Ok, la oss ta den dårlige nyheten først. Investeringstiltakene som åpner i seksårsperioden 2025-2030 gir ikke mye ny vei. I et land hvor kun en enkelt strekning, Kristiansand-Kirkenes, er rundt 2.800 kilometer, så er jo ikke 205 kilometer mye å skryte av.

Men den gode nyheten er at det er på gang nye prosjekter som skal gjøre veiene bedre og sikrere, og av alle disse er det 30 som har fått status som store. Det betyr at de har en ramme på over 1 milliard kroner, og her er det tre som er topp-prioritert. Det er store utbyggingsprosjekt i Vestland, Finnmark og Rogaland. 

Totalt har de 30 prosjektene en anslått kostand på 100 milliarder kroner, og sammenlignet med 2023 da den forrige prioriteringslisten kom er seks av de syv øverst prosjektene startet opp eller har bindende tilsagn om finansiering.

– Øverst på lista er prosjekter som er ferdig planlagt med kvalitetssikrede kostnader, sier vegdirektør Ingrid Dahl Hovland.

Dette er de tre høyest prioriterte prosjektene:

• E16 Hylland-Slæen: 6,3 kilometer lang tunnel mellom Aurland og Voss som erstatter to eldre tunneler i Stalheimskleivi. Veien kortes ned med to kilometer.
• Ny riksvei 94 Saragammen-Rypefjord: Det planlegges tunnel og ny vei i dagen for å gjøre innfarten til Hammerfest, sykehuset og Melkøya mer trafikksikker og fremkommelig.
• E39 Smiene-Harestad: Vil binde sammen E39 Rogfast og Eiganestunnelen mot Stavanger sentrum. Veien planlegges med fire felter med midtrekkverk og tre planskilte kryss som vil gi bedre trafikkflyt i Stavanger.

Vegvesenet forklarer at listen som du skal få se er laget slik at de 11 øverste prosjektene er prioritert i første seksårsperiode av nasjonal transportplan for 2025-2037. Prosjektene fra 11 til 30 er rangert etter netto nytte, og slik ser hele listen ut:

Det er meningen at prosjektene realiseres i løpet av perioden fram til 2037, her er spiller selvsagt rammene i de årlige budsjettene inn. Prosjekter som ble flyttet til utviklingsporteføljen i NTP er ikke med på listen.

Vegvesenet sier at modenhet er viktig for rangeringen, og forklarer dette med at alle planprosesser og prosedyrer for kvalitetssikring er gjennomført. De prioriterer for øvrig prosjekter hvor de er sikre på at de har funnet de beste økonomiske og tekniske løsninger.

Videre sier Vegvesenet at store veiprosjekter planlegges over mange år, og her er det normalt noen års byggetid. Dermed må de også vurderes med tanke på teknologiutvikling og etter de mest kostnadseffektive løsningene. 

Porteføljestyring skal gi åpenhet om vurderingene som ligger til grunn, og porteføljen åpner for en helhetlig styring av store investeringer, forklarer de videre. 

I tillegg til de 30 store er det også 400 mindre prosjekter for 2025-2030, og dette er altså prosjekter på inntil 1 milliard kroner. Her er målet å fjerne flaskehalser, gi nye kollektivfelt og holdeplasser med universell utforming og sikre skredfarlige veistrekninger.

Regjeringen har for øvrig i revidert nasjonalbudsjett for 2025 økt vedlikeholdspotten med 730 millioner målt mot 2024, og bevilget 11,1 milliarder kroner til drift og vedlikehold. Her blir asfaltering i Midt-Norge og Nord-Norge særlig prioritert. 

Tilbake til de store prosjektene. Slik fordeler de 30 prosjektene seg, og ja, det er et ganske stort «hull» i midten her:

Les også:

• Zeekr 7X er her, Yngve fikk den første i Europa
• Vil ha forbud mot vinterdekk på sommeren
• Vi har sjekket ut nye Lexus RZ 500e og 550e