Det finnes veldig mange bilmagasiner rundt om i verden, og
et klassisk grep innen magasinverden er å involvere leserne. Det enkleste er å
kjøre på med kåringer, som jo ofte skaper mye engasjement.

Resultatet er veldig mange avstemninger rundt biler, og da aller helst hva som er den aller beste eller flotteste modellen.

De fleste forbigår vi i stillhet, men den som tyske Motor Klassik (eies av auto motor und sport) nå har gjennomført klarer vi ikke å slippe.

Ikke fordi at det faktisk er hele 16.333 lesere som har
stemt på sine favoritter, men fordi vi bare må vise fram noen av disse
modellene.

Ikke bare har Motor Klassik kjørt en avstemning som strekker
seg fra 1920-tallet og helt opp til 1990-tallet med seks modeller i hver
kategori, men journalistene og redaktørene i magasinet har plukket fram noe
skikkelige lekkerbiskener som leserne har stemt på.

Så da har vi en veldig god unnskyldning for å vise fram noen
ordentlige klassikere, og en kort forklaring rundt hver av dem.

1920-1939:

Her hadde vi kanskje forventet at den lekre Bugatti 57 SC Atlantic (1937) stakk av med prisen, men muligens fordi dette var en tysk avstemning stakk Mercedes 540K Spezial Roadster (1936) av med flest stemmer.

Den fikk 39,8 prosent av stemmene, mens det som kanskje er
verdens dyreste klassiker landet på 32,4 prosent.

Mercedes presenterte 540K i 1936, og bilen kom med diverse karosserier
og konfigurasjoner til det var slutt i 1940. Du kunne blant annet få den som
2-seter, 4-seter og til og med 7-seter med armerte sider og glass, og hadde da
den ble introdusert en motor på 180 hestekrefter og en toppfart på 179 km/t.

En 540K Spezial Roadster ble for øvrig i 2016 solgt for 84 millioner kroner (dagens kurs), så det er også en svindyr klassiker.

1940-1959:

Her dukker den største favoritten i årets kåring opp, nemlig
ikonet Mercedes-Benz 300 SL «Gullwing».

Mercedes introduserte den i 1954, og satte sluttstrek
allerede i 1957. Da hadde de satt sammen 1.400 eksemplarer, og med årene har
den blitt litt av et samlerobjekt.

En av disse, en 1954-modell, er den fjerde dyreste bilen
noensinne solgt på auksjon, og kostet den nye eieren rundt 250 millioner kroner
da han vant en hektisk budrunde tilbake i 2013.

Gullwing fikk 40,8 prosent av stemmene, og nærmest kom Porsche 550 Spyder med 17,8 prosent.

1960-tallet:

Her var det duket for et durabelig oppgjør, for to digre ikoner hører nemlig hjemme i denne perioden ‒ Aston Martin DB5 og Ferrari 250 GTO. Og nei, vi har selvsagt ikke glemt at Jaguar E-Type kom det tiåret.

Mens Ferrari allerede var verdensberømt, satte DB5 Aston
Martin for alvor på kartet også for de som ikke var bilinteresserte.

For da verdens minst hemmelige agent dukket opp i filmen «Goldfinger»
i 1964, var det bak rattet på en bil som var like stilig som James Bond selv,
en DB5.

Dette var enkelt og greit den ultimate Bond-bilen ‒ lekker, rask og full av spionutstyr.

Å, du har lyst til å se et bilde av Bond sammen med DB5?

Men den møtte altså en formidabel motstander i Ferrari 250 GTO, verdens dyreste bil solgt på auksjon. I fjor gikk nemlig en slik fra 1962 for den nette sum av 400 millioner kroner, og i 2014 gikk en 250 GTO for 315 millioner.

Så 250 GTO er kanskje mer dyrbar, men leserne til Motor Klassik foretrekker altså Bond-bilen DB5 som fikk 34,1 prosent av stemmene.

1970-tallet:

Her vant bilen som startet hele M-eventyret for BMW, nemlig urmora
M1.

BMW satset i likhet med nå også på motorsport på 1960-tallet,
og de grunnet åpenbart over hvordan de skulle ta denne satsingen til det neste
nivået. Svaret var å opprette en egen motorsport-avdeling, som for enkelhets
skyld ble forkortet M.

Så i 1972 ble BMW Motorsport GmbH grunnlagt, og suksessen
lot ikke vente på seg.

Årene gikk, og M kjørte på med nye idéer slik at de kunne
oppnå enda større suksess på racerbanen. Det innebar også en avtale med
Lamborghini. Italienerne skulle bygge sportsbiler for tyskerne, og her slo
tilfeldighetene inn for fullt.

De to begynte (kanskje ikke overraskende) å krangle, og BMW
fikk til slutt nok og bestemte seg for å produsere bilen selv. Og det var
faktisk startskuddet på M-bilene vi kjenner i dag.

For bilen de hadde under utviklingen skulle inn i en helt ny
serie kalt ProCar, og reglementet sa at slike biler også måtte serieprodusere
for å bli godtatt.

Resultatet ble avduket i 1978, tøffingen M1 som gikk under kodenavnet
E26.

M1 stakk av med 27,5 prosent av stemmene i avstemningen, med den ikoniske Ford Capri RS coupé på plassen bak.

1980-tallet:

Vi kan vel ikke ha en tysk kåring av klassiske modeller uten
at Porsche hanker inn en pris, kan vi?

Nei, selvsagt ikke.

Porsche 959 kom i 1986, faktisk opprinnelig som en rallybil.
Men skulle den delta i gruppe B måtte det serieproduseres minimum 200 biler, og
slik endte 959 opp med å bli en produksjonsmodell.

Det litt ironiske er at etter finske Henri Toivonen og hans kartfører
døde i en voldsom ulykke med en gruppe B-bil i 1986 ble klassen lagt ned. FIA mente
da at de helsprøe gruppe B-bilene rett og slett var blitt for ville, og gikk inn
og regulerte rallysporten enda strengere.

Men da hadde for lengst bordet fanget 959, som ble produsert
fram til 1988 og deretter i 1992-1993.

959 twintubo var verdens raskeste serieproduserte bil i sin
tid, og med sine 450 hestekrefter nådde den en toppfart på hele 317 km/t (noen eksemplarer
klarte til og med 339 km/t).

Denne farten tok den med seg til avstemningen hos Motor Klassik, hvor den stakk av med prisen med 26,3 prosent av stemmene rett foran nesa på Ferrari 288 GTO.

1990-tallet:

Ja, tiden går så fort at nå er biler fra 1990-tallet også
klassifisert som klassikere.

For tredje året på rad stakk av Porsche 911 (993-versjonen)
som kom i 1993 av med tittelen med 39,5 prosent av stemmene, etterfulgt av Jaguar
XJ220 lansert i 1992 som endte på 21 prosent.

993 er faktisk den aller siste versjonen av 911 som har
luftkjølt motor, først introdusert i 1964. Bare det holder til legendestatus.

Mange vil hevde at denne versjonen av 911 er den beste Porsche har laget, noe åpenbart mange som leser Motor Klassik er enige i.

Framtidens
klassikere:

Magasinet pleier også plukket ut seks modeller i ni
kategorier som muligens blir framtidige klassikere, noe de også har gjort i år.

Blant vinnerne ble det dobbelt triumf både for Porsche og
Volkswagen, som vant to kategorier hver.

Porsche med 911 GT2 RS (sportsbiler) og Panamera Sport
Turismo (øvre klasse), mens Volkswagen med Up GTI (småbil) og T6 Multivan
(varebiler).

Vi tror kanskje på at den aller mest potente 911-utgaven blir en klassiker, men enT6? Javel.

Designprisen:

Vi har spart noe av det aller beste helt til slutt.

For leserne kunne også stemme på biler i en design-kategori.

Og hva er design uten å nevne Alfa Romeo?

Her gikk den legendariske Alfa Romeo Tipo 33 Stradale som
kom i 1967 helt til topps, og vi kunne knapt vært mer enig.

Bilen smelter sammen et vakkert design med mekaniske
løsninger hentet fra Alfas legendariske racerbil Tipo 33, så her får man både i
pose og sekk.

Bilen bød på 230 hestekrefter og 0-100 km/t på under 6
sekunder, og denne er en av de mest sjeldne klassikerne som finnes. Alfa
produserte nemlig kun 18 stykker mellom 1967 og 1969, så har du en slik i låven
bør du passe godt på den.

Navnet Strada er italiensk og betyr gatelovlig, så dette var
altså ment som en gatelovlig racerbil.  

Så det passer usedvanlig bra å avslutte denne klassiske saken med et bilde av en italiensk skjønnhet med mye temperament, og slike liker jo mange.