Ja, Bugattis nye superbil skal fungere i beinhard norsk kulde
Du trodde kanskje Bugatti droppet de iskalde testene som andre bilmerker må igjennom, for de lager ikke akkurat vinterbiler. Men den gang ei. Se video.
Det er ikke så enkelt å holde tritt med hva Bugatti jobber med, for det går i heseblesende tempo også i utviklingsavdelingen.
Det handler selvsagt om nye modeller, men ikke helt slik vi tenker. Bugatti bruker nemlig superbilen Chiron, arvtakeren til Bugatti Veyron som kom i 2016, som en basis for de fleste nye de lager.
Det inkluderer selvsagt alle de versjonen som faktisk har Chiron i navnet, som Chiron Sport, Chiron Pur Sport og verdens dyreste nybil, Chiron Noire.
Men også Bugatti Divo og Bugatti Bolide stammer fra Chiron, i likhet med den som skal hylle historiens første hyperbil og en stor bursdag.
Bugatti Centodieci har hentet navnet sitt fra det italienske språket, og betyr ganske enkelt 110. Og det er det flere gode grunner til.
EB110 het hyperbilen som snudde sportsbil-verden på hodet da den kom i 1991, og var en hyllest til Bugattis gamle arv ‒ og ikke minst grunnlegger. Men den var ikke laget i Frankrike hvor jo Bugatti hører hjemme, men i Italia.
Grunnen var enkel. En italiensk bilselger og enorm Bugatti-entusiast hadde nemlig sikret seg rettighetene til merket, og blåste like godt liv i merket ved å starte opp produksjon i Italia.
Avduket 15. september 1991 feiret EB110 det som ville vært 110 årsdagen til grunnlegger Ettore Bugatti, som ja, kan forkortes EB.
Bilen var ekstrem både i form og krefter, og med mer enn 600 hestekrefter klarte den 0-100 km/t på kun 3,2 sekunder. Selvsagt helt ellevilt for 30 år siden.
I 2019 rundet Bugatti som merke 110 år, og igjen var merket som nå er eid av Volkswagen-gruppen på ballen. For det feiret de altså med en nytolkning av EB110 passende nok kalt Centodieci.
Bilen er trimmet 20 kilo i forhold til Chiron, og er som vanlig drevet av en 8-liters W16 som denne gang er tunet til å levere 1.600 hk mellom 7.050-7.100 r/min.
Men spesialmodellen er utstyrt med et nyutviklede karosseri som gjør at Centodieci har litt andre kjøreegenskaper enn forgjengeren, noe som gjør at den krever omfattende utvikling og testing.
Det inkluderer noen iskalde tester, selv for hardføre nordmenn.
‒ Som med alle andre Bugatti-modeller, må Centodieci yte upåklagelig ved alle temperaturer, enten det er +50 eller -20 grader. Dette har vi lovet våre kunder, sier Carl Heilenkötter, Bugattis tekniske prosjektleder for de bilene som kun skal produseres i en eller veldig få eksemplarer.
‒ Med klimakammeret kan vi replikere alle slags tester, og nøyaktig sammenligne resultatene igjen og igjen.
Nå er det kanskje mer sannsynlig at en Bugatti kjører i +50 enn -20, men det spiller altså ingen rolle for ingeniørene. Centodieci må fungere trygt til enhver tid.
Og det skjønner vi godt. For dette er altså en av verdens aller dyreste nybiler ‒ gjennom historien. Den koster nemlig rundt 80 millioner, og om Bugatti selger alle de 10 de skal lage drar de altså inn 800 millioner kroner.
Om Arne Fredly, investoren som er en av Bugattis beste kunder, er en av kjøperne, kan han trygt kjøre den om han tar seg en svipptur innom hjemlandet midtvinters.
For Bugatti har ikke bare sjekket om motorkraften fortsatt er på plass i -20, men ting som dørene, vinduene og girene må også fungere optimalt.
Det har gjort sitt til at de stakkars ingeniørene har tilbrakt mange, mange timer i fryseboksen, kledd både i tykke vinterklær, luer og hansker.
‒ Tetningsfriksjonen varierer avhengig av temperaturen, og dette må tas i betraktning for programvaren til sidevindusmotoren. Sidevinduene må heves pålitelig uansett temperatur og kraftbegrensningen må reagere pålitelig ved motstand, sier Jülf Fiedler om sidevindu-problematikken.
For ja, det kan fryse fast.
I tillegg til testene i testkammeret skal Centodieci tilbakelegge mer enn 30.000 kilometer på veiene, før produksjonen, selvsagt for hånd, starter om ikke altfor lenge.
Les også:
