Det snakkes mye om å få utgiftene til elbilenes batteripakke ned, men motorene er selvsagt like viktig i en slik bil. Og de har blitt langt dyrere å produsere.
Her i Norge har vi ikke hatt noen diskusjon rundt elbilenes salgspris. Grunnen er åpenbar, elbilene slipper unna avgifter og blir dermed billigere enn tilsvarende biler med forbrenningsmotor. Men det kan det fort bli slutt på.
AS Norge håver inn rekordoverskudd, og både særs ville strømpriser og et oljefond som håvet inn 1.580 milliarder kroner i avkastning bare i 2021, sørger for å fylle pengebingen.
Men myndighetene vil ha mer, og da spesielt når det kommer til biler. Mer eksakt avgifter på elbiler.
Norge er kjent for å ha høye bilavgifter, men staten liker dårlig at elbilene slipper unna. Så den nye regjeringen har varslet at det kommer slike knyttet til elbiler, og i første omgang elbiler som koster over 600.000 kroner fra 2023. Men som vi vet, når slusen en gang er åpnet tar det ikke lang tid før alle elbilene er avgiftsbelagte.
Faktisk er det slik at det første avgifts-hoppet er snikinnført.
Selskapet BDO forklarer at det i utgangspunktet er listeprisen til en bil som er beregningsgrunnlag for firmabilbeskatning, men at brukere av elbiler har sluppet unna med 40 prosent av elbilens verdi.
Regjeringen ville fjerne hele denne rabatten for statsbudsjettet til 2022, men etter forhandlinger ble de enig om en rabatt på 20 prosent. Det betyr at 80 prosent av elbilens verdi nå danner grunnlaget.
Utvanningen er altså allerede i gang.
Og timingen er særdeles dårlig. Ikke bare har norske forbrukere ventet på riktige modeller med lengre rekkevidder og raskere lading, men produsentene sliter også med å få ned produksjonskostnadene.
At vi nå er inne et sceneskifte for bilindustrien viser også de globale salgstallene. For selv i en periode hvor mangel på halvledere har ført til en mikrobrikkemangel og forsinket produksjonen, øker antall elbiler voldsomt.
Ifølge analysebyrået IDTechEx økte det globale elbil-salget fra 2019 til 2020 med hele 44 prosent, og deretter med hele 80 prosent fra 2020 til 2021.
Så det er ikke rart at bilprodusentene satser på elbiler, men så er det dette med kostandene da. Og det gjelder ikke kun for batteripakken, men også for elmotoren.
IDTechEx følger nøye med på elbilene, og har data på over 250 elbilmodeller som strekker seg tilbake til 2015-modellene. Og de ser et voldsomt prismessig hopp for sjeldne materialer som utgjør elmotorene.
Det er tre vanlige motortyper, permanentmagnet (PM), induksjonsmotorer og viklede rotormotorer.
IDTechEx forklarer at PM-motorer bruker sjeldne jordstoff-materialer på rotoren, induksjonsmotorer bruker kobber- eller aluminiums-bur eller viklinger, og viklede rotormotorer bruker kobberviklinger.
Alle tre har sine fordeler og ulemper, men når det kommer til kostandene ‒ og prishoppet ‒ er det forskjeller.
Prisen på neodym (den viktigste sjeldne jordstoffet for magneter) har økt med over 200 prosent sammenlignet med 2019-verdien, kobber med 59 prosent, aluminium med 62 prosent og stål med 24 prosent.
Dette har allerede fått konsekvenser for de som lager elmotorer, såkalte OEM-produsenter. En slik, japanske Nidec, har allerede sagt at profitten sank i 2021. Og det er ikke rart.
I en elmotor kan det typisk bli brukt mellom 5 og 10 kilo kobber, mens PM-motorer typisk inneholder rundt 1-2 kilo neodym.
Analysebyrået har sett en endring i motortypene, og i 2021 var 83 prosent av alle PM-motorer ‒ opp 6 prosent fra 2020. Disse er vanligvis gode både på effekt og holdbarhet, og har hatt stabile råmateriale-priser ‒ inntil 2020/2021.
Ifølge IDTechEx har noen byttet til PM, som Tesla Model 3, mens andre har gått for alternativer, som Audi e-tron som bruker induksjonsmotor med en aluminiumsrotor og Renault med sitt viklet rotordesign.
BMW’s 5 generasjon drivsystem bruker viklet rotordesign med kobberviklinger på rotoren.
Det er selvsagt umulig å spå hva bilprodusentene gjør i framtiden, men analysebyrået tror iallfall at kinesiske produsenter vil gå for PM-motorer i framtiden. Kina kontrollerer nemlig mye av de sjeldne råmaterialene som brukes i disse, og det er selvsagt en fordel.
Trøsten for oss nordmenn som etter alle solemerker snart får avgifter på elbiler, er at en stadig økende produksjon generelt gir nye løsninger som også demper kostandene ‒ men det tar som regel litt tid.
Så ja, det var dette med timingen.
Og til slutt: Hvor mye avgifter går staten glipp av med det de mener er en litt for generøs elbil-rabatt?
Vel, en av de siste summene som er nevnt er 15 milliarder kroner i året. Satt i perspektiv: Oljefondet dro i snitt inn 30 milliarder kroner i 2021 ‒ hver eneste uke…
Les også:
