Det er positive og negative ting med at 16-åringer får kjøre mopedbiler. (Fotos: Adrian Svendsen Bensvik Nord universitet)

Er 16-åringer bak rattet positivt eller negativt?

Forskningen har talt: Det er både positive og negative konsekvenser med inntoget av mopedbiler på norske veier.


Du tenker kanskje; hva er mopedbiler? Jo, dette er små og lette biler med maks 45 km/t toppfart som har vært på europeiske veier i en årrekke, men Norge har holdt igjen.

Men i 2018 foreslo Frp den samme grensen som mange andre i Europa, og dette ble deretter banket igjennom.

– Fram til 2019 var mopedbil et kjøretøy i stor grad forbeholdt eldre på bygda. Men i 2019 ble alderskravet redusert fra 18 til 16 år. Da ble det en renessanse for nysalg av disse, sier Jan Petter Wigum, en førstelektor som også er trafikkforsker ved Nord universitet i Stjørdal.

Og han vet hva han prater om. Wigum har nemlig forsket på hva inntoget av mopedbiler har ført med av konsekvenser, og da både de negative og positive. For ja, det er noen fra begge sider.

Men først til inntoget av disse på norske veier.

Før 2019 var alternativet for 16-åringene motoriserte tohjulinger, langt fra optimalt i vinterkalde Norge. Men så dukket det opp et alternativ som ser ut som en liten bil, og som kan brukes hele året uten at nesa blir blåfrossen.

Wigum sier at dette førte til en voldsom økning i opplæringa av klasse AM147, og han er faktisk litt overrasket over det.

– At økningen skulle bli så voldsom er likevel litt rart, for det er tross alt et kjøretøy som er ganske dyrt, sier forskeren.

‒ De fleste koster mellom 200.000 og 250.000, og de skal i all hovedsak kun brukes fra de er 16 til de er 18 år gamle, da mange tar førerkort klasse B. Samtidig bruker de den ikke opp i løpet av to år, så det er jo et andregangsmarked her.

Antall mopedbiler har nærmest doblet seg de siste årene, og NRK skrev blant annet for noen uker siden av det nå var rundt 6.000 slike på norske veier.

Så hva med konsekvensene?

Jo, de negative er at de ikke kan kjøre veldig fort og dermed skape køer, og det er også vanskeligere p kjøre forbi disse enn for eksempel en moped. Og så er det selvsagt også et viktig sikkerhetsperspektiv rundt disse.

– Det kan gi en falsk trygghet å sitte i en mopedbil. De er ofte laget av plast og glassfiber og er utsatt for store påkjenninger ved en kollisjon. Det er feil å si at det er trygt. En mopedbil kan gi falsk trygghet i og med at du sitter inni noe, sier Wigum.

Det er også et pluss med at 16- og 17-åringer kjører slike små biler. Det vet trafikkforskeren alt om, for han jobber også med å utdanne framtidens trafikklærere.

– Mange trafikklærere som har undervist i denne klassen, og som da får igjen de samme elevene i vanlig bil etterpå, sier at sjåfører med mopedbil-erfaring blir fantastisk dyktige til å samhandle i trafikken. Det skyldes at de allerede har laget seg et bredt og stort erfaringsgrunnlag, sier Wigum.

Nå har faktisk trykket på mopedbiler blitt så stort at også trafikklærerutdanningen må tilpasse opplæringen.

– Det har vært ganske få antall nye førerkort til mopedbil i året, sier Wigum.

‒ Nå ser vi imidlertid at det har vokst såpass mye at vi er nødt til å endre undervisningen vår. Vi må rigge studentene til å bli bedre i stand til å utføre god undervisning også på dette kjøretøyet. En trafikklærer som underviser i vanlig personbil, kan også undervise i mopedbil, legger han til.

For man kommer ikke unna at det også skjer ulykker med mopedbiler, og da er man langt fra like sikret som i en vanlig bil. Det har også vært dødsulykker som har involvert mopedbiler.

– A-stolpen på en bil er en konstruksjon som skal bidra til mindre konsekvenser om ulykken skulle være ute. På en mopedbil derimot er samme stolpe av et helt annet og langt svakere materiale. Når vi da samtidig vet at flere mopedbiler blir trimmet for å øke hastigheten til mer enn 45 km/t, vil følgene ved en ulykke fort bli fatale, advarer Wigum.  

Så har man elementet med forbikjøring og tungtransport.

– Vi har flere ganger opplevd at 16-åringene kanskje ikke stopper langs veien for å slippe fram øvrig trafikk. Det har flere ganger ført til farlige og risikofylte forbikjøringer, sier universitetslektor Zymer Gela.

– Samtidig er mitt inntrykk at slike scenarioer har et fokus i mopedbilopplæringen blant trafikklærere i bransjen.

Om det skjer en økning i antall trafikkulykker med mopedbiler mener Wigum at man også må se på kontrollvirksomheten, for disse er altså designet for kjøring i maks 45 km/t. Hastigheter over dette takler ikke kjøreegenskapene, og sikkerheten rundt bilene er heller ikke laget for farter over dette.

– Jeg er ikke så sikker på at det er kjøretøyet i seg selv som er farlig. Men hvis adferden, slik som dette med trimming, blir slik at man ikke klarer å samhandle i trafikken, da kan det bli farlig, sier Wigum.

– Hva med holdningene til oss andre i trafikken overfor mopedbiler som fenomen?

– Vi er vant til å tenke «Del veien» om syklister. Sånn må vi også tenke overfor denne gruppen, sier Jan Petter Wigum.

Fakta om mopedbiler i Norge:

·        Mopedbiler er små biler med to seter registrert som en firhjuls moped. De har en maksfart på 45 kilometer i timen.

·        I 2022 solgte Mopedbil Norge 500 biler ut til sine drøye 20 forhandlere i Norge. Det var en økning på 25 prosent fra året før.

·        I 2023 kommer vi til å få en omsetning på over 100 millioner kroner, mot 87 millioner i fjor.

·        Mopedbil Norge anslo i april i år at det er mellom 2-3 000 mopedbiler på veiene i Norge

·        Kilde: Finansavisen

 

Debatt

Les mer om:

Mopedbil