Vi har lest mye om Polestar 2, og da Polestar Space åpnet i
Oslo var vi der og hilste på Polestar 2. Så man tenker jo litt «endelig» når
man faktisk får sette seg bak rattet på Polestar 2 og kjøre den.

Ettersom bilen ble behørig presentert da vi besøkte åpningen
av Polestar Space vil ikke denne saken handle mest om «bilens utseende og
tekniske detaljer», men mer om farger vi før ikke har sett live, og hvordan den
oppleves å kjøre.

Vi fikk prøvekjøre en Polestar 2 i fargen Magnesium med «Performance
pack», noe som vil si at den har justerbare Öhlins dempere (22 ulike nivåer for
fasthet), 20 tommer smidde alufelger, gylden ventilhette og gylne
bremsekalippere på Brembo bremsene samt gylne setebelter.

Interiørfargen her er Slate, og materialet kalles for
Weave-Tech. Tredetaljene er i sort ask.

Det finnes også en mørkere Weave-Tech variant som kalles
Charcoal, og der er også tredetaljene i sort ask.

Utenfor Polestar Space var 5 biler linet opp da vi kom,
klare til test, og for å kunne sammenligne litt bilfarger er det best å ha ca
samme belysning på bildene.

Disse bilene er såkalt «pre production», som betyr at de er
hakket før de bilene som kundene får utdelt, og det kan være enkelte tekniske
løsninger som ikke er 100 prosent på plass enda i dem. Vår testbil var snill i
så måte, kun en melding om at girspaken trengte service som skal bli borte med
en softwareoppgradering – noe som foregår «over the air».

Fremst i rekka sto en sort, Void som Polestar kaller den, og
det er fargen som er «inkludert» i grunnprisen på 469.000 kroner.

Denne er også uten «Performance Package», men med nappa
skinninteriør og ventilerte forseter. Felgene er «oppgradert» fra 19-tommere
som følger med og opp til 20-tommere på denne pressebilen.

Bakom den sorte fant man en blå, eller Midnight som den
heter. Jeg må innrømme at min hjerne koblet denne fargen med de lekre
skinnsetene, helt klart på ønskelista!

Slik ser skinnsetene ut, nappaskinn som er perforert slik at
man kan få avkjøling i setet på varme sommerdager.

De er også en anelse mykere å sitte i enn Weave-Tech setene,
mest på grunn av materialforskjellen.

Så var det en grå, som kalles for Thunder av Polestar.

Så var det Magnesium som vi fikk teste, en ganske stilig
farge det også.

Bakerst i rekka av testbiler sto det en hvit, som Polestar
kaller for Snow. Det betyr at fargen som Polestar kaller Moon ikke var til stede
på pressekjøringen.

Etter litt informasjon fra Polestar bar det ut i Oslo
sentrum, som ikke akkurat er laget for bilkjøring, men vi kom oss da ut på
normal vei etter hvert.

I Performance Package er det blant annet med støtdempere fra
Öhlins som kan justeres manuelt på toppen av hver demper. Noe kronglete å komme
til justeringsmuligheten for bakdemperne, og de fleste bør ikke fikle med
støtdempernes innstillinger på egenhånd med mindre du føler deg sikker og
komfortabel med den slags.

I vår testbil var demperne satt i et «standard oppsett»,
uten at vi fikk dybdeinformasjon om hvilken av de 22 posisjonene Polestar
definerer som standard.

I praksis betyr det som regel at de da kan justeres både
fastere og mykere.

I Broom sin testbil var demperne visstnok stilt inn fastere
enn standard innstilling.

Vår konklusjon var at vi trivdes godt med komforten demperne
fra Öhlins leverte, og de kule Brembo-bremsene og setebeltene og ventilhettene
og de smidde felgene var i sum så kult at vi ville hatt Performance Pack på vår
Polestar 2.

I videoklippet her så nevnes demperne opp til flere ganger,
og noe av forhistorien er at Broom Benny flere ganger i sin video syntes
fjæringene var nærmest «for faste». Ettersom deres dempere var fastere innstilt
er det jo ikke urimelig at vi kom til ulik konklusjon på dette punktet.

Vi har ikke brukt annen mikrofon enn den som er innebygget i
Osmo Action kameraet, dermed kan nok omgivelsene høres noe overdrevne ut lydmessig.

Er en Polestar 2 med Performance Package støyende?

Nei, det blir feil å si, men man kan høre at bilen har 20-tommers
felger og dekk med 40 i profil. Standard 19-tommers felg/dekk har 45 i profil.

Vår definisjon av lyden i bilen er at den ikke er lydløs, og
ikke på nivå med Audi e-Tron, men det er svært komfortabelt å føre en stille
rolig samtale i denne bilen.

Vi har kjørt mange biler som bråker svært mye mer enn denne.

Jeg tror aldri jeg har snakket norsk til en bil som faktisk
skjønner hva jeg sier før i Polestar 2, der Google-assistenten er svært god.

Jeg ble nærmest sjokkert over hvor lite interessert jeg var
i å trykke på knapper på skjermen når jeg kunne be om det meste fra Google-assistenten.

Når det er sagt så er skjermen svært brukervennlig, litt som
en stor telefon.

Apple CarPlay har man null og niks behov for, men dersom nok
kunder krever Apple CarPlay så dukker det opp i en «over the air» oppdatering
på nyåret.

Klimaanlegget har flere nivåer for «auto» – så man må inn og
justere litt innimellom på hvor mye «vind» det skal være i bilen. For meg blir
det ikke helt auto, men, men.

Anlegget fra Harman Kardon spiller bra, men det mangler litt
på å nå helt opp til B&W anlegget man kan få bestilt til en del Volvoer og
til Polestar 1.

Du kan justere på regenerering, og her stopper bilen helt
uten at du bruker bremsen, eller du kan slå av regenereringen dersom du er mer
glad i å rulle. Du kan justere hvordan styringen skal oppføre seg, og du kan
slå av ESP for å få mer sportslige egenskaper på glatta.

Jeg har kjørt mye elbil, men det er få som kan måle seg i
kjørefølelse med Polestar 2, den eneste måtte i så fall være Porsche Taycan.

Da må det presiseres at kjørefølelse er LANGT mer enn
akselerasjon! Polestar 2 går fra 0-100 km/t på litt under 5 sekunder, og det er
det flere elbiler som kan slå.

Evnen til å levere komfortabel kjøring sammen med mye
krefter er det ikke alle elbiler forunt å få til.

Den som ikke trives med kjørefølelsen i en Polestar 2 må ha
noen ganske spesielle og underlige krav til elbilen sin.

Girspaken er bare utrolig stilig designet, og man merker
over alt i bilen at de som har designet den har hatt mange helhetlige og gode
designtanker bakom det som er gjort. Dersom man kjører denne bilen uten å ane
noe om den fra før, og så skal gjette pris, så tipper man nok nærmere 600.000
enn 469.000.

Selv om man ikke nødvendigvis opplever noen overflod av
luksus gir det gode designet, og den gode funksjonalitet og kjøreopplevelsen
inntrykk av en bil som koster langt mer enn det Polestar 2 faktisk gjør.

Ett eksempel på funksjonalitet:

Du tar i dørhåndtaket og åpner døren som da har låst seg
opp, setter deg inn, trykker på bremsepedalen og setter giret i D, og kjører i
vei etter at du har tatt på deg sikkerhetsbeltet. Kan Polestar her ha lært av
Tesla mon tro? Ikke så dumt å plukke med seg det som er genialt fra andre
bilprodusenter.

Før noen ramler av stolen av alle lovord, og tenker at jeg
har ramla helt vekk fra alt som heter balansert informasjon om bilen, det er
også noe jeg ville gjort annerledes.

Jeg klarer ikke helt å forstå det geniale med å ha en
koppholder under armlenet – her kunne man tenkt ut noe litt mer genialt.

Det er litt dårlig utsikt ut av bakspeilet (vist fram i
videoklippet).

Rattet skulle jeg gjerne kunnet trekke ut om lag 1 til 1,5
cm lenger enn det som er mulig i dag (vist fram i videoklippet).

Jeg har lysømfintlige øyne, og liker godt glasstak, men jeg
liker også godt å kunne «trekke for» – joda, UV-filmen i taket hjelper nok
sikkert både mot varme og UV-stråler den, men jeg ville nok gitt folk
muligheten til å trekke for.

Bakseteplassen er ikke optimal dersom det er store folk som
skal sitte der. Jeg er 184 cm og stor, og får ikke nok hodeplass der bak (vist
fram i videoklippet).

Støtdemperne fra Öhlins er meget vakre i sitt skap i
Polestar Space, men det er kanskje litt «kronglete» å få justert på dem dersom
behovet melder seg?

Bak bør man for eksempel jekke opp bilen for å komme til
«skruknotten» som er under noen plastdeksler.

Min totalopplevelse er likevel i sterk overvekt positiv, og
dersom folk prøvekjører Polestar 2, og synes størrelsen på bilen er passelig,
altså ikke for liten, så våger jeg meg på å spå at svært mange av dem får
VELDIG lyst til å kjøpe denne bilen. Jeg tror nok også at bilens design, og
bilens «tall» har fristet mange til å legge inn en bestilling allerede.

Bilen kjøpes på nett, ikke i butikk. Polestar Space er kun
laget for å få se på, ta på, oppleve og å få informasjon – ikke for å selge.
Det finnes ingen i Polestar som får provisjonslønn. Her er det langsiktig
merkevarebygging som gjelder, og troen på at når folk får oppleve et godt
produkt, så får de lyst til å kjøpe det.

Det er mye vi ikke har fått testet på denne korte tiden, som
for eksempel de heftige pixel-lampene som klarer å blende ned lyset i forhold
til 5 andre biler på veien i slengen. Med andre ord en avansert variant av det
mange fra før er kjent med som LED-Matrix.

Vi har ikke testet bilens forbruk, men kan jo naturligvis
fortelle om at vi på vår testtur brukte 22,1 kWt/100km, og at totalt har
testbilen blitt kjørt så hardt at forbruket har landet på 25,4 kWt/100 km.
Forbruk og ladehastighet (som skal kunne være opp til 150 kW) må vi teste mer
senere.

Vi har heller ikke fått testet om varmen i sensoren nedenfor
Polestar-stjerna smelter snøslaps raskt nok til at sensorer ikke slutter å
virke på vinteren.

Hvor raskt den lader hjemme med kabelen i frunken har vi
heller ikke testet. Vi testet heller ikke varseltrekanten som befinner seg
under «gulvet» i frunken sammen med litt verktøy som vi heller ikke testet.

Vi testet innstillingsmulighetene på de elektriske setene
med minnefunksjon, her kan sitteputens lengde og vinkel justeres, og komforten
i setet er god, så her bør de fleste klare å finne en sitteposisjon som er
ergonomisk og god.

Fester for takstativ testet vi ikke, men de finner man når
man åpner framdøra og bakdøra.

Hengerfestet som man kan dra med seg inntil 1.500 kg henger
på testet vi heller ikke i denne omgang.

Bagasjerommet har den praktiske «Volvo-platen» til
småtterier, noe som var veldig praktisk da vi skulle teste aktiv kjøring på
svingete vei, og hadde et par ryggsekker baki bagasjerommet. Skiluka er også på
plass i baksetet, for de som ikke er så glade i ski på takstativ.

Det er plass under gulvet i bagasjerommet også, og man
slipper å holde gulvet mens man legger saker og ting under der, eller henter
saker og ting opp.

Det er ingen som bør påberope seg noen form for ekspertise
om Polestar 2 etter et par tre timer bakom rattet på den, og det skal ikke vi
på noen måte gjøre heller, men vi tok oss bryet med å være igjen til etter alt
var over for å få testet Polestar 2 uten Performance Package.

En annen grunn for å teste den sorte bilen var jo at den
også var den eneste med skinnseter, og ventilerte seter på varm dag var
superdeilig! De kjøler skikkelig bra!

Eneste ulempen rent testmessig var at de hadde en annen
dekktype på de 20-tommers dekkene de hadde oppgradert den sorte testbilen med.

Det opplevdes mykere uten Öhlins demperne, men selv ville
jeg nok valgt Performance Package.

Her ser man de smidde felgene på bilene med 20-tommers hjul
som hadde Performance Package.

Skinn som kombineres med lysere tre dro opp luksusfølelsen i
Polestar 2 et svært solid hakk, så «min» Polestar 2 hadde blitt Midnight med
skinn og Performance Package.

Jeg håper det er litt lov å misunne dem som har bestilt bil,
det er bare å glede seg!

På en Q&A etter testkjøringen nevnte CEO Thomas
Ingenlath at det til neste år vil dukke opp en mindre utstyrt og rimeligere
innstegsmodell av Polestar 2, uten å gå noe mer inn på hvilket utstyr den ville
«mangle». Mye utstyr i dagens Polestar 2 ble nevnt som grunn til at WLTP
rekkevidden landet på 470 og ikke 500 kilometer som de jobbet for å få til.

Selv om Polestar eies 50 prosent av Volvo, så kommer
designet med tiden til å bevege seg mer og mer vekk fra Volvo.

Les flere tester hos Nybiltester