I 2025 skal alle nye biler som selges i Norge være utslippsfrie. Det har iallfall politikerne uttalt. Men det kjøper ikke 7 av 10 nordmenn.
Politikere kan selvsagt trå feil de og, men noen beslutninger gir større ringvirkninger enn andre.
En slik ble tatt av en regjering ledet av Jens Stoltenberg i 2007, som endret bilavgiftene og ba nordmenn kjøpe seg dieselbiler.
Bare fire år senere gjorde myndighetene om på dette, og satte opp dieselavgiftene. Dette har senere toppet seg da både Bergen og Oslo innførte kjøreforbud for dieselbiler på dager med høy luftforurensning.
Beslutningen til Stoltenberg-regjeringen i 2007 har brent seg inn i minnene til nordmenn, og spesielt til de som fulgte rådet og kjøpte seg en dieselbil. Ja, de som risikerer å bli bannlyst på enkelte dager.
Spol fram 14 år, og mange er skeptisk og frustrerte over hva politikerne kan finne på. Det er nemlig ikke så enkelt å forutsi.
Harald A. Møller, representant for elbilsatsende merker som Volkswagen, Volkswagen Nyttekjøretøy, Audi, Skoda, Cupra og Seat, er også skeptiske.
De har sett tallene i en ny undersøkelse gjennomført av Kantar rundt elbiler, noe som viser at folket ikke stoler på politikerne når det kommer til en forutsigbar bilpolitikk. I den svarer 7 av 10 spurte at de ikke tror på politikernes mål om rent elbilsalg i 2025.
Videre svarer nesten halvparten av bilkjøperne at de neppe kjøper en elbil neste gang, noe som er alt annet enn positivt for Møller med sin store elbilsatsing.
‒ Vi jobber for et helgrønt bilmarked i 2025, og vi ligger allerede an til mellom 85 og 90 prosent rent elbilsalg med våre merker, sier Ulf Tore Hekneby, administrerende direktør i Harald A. Møller.
‒ Men vi er urolige for at mangel på politisk vilje skal bremse utviklingen. Enkelte partier snakker seg vekk fra 2025-målet, mens de rødgrønne planlegger en momsinnføring vi tror kan bli et stort hinder på vei mot 2025.
Han er altså usikker på hva som skjer, i likhet med mange andre rundt om i landet.
Og mest av alt er han urolig for at politikerne nå skal tulle med avgiftene til elbilene, som flere undersøkelser tidligere har vist seg som den eneste grunnen til at mange har kjøpt seg en elbil.
‒ Nå kommer elbilmodellene i flere segmenter og prisklasser, også tilpasset distriktene. Det er kritisk at de viktigste incentivene får virke i den fasen vi går over i, og det ville vært et stort paradoks om en rødgrønn regjering med store ambisjoner for både distrikts- og miljøpolitikken skulle stenge elbilfesten før den kommer ordentlig i gang i distriktene, sier Hekneby.
En av politikernes aller største melkeku er bilistene, og med et gryende bom-oppgjør rundt i de store byene og et stadig høyere elbilsalg kommer det stadig nye politiske hint rundt avgiftene.
Det er ikke noe nytt, og bilistene var også skeptisk til politikerne i 2019. Da viste en tilsvarende undersøkelse at 72,9 prosent av respondentene svarte «nei» på spørsmål om de trodde på politikernes mål. I årets undersøkelse svarer 72 prosent det samme.
‒ Vi for vår del er godt på vei mot å nå målet. Til tross for det, ser vi liten eller ingen utvikling i befolkningens tro på at målet er innen rekkevidde. Men det er det altså, om vi lykkes i den kritiske fasen vi går inn i nå. Det handler om å fortsatt gi elbilsalget den drahjelpen det trenger gjennom de neste par årene, sier Hekneby.
Utfordringen er den samme som tidligere. Folk i distriktene er fortsatt skeptiske til å gå over til elbil, og bare en tredjedel av de som er bosatt i de minst sentrale kommunene ser det som sannsynlig at de kommer til å kjøpe en elbil neste gang.
Møllers administrative direktør tror holdning kan endre seg på kort sikt, og peker altså på et stadig bredere utvalg av helelektriske modeller med stor plass og lang rekkevidde.
‒ Vi ser at elbilsalget står overfor et gjennombrudd i distriktene, men de modellene som er mest aktuelle utenfor storbyene er blant de som fort rammes direkte av en momsinnføring slik de rødgrønne har skissert i sine partiprogrammer, sier Hekneby.
Rekkevidden er den største bremsen i distriktene, hvor det ofte er store avstander og for eksempel langt til nærmeste sykehus.
Undersøkelsen viser at mange også er usikre på lademulighetene, og er redde for at de økonomiske og praktiske incentivene fjernes.
Dagens regjering har altså motstått fristelsen om å legge moms på elbiler, men det kan bli regjeringsskifte etter høstens valg ‒ mest sannsynlig med Arbeiderpartiet i førersetet.
Møller sier at Ap var også først ute med å programfeste et ønske om å innføre moms på elbiler i prisklassene over 600.000 kroner.
De sier videre at SV også har programfestet at momsfritaket skal fjernes fra samme sum, mens Sp også har en tilsvarende formulering i sitt partiprogram.
Ifølge Møller kan et resultat av et bremsende elbilsalg grunnet nye avgifter også føre til at nordmenn må vente lengre på nye elbilmodeller, for som kjent har vi nettopp grunnet incentivene og det høye elbilsalget vært prioritert så langt.
Og Kantar-undersøkelse viser at det også kan gjøre utslag på elbilsalget. 4 av 10 svarer nemlig at de er villige til å vente opptil tre måneder på en elbil, før man velger en annen drivlinje. Minst tålmodig er de som er bosatt i de minst sentrale kommunene.
‒ Den kanskje største utfordringen med de rødgrønnes tilnærming, er evnen vår til å sikre fortsatt tilstrekkelige volumer elbiler til det norske markedet, sier Hekneby.
‒ Vårt råd, om man mener alvor med 2025-målet, er å avvente enhver form for momsinnføring inntil vi er sikre på at målet er innenfor rekkevidde.
Les også:
