En vilt rask og lite elegant(!) Pagani

Pagani sendte den nye og svært eksklusive modellen rundt Imalo så mye at den tilbakela 16.000 kilometer der. Målet var nemlig en sykt rask hyperbil.


Pagani Automobili er ikke som noen andre bilprodusenter. De lager
så raske biler at vi er over i hyper-klassen, de lager så få at de nesten er
komplett umulig å få tak i, de lar kundene være med på å bestemme, og de er så
nøye at teknologi de utvikler faktisk finner veien over til formel 1.

Det er ganske så enkelt å få oversikt over alle
Pagani-modellene, for det er ikke mange. Zonda og Huayra. Jepp.

-->
Men de har også kommet med flere versjoner av de to
modellene, og de to siste er Huayra BC vist fram i 2016 og Huayra Roadster vist
fram i 2017.

Som en italiensk superbilprodusent elsker de selvsagt også
den legendariske italienske racerbanen Imola, en bane som både er rask og
teknisk. Den byr altså på utfordringer så det holder, og kun de aller beste
klarer å temme denne banen.

Og er det en ting Pagani har hatt i bakhodet med den nye
modellen er det å temme Imola.

Faktisk har den nye modellen kjørt så mange ganger rundt
banen at den har klokket inn 16.000 kilometeren på telleren, sånn cirka tre
ganger distansen som tilbakelegges under 24-timers-løpet Le Mans.

Så glad har Pagani blitt i Imola at de like godt kaller den nye modellen Imola.

Men en slik fokus på kjøreegenskaper går utover en viktig
ting, designet. Ingen beskylder vel en rendyrket racerbil for å være elegant,
og det er heller ikke Pagani Imola.

Det faktisk ifølge sjefen sjøl.

‒ Vi kan ikke si at det er en elegant bil, sier grunnlegger
og sjefdesigner, Horacio Pagani.

‒ Vi ønsket en effektiv bil, og akkurat som du kunne
forvente om du skulle se på en en-seter som formel 1, førte dette til at vi
designet en bil med ytterligere aerodynamiske funksjoner. Selv om disse
detaljene på den ene siden kan forringe bilens linjer og generelle estetikk,
gir de også mulighet til å forbedre rundetiden, gjøre kjøringen enklere og heve
sikkerheten.

Det er noen grunnleggende ting som gjelder når man skal lage
en bil som går fort rundt en racerbane.

Den må være sterk og lett, den må ha god aerodynamikk og
marktrykk, den må føre kreftene raskt og best mulig ned i asfalten, og den må
bremse rask.

Da blir den også lynrask.

Alle disse tingene har Pagani fokusert på under utviklingen
av Imola, men de har faktisk også hatt i bakhodet at den skal brukes på vanlige
veier.

Vel, iallfall litt.

‒ Når det kommer til sikkerhet, kunne vi ha redusert bakkeklaring
enda mer slik at vi hadde fått et enda større marktrykk og utnyttet den flate bunnen
bedre. Men ikke glem at de offentlige veiene er veldig ujevne og kan føre til
tap av flere hundre kilo marktrykk bare på noen få øyeblikk. Vel klar over
disse farene, jobbet vi veldig nøye med den øvre delen og detaljene i bilen,
sier sjefen.

Vi skal ikke gå inn på alle disse detaljene rundt Pagani
Imola, for her har de nærmest tenkt på hver eneste lille del.

Men for å vise hvor ekstrem Pagani faktisk er kan vi ta
lakken. Den heter Acquarello Light, og er selvsagt utviklet av merket selv.

‒ Lakken på et kjøretøy er ikke bare et estetisk krav, men
har viktige tekniske funksjoner, for eksempel å beskytte mot ytre påvirkninger
og forhindre aldring av materialet, spesielt rundt avanserte kompositter.

‒ Vi klarte å lage et beskyttelsesskjold som er i stand til
å isolere det underliggende materialet fra eksterne påvirkninger og øke motstandsdyktigheten,
og etter mange års forskning for å optimalisere vårt lakkeringssystem med sikte
på å redusere vekten betydelig. Vi stolte av å endelig kunngjøre at vi har nådd
denne milepælen med en så spesiell bil som Imola. Den nye teknologien vil
åpenbart være tilgjengelig for framtidige Pagani-modeller, sier Pagani.

Resultatet som de er så stolte av: 5 kilo vektbesparelse.

Vekt og kraft er de to hovedtingene når det skal lages skikkelig raske biler, og her er Pagani i det aller øverste sjiktet.

Imola er intet unntak, og veier inn til 1.246 kilo og har en
Mercedes-AMG-motor på 6-liter som yter 827 hestekrefter med et dreiemoment på
1.100 Nm.

Den er bakhjulstrukket, har en 7-trinns automatkasse og en
trippel-disk clutch.

Bremsene er noen digre Brembo med keramikkskiver på 398×36
mm fremme og 380×34 mm bak.

Dekkene har en spesiell plass i Pagani-historien.

Da de skulle utvikle dekk til Zonda R tok de kontakt med
Pirelli, og sammen kom de opp med et system kalt MIRS. Dette er senere adoptert
av formel 1. Jepp.

Imola har 21-tommere Pirelli Trofeo R med profilen 265/30
foran og 355/23 bak, så de er brede og lave så det holder.

Under utviklingen av Imola har Pagani også mottatt forslag til forbedringer fra kundene, og sluttresultatet er en 4,85 meter lang og 1,26 meter høy Imola-rakett.

Resultatet er altså en bil født for Imola, og sjekk når den også flyr rundt banen her:

Det var de gode nyhetene, for det er noen dårlige også. Mer
eksakt tre.

Prisen er satt til 5 millioner euro ‒ eks. moms. Og det
totale antallet er satt til fem biler. Jepp, kun fem eksemplarer.

Og alle er solgt.

Så vi kommer neppe til å se en Pagani Imola i virkeligheten,
om ikke Tommy Larssen og Oslo Motor Show overgår seg selv og får tak i en av
disse.

Men det skal mye til, så vi får nøye oss med bildene som vi
heldigvis har noen av.

Her er Pagani Imola, en ekte racer som også er mulig å kjøre på vanlige veier med. Og kanskje ikke den mest elegante, men det vet vi nå grunnen til.

Les også:

Bildeserie

Les mer om:

Nyheter Superbilene