag var også gående i 1906. Fiat er faktisk et av dagens lengstlevende merker som ble startet allerede i 1899, mens Lancia grunnlagt av blant annet Vincenzo Lancia var i gang i 1906.
Giovanni Carlo Farina så raskt en ny mulighet med disse automobilene, nemlig såkalt coachbuilding. Her tar man altså bilkarosserier og bygger de om, helst til noe enda litt mer elegante eller sportslige. De flinkeste ble også hyret inn til å designe nye modeller for etablerte merker.
Giovanni Farina så altså denne muligheten, og etablerte Stabilimenti Farina i 1906. Da var lillebror Battista Farina så liten og ung, 13 år, at han ble kalt nettopp det ‒ på italiensk pinin.
Da Battista «Pinin» Farina ble noen år eldre begynte han å jobbe for broren, men i 1930 følte han åpenbart at han var stor nok til å starte sitt et karosseriverksted.
Navnet ga seg selv: Carrozzeria Pininfarina.
Dette fikk han hjelp til både av konas familie og ikke minst Vincenzo Lancia, og ansatte deretter 18 personer og lagde 50 bilkropper allerede det første året.
Ikke minst takket være Lancia fikk snøballen fart på seg, og allerede utover 1930-tallet fikk Pininfarina oppdrag fra en rekke store merker som Lancia, Alfa Romeo, Fiat, Cadillac og Rolls-Royce.
Rett før krigen brøt ut i 1939 klarte Pininfarina å produsere 150 kropper i måneden, men som mange andre både italienske og tyske selskaper slet de litt etter at krigen var over i 1945.
Uansett, mot slutten av 1945 kom Pininfarinas store gjennombrudd, for selskapet ble hanket inn for å designe en ny bil som den rike industrimannen Piero Dusio sto bak.
Resultatet var en svimlende flott Cisitalia 202 Coupé, og denne var så nydelig at den rett og slett var et kunstverk. Ja, bokstavelig talt.
For da Museum of Modern Art i New York i 1951 skulle gjennomføre en utstilling kalt «8 automobiler», var nemlig Cisitalia valgt ut sammen med blant andre en Mercedes, en Bentley, en MG og en Willys.
Problemet var altså etterdønningene av 2. verdenskrig, noe som kom til syne under Paris Motor Show i 1946. Det var en voldsom interesse for denne, men problemet for Pininfarina var at Italia fortsatt var bannlyst.
Men det stoppet ikke karosseribyggeren i Torino, for sammen med sønnen satte Battista Farina kursen for Paris med en Alfa Romeo 6C 2500 S og en Lancia Aprilia kabriolet.
De parkerte doningene på utsiden av messen, rett ved inngangsdørene ‒ og skapte furore så det holdt.
Så uansett hvor forbannet de franske sjefene for messen ble, publikum og pressen elsket de to bilene.
Det definitive gjennombruddet kom i 1951, for da ble Battista Farina og Enzo Ferrari enig om en avtale hvor Pininfarina skulle tegne biler for den steilende hesten.
Pininfarina står bak en så masse biler at det er komplett umulig å liste dem opp, men heldigvis finnes det nettsteder som har samlet en del av disse. Så sjekk gjerne ut AutoCar’s liste over hva de mener er det beste Pininfarina-bilene, og her får du også en beskrivelse av bilene og ikke minst se den flotte Cisitalia 202 Coupé. Det kan du gjøre her.
I 2015 sikret den indiske Mahindra-gruppen seg Pininfarina etter å ha punget ut rundt 1,7 milliarder kroner, og dette førte til at selskapet Automobili Pininfarina så dagens lys i 2018.
For de indiske eierne hadde nemlig en plan; Pininfarina skulle lage egne elektriske superbiler.
Under Genève Motor Show i 2019 kunne de mer konkret vise fram hva de hadde planlagt. En elektriske hyper-GT døpt etter grunnleggeren, den smått sensasjonelle Pininfarina Battista.
På Pininfarinas fødested, i Torino, kunne de året etter avduke en enda mer produksjonsklar versjon, og denne har de nå jobbet videre med.
Slik ser en ganske så nær produksjonsklar Pininfarina Battista ut:
Målet for Pininfarina er å lage 150 eksemplarer av dette elektriske rovdyret som blir utstyrt med et elektrisk drivverk fra Rimac, dette kroatiske selskapet som er så interessant at selv Porsche har kjøpt seg inn i det.
Planen er at kundeleveringene skal starte i løpet av neste år, så nå må alt testes skikkelig slik at bilen blir perfekt.
Det sørger blant annet Nick Heidfeld for. Dette er en tidligere formel 1 og formel E-fører, så tyskeren vet akkurat hva som skal til for å få den perfekt.
‒ Det har vært et virkelig privilegium å spille en rolle i utviklingen av Battista, som representerer en betydelig utvikling i verden av hyper- og luksusbiler, sier Heidfeld.
‒ Fra første gang jeg opplevde Battistas ytelse i 2019 i en avansert simulator, til i dag på vei og bane, syns jeg at Automobili Pininfarina-teamet har lykkes med å utvikle en unik hyper-GT som er enormt morsom ‒ i tillegg til utrolig rask.
Som den sterkeste produksjonsbilen som noen gang har kommet ut av Italia, har Pininfarinas ingeniørkunst vært i sentrum gjennom hele utviklingen.
Den skreddersydde kjøreopplevelsen som den avanserte e-drivlinjen og kjøredynamikken sørger for har da også imponert Heidfeld.
Tyskeren har selv hatt en finger med kjøremodusene, som helst skal passe for alle slags kunder.
Om denne settes til skumle Furiosa er det vanvittige 1.900 hk tilgjengelig som også utnytter det fulle dreiemomentet som de fire uavhengige elektriske motorene sørger for, og sammen leverer de en 0-100 km/t-tid på under to sekunder og en toppfart på 350 km/t.
Opprinnelig var det anslått at drivsystemet skulle produsere 2.300 Nm, men nå utvikler Battista svimlende 2.360 Nm.
Dette kommer fra to 250 kW-motorer foran og to 450 kW-motorer bak, med 280 Nm for hver frontmotor og 900 Nm på hver bakmotor.
‒ Nå har jeg fått kjøre Battista med all kraft tilgjengelig. Effekten under akselerasjon er ikke til å tro og dette vil aldri kjede føreren, uansett hvor mange ganger man føler på det, sier Heidfeld.
‒ Denne gatebilen sprinter raskere enn en formel 1-bil, og i Furiosa-modus satt jeg igjen med et stort glis om munnen hver gang. Hver klient som opplevde Battista sammen med meg ble overveldet av opplevelsen – det er rett og slett ingenting som kan sammenlignes.
Heidfeld trekker overraskende fram noe som sportslige elbiler blir kritisert for, nemlig lyden. Rettere sagt, de blir kritisert for mangelen på den.
‒ Battista er et vakkert stykke design, og dens formidable tilstedeværelse er nå forsterket av den unike utsidelyden. Med Battista i Furiosa-modus er den ytre lyden på den mest hørbare innstillingen, og den fikk meg umiddelbart til å smile.
‒ Du hører Battista før du ser den – bilen fremstår som «levende», og den bidrar til å utvikle en følelsesmessig forbindelse som jeg ærlig talt ikke hadde forventet. Teamet hadde et tøft mål å nå her, og jeg tror at denne strategien nå viser seg å være en suksess.
Battista er utstyrt med fire uavhengige permanentmagnet-synkronmotorer (PMSM) som distribuerer uavhengig kraft til hvert hjul gjennom et avansert dreiemomentvektor-system, og dette åpner for en uendelig variabel kjøredynamikk.
Pininfarina forklarer at systemet gjenvinner og overfører elektrisk energi uten å bruke bremsene – den aktive energi-endringen skjer direkte via de fire elektriske motorene. Dette skal visstnok resultere i en mye raskere, mer presis og effektiv dreiemomentforskyvning sammenlignet med dreiemomentvektor ved bremsing.
Selve kjøreopplevelsen kontrolleres av dreieskive plassert rett ved siden av føreren, noe som åpner for å velge mellom kjøremodusene Pura, Calma, Energica, Furiosa og Carattere. Alle disse har unike karakter.
‒ Håndtering på åpne veier ‒ selv på uforutsigbare overflater ‒ har vist at Battista er vakkert balansert. Akkurat slik en hyper-GT skal føles, forklarer Heidfeld.
‒ Battistas ytelse på bane hadde allerede overrasket og imponert meg etter at jeg opplevde det i Nardo tidligere i år, så forventningene mine var høye. Denne testen bekrefter imidlertid at teamet har nådd målet om å lage en ny type hyper-GT som er givende på alle overflater.
‒ Kjørekvaliteten og dempingen føles begge utmerket, og styringen føles naturlig og passer perfekt til det vi ønsker å oppnå i Battista. Jeg er veldig følsom for styrefølelsen som racerfører, og det beste her er at den skal føles lett, men samtidig tilkoblet, og direkte, men jevn.
Dagens superbiler tilbakelegger en masse kilometer i simulator før de får fast asfalt under hjulene, og datamaskinene er så avansert at bilene faktisk kan finjusteres i dataverden.
Men selve kjørefølelsen kan ikke simulatorer si noe om, og her kommer eksperter som Heidfeld inn.
‒ Samarbeidet vårt med Nick Heidfeld startet i 2019 under den første fysiske ergonomiske testen av Battista, og evaluering av førerposisjonen og det foreslåtte HMI-systemet, sier Paolo Dellacha hos Automobili Pininfarina.
‒ Dette ble fulgt da han virtuelt testet Battista i en avansert kjøresimulator hvor vi begynte å finjustere hyper-GT’s skreddersydde chassisdynamikkoppsett.
Pininfarinas første elektriske hyperbil har allerede rukket å hanke inn en stor pris, for da Top Gear skulle velge årets hyper-GT falt valget på Battista.
‒ Battistaen er en triumf gitt hva den satte seg for å oppnå. Den er vakkert innvendig og utvendig, og voldsomt raskt. Merk mine ord, du vil aldri venne deg til Battistas kølle-rundt-hodet-akselerasjon, fordi menneskekroppen rett og slett ikke er utstyrt for dette, sier Jack Rix, redaktør for magasinet Top Gear.
‒ På dette stratosfæriske ytelsesnivået handler det om å trylle fram en opplevelse som fester seg i hjernen din og får adrenalinet til å flyte. Og det er umulig å kjøre denne bilen og ikke bli fascinert.
Superbilen dro også inn den prestigetunge designprisen på Concorso d’Eleganza Villa d’Este i oktober, så selv før den aller første bilen er levert ut til en kunde er den i gang med å hanke inn priser.
Det hadde garantert Battista «Pinin» Farina vært fornøyd med.
Og før vi runder av med fakta om den ufattelig imponerende hyperbilen, må vi selvsagt komme med svaret på spørsmålet vi stilte helt i starten.
Battista Farina var aldri noen racerfører, men nøyde seg med å designe biler. Men noen i slekta lot seg forføre av racerbilene.
For nevøen Nino Farina, sønn av Giovanni Farina, var nemlig den aller første verdensmesteren i formel 1. Det skjedde i 1950, og bak rattet på en Alfa Romeo.
Og bare så det er sagt. En av lagkameratene til Nino het Juan Manuel Fangio, av mange ansett som tidenes beste F1-fører.
Farina og Fangio vant tre løp hver den sesongen, og Farina endte som verdensmester tre poeng foran den argentinske stjernen.
Men allerede året etter slo El Maestro som Fangio også ble kalt tilbake, og tok den den første av i alt fem VM-titler i formel 1.
Så Pininfarina Battista har altså litt av en arv å ta vare på, og når vi ser fakta rundt den kommende elektriske superbilen bør den innfri så det holder.
Fakta Pininfarina Battista:
