Elektrisk drift er ikke noe nytt, selv ikke for store båter, og nå som Enova faser ut sin batterielektriske støtte har de også samlet litt av den norske historien.
Dette er ifølge Enova, eid av Klima- og miljødepartementet og som skal være en støttespiller til Norges omstilling til et lavutslippssamfunn, den norske elektriske ferje-historien:
-->
«Året var 1894. Det var folksomt på kaia i Bergen 1. august. Snart skulle de splitter nye batteriferjene for første gang frakte passasjerer over Vågen. Snor ble klippet og opphavsmannen til det hele, Jacob Trumpy, fortalte om sitt nye selskap Bergens Elektriske Færgeselskab A/S (BEF).
Norge hadde fått sine første batteridrevne ferjer. Akkurat som i Tyskland. Bergenserne hadde fått sin kjære «Beffen».
Den typiske batteriferjen var liten; åtte meter lang og to meter bred med en kapasitet på 18 passasjerer. En elektromotor i midten av båten var omkranset av batterier. De veide 1,4 tonn.
Jacob Trumpy var ikke alene. Interessen for batteribåter var stor i flere land i årene etter første verdenskrig, men stort sett ble disse båtene «bare» turistattraksjoner som etter hvert ble byttet ut med «vanlige ferjer».
Året var 2009. Det var folksomt i København i september. Her var verdens nasjoner samlet til FN’s klimatoppmøte, COP15. Målet var en ny internasjonal klimaavtale. Parallelt med klimaforhandlinger foregikk en rekke andre arrangement, hvor ny miljøteknologi ble vist fram.
«Kanskje ble bilder av verdens første passasjerbåt med litium-ion batteri vist fram?» «Hvem vet?» Båten «Ecocano» fikk i hvert fall internasjonal oppmerksomhet, da den ble vist fram av produsent OCD Marine i Kina.
Batteriferjene får en ny vår.
Året var 2015. En maidag legger verdens største bilferje med batteridrift, Ampère fra kai, for å ta fatt på strekningen Lavik- Oppedal i Sognefjorden for aller første gang.
Ampère er 80 meter lang, har to elektriske motorer på 450 kW med strøm hentet fra batteripakken på ti tonn med litium-ion-batterier.
Interessen for batterier eksploderer i Norge, til havs og på land. På norske veier kjører det i 2016 nesten 100.000 elbiler. Akkurat som ferjene trenger de lademuligheter og Enova mønstrer på.
Året var 2016. Vi befinner oss i Jacob Trumpys rike. Nok en gang går hordalendingene i front. Framtidens ferjesamband i Hordaland fylkeskommune skal ha lav- og nullutslippsferjer, og Enova gir 140 millioner kroner til ladeinfrastruktur gjennom sitt nye program «Infrastruktur for kommunale- og fylkeskommunale transporttjenester».
Så begynner ballen å rulle. Stadig raskere. Nordmenn får virkelig øynene opp for de elbilene. Mens kommuner og fylkeskommuner over det ganske land følger Hordalands eksempel, og vil ha batteriløsninger for sine busser og ferjer og behovet for ladeinfrastruktur er stort. Enova får det travelt.»
Året er 2022. Og Enova mønstrer av batteriferjenes historiske reise.
‒ Vi er veldig glade for å ha vært med på denne historiske reisen, sier Gunnel Fottland, markedssjef transport i Enova.
Men nå er det altså slutt.
Fottland sier at Enova har delt ut mer enn én milliard kroner til støtte for infrastruktur, og dette har åpnet for at for at fylkeskommuner og kommuner har kunne tatt sine første steg på veien mot elektriske busser, ferjer og passasjerbåter.
Mer eksakt har Enova-støtten bidratt til infrastruktur knyttet til 42 ferjesamband, 53 ferjer, sju passasjerbåter og 623 elektriske busser.
‒ Dette har en reise vi har lært mye av. Det har vært prøving og feiling, og vi er veldig glade for at det har gått så bra som det har gjort, sier Fottland.
‒ For nå mønstrer Enova av deler av denne ferden. Programmet «Infrastruktur for fylkeskommunale og kommunale transporttjenester» legges ned.
Grunnen er ifølge Fottland først og fremst at markedet for ladeinfrastruktur for el-ferjer og elbusser har blitt mer modent.
‒ Det er nå flere kommersielle aktører som vil levere ladetjenester til kommuner og fylkeskommuner. Batterielektrifisering er introdusert, og har etablert seg som en egnet løsning for null- og lavutslipp i offentlige transporttjenester. Vi endrer derfor innsatsen og retter fokus i større grad mot videre teknologiutvikling, forklarer hun.
Ifølge markedssjefen er Enovas oppgave å gi førstehjelp til teknologier som verden trenger for å nå klimamålene.
‒ Vi støtter de nye løsningene til markedet og litt lenger, så trekker vi oss ut for å fokusere på andre teknologier som trenger starthjelp fra oss, sier hun.
Fottland understreker at dette ikke betyr at Enova trekker seg helt ut elektrifiseringen av transportsektoren.
‒ Nei, jobben er langt fra gjort. Det er fortsatt behov for å støtte elektrifiseringen i transportsektoren, og Enova slutter ikke med det. Men støtten vår går nå til andre tiltak enn ladeinfrastruktur for offentlige transporttjenester.
Om vi reiser tilbake til 1894, måtte Trumpy klare seg uten Enova-millioner da han introduserte el-ferja «Beffen» i Bergen. Men det er akkurat slike visjonære satstinger Enova skal gi starthjelp til.
‒ Det er nettopp slike prosjekter vi støtter; de som går foran og utvikler teknologi som vi trenger for å nå klimamålene. Jo større mulighet prosjektene har, nasjonalt og globalt, jo større mulighet er det for at vi gir støtte, slår Gunnel Fottland fast.
Les også:
