‒ Skal politikerne nå elbilmålet sitt kan de ikke fortsette å øke avgiftene på elbil, sier Nils Sødal, senior kommunikasjonsrådgiver i NAF.
Det er spesielt en ting regjeringen har messet om siden inflasjonen startet, og det er at de ikke skal bidra til denne som også kan gi en dyrere rente. Men gjør det likevel.
-->
Norges Bank vil altså stagge prisstigningen med sine rentehevinger, men regjeringen sørget selv for at denne fikk seg et løft i januar. Da klasket de nemlig enda flere avgifter på nybilene, og da spesielt for elbilene.
Alle nybilene fikk en ny vektavgift som slår ut over 500 kilo, og alle kiloene over dette blir avgiftsbelagt med 12,50 kroner. Det vil si at en bil som veier 2.000 kilo får 18.750 kroner i en ny vektavgift. Og det er ikke uvanlig at spesielt en elbil veier to tonn.
De helelektriske fikk enda en ny avgift fra i 2023, nemlig en moms som treffer på prisen over 500.000 kroner. En elbil som koster 600.000 kroner får dermed 25.000 kroner i moms, og veier denne 2.000 kilo blir den totale avgiftsøkningen på hele 43.750 kroner.
Nybilene har altså blitt enda dyrere i 2023, og ikke på grunn av inflasjonen ‒ men grunnet regjeringens nye avgiftsgrep.
Og at spesielt elbilene har blitt mye dyrere kan stagge den elektriske overgangen.
For i NAFs Elbilmonitor utført av Norstat i januar ble 1.855 personer spurt om akkurat dette. Kun 11 prosent av bensin- og dieselbileiere sier at de ville valgt elbil uavhengig av pris, mens hver tredje elbilist svarer det samme.
Pris er altså viktigere for de som ikke kjører elbil enn de som allerede eier en slik.
‒ Det er en forskjell mellom de som eier elbil i dag og de som ikke gjør det. Dagens elbilister er i mye større grad klare på at deres neste bil blir en elbil uansett. For dagens diesel- og bensinbilister er kjøpspris mye mer avgjørende, og dermed er spørsmålet om elbil mye mer åpent, sier Sødal.
Norstat spurte hva folk gjør om valget står mellom to ellers like biler, men hvor den ene er elbil og den andre er bensin- eller dieselbil.
‒ 3 av 10 bensinbilister svarer at de ville valgt den bilen som var billigst å kjøpe. Det er en mye høyere andel enn de som er elbilister i dag. Der svarer kun 2 av 10 det samme, sier Sødal.
Elbilene har altså blitt dyrere, og i tillegg til de to nye avgiftene er det også lagt på økte bompenger for elbilistene. NAF advarer mot å øke disse ytterligere.
‒ Tallene viser at det fortsatt er behov for lave elbilavgifter, dersom politikerne skal nå målet om at det kun skal selges nullutslippsbiler som nye biler fra 2025. Økte avgifter kan få utslag på bilsalget og føre til at færre bytter over til elbil, sier han.
Hvor mye billigere en elbil må være har derimot ikke en stor betydning, ifølge svarene i Elbilmonitor.
Om lag en femtedel av bensin- og dieselbilistene svarer også at de ville valgt en slik bil uansett.
‒ Dette er folk som politikerne i dag ville fått svært vanskelig med å konvertere til elbil, uansett hvor lave avgiftene var, påpeker Nils Sødal.
Slik spurte Norstat:
Se for deg at du skal kjøpe ny bil, og står mellom en elbil og en bensin- eller dieselbil. Begge dekker behovene dine i hverdagen på omtrent samme måte. Hvordan må kjøpsprisene på de to være for at du velger elbilen?
Les også:
