Ferrari kan som kjent designe biler, men nå har de har overgått seg selv med modellene Monza SP1 og SP2. Kun ett ord er beskrivende: «Vakker».

Av og til ser vi bilprodusenter som har bladd i sine historiebøker, og kommer med nostalgiske modeller som skal hedre biler som har en spesiell plass i hjertet.

Akkurat det har Ferrari gjort, og like godt bestemt seg for å lage en serie med biler som hyller superbiler fra 1940- og 50-tallet.

Denne serien har de passende nok kalt Icona, og de to første ikoniske modellene ut lover veldig godt for fortsettelsen. For Monza SP1 og Monza SP2 tar rett og slett pusten fra deg.

Bilene er basert på barchettas fra 1950-tallet, biler som deltok i løp ikke kun rattet av profesjonelle førere fra Scuderia, men også rike gentlemans-førere som hadde litt for fritid. Den gang kjørte proffe førere og amatører side om side, noe som selvsagt resulterte i hyppige smeller på banene.

Den første bilen som ble referert som en barchetta (som betyr liten båt) var en toppløs versjon av 166 MM fra 1948. Navnet dukket opp da Fiat-eier og mogulen Giovanni Agnelli fikk øye på den under et motorshow, og han mente at den minnet mer om en liten hurtigbåt enn en sportsbil.

Uttrykket ble sittende.

Barchetta var lik Spider-modellene i form (to seter), men hadde verken tak eller annen beskyttelse. I stedet for en vanlig frontrute var de utstyrt med en liten skjerm og et avtagbart beskyttelsesdeksel på passasjersiden.

Tenk deg hvor skummelt det må ha vært å kjøre disse rundt knalltøffe baner med elendig underlag og ingen banesikring.

Grøss.

Dette har altså Ferrari tenkt på når de har gyvet på et helt nytt konsept.

Monza SP1 og SP2 tar utgangspunktet i barchetta-bilene, og bilene kan bestilles enten som en singelseter (SP1) eller toseters variant (SP2).

Om man titter på bildet under ser du et moderne design med et klassisk preg, og en bil som mangler noe veldig essensielt:

Jepp, ingen frontrute der, så det blir nesten som å ratte en formel 1-bil rundt banen.

Men de rike vil neppe like å få vinden piskende rett mot seg, noe som jo også hemmer den høye sigarføringen. Så Ferrari har kommet opp med noe de kaller en virtuell frontrute.

Italienerne har forklart hvordan dette fungerer i detalj, men vi skal glatt innrømme at vi forsto fint lite av det.

Prinsippet består iallfall av aerodynamiske løsninger og tekniske vrier som gjør at vinden suser over hodet på de som sitter i bilen, og personene i bilen sitter nærmest i en egen boble. Om fluene også skvetter over hodet sier ikke Ferrari noe om, men vi håper virkelig det.

SP1 og SP2 er altså nye biler, og Ferrari har designet de etter moderne prinsipper. Så klassisk uttrykk møter dermed moderne linjer, og det er mulig å spotte begge deler når man ser bilen. Se selv:

Under panseret sitter det beste verden har sett. Jepp, det har vi faktisk skriftlig.

For Ferrari har satt inn V12’eren på 6,5-liter som er kåret til verdens beste motor (ja, det finnes en slik kåring), og som sitter i superbilen 812 Superfast. Men Ferrari har tunet den ytterligere, og presset ut noen flere hester.

SP1 og SP2 vrir ut solide 810 hestekrefter ved 8.500 omdreininger, og et dreiemoment på 719 Nm ved 7.000 r/min.

Altså helt ellevilt.

Dette kommer godt til syne i akselerasjonen, og de gjør 0-100 km/t på 2,9 sekunder og 0-200 km/t på 7,9 km/t. Og det er mulig å kjøre over 300 km/t i en bil uten frontrute. Hvor mye over sier dog ikke Ferrari noe om.

Den nye Icona-serien skal altså rette seg mot superrike kunder som vil ha tak i noe ultraspesielt, og Ferrari har selvsagt satt et tak på hvor mange de skal lage av de to første bilene i den nye serien. Det lyder på 499, og italienerne regner med å bruke rundt en dag på hver bil.

Prisen er også luftig, nemlig et sted rundt 20 millioner kroner. Men glem sparingen, for Ferrari har allerede solgt alle bilene.

At de er vakre har vi også svart på hvitt.

Den kanskje største designutdelingen er en som heter iF Design Awards. Folkene bak den har vært smarte nok til å dele prisene inn i en rekke kategorier, slik at det er en drøss med priser og dermed mye god PR å hente.

Den mest prestigetunge er Gullprisen, og denne hanket like godt Monza SP1 inn.

Juryen mente at den er en «klassisk perfeksjonisme som også hinter mot framtiden», og vi kan ikke annet enn å være enig.

At Ferrari kan lage biler var også prisutdelingen i München i forrige uke et nytt eksempel på. For mens SP1 fikk gullprisen vanket det også designpriser på 488 Pista og SP38 (kun laget i et eksemplar), slik at Ferrari totalt stakk av med tre priser.

Mens vi venter på nye modeller i Icona-serien kan vi kose oss med litt flere bilder av Monza SP1 og SP2: