Mesta har ansvaret for et damprosjekt, og kjører en grønn linje selv langt oppe i fjellet. (Foto: Eviny)
El-maskiner langt til fjells
Aktører som vil drive anleggsarbeid må komme opp med elektriske løsninger, men hva betyr det spesifikt? Vel, Mesta forklarer sine løsninger når dammen skal forsterkes langt opp på fjellet.
Statens vegvesen har klimamessig vist vei når det kommer til kontrakter, og har stadig skrudd til miljø-skruen når de har utlyst nye kontrakter. Men de er ikke de eneste som lar lokale utslipp bli en stadig viktigere del av kontraktene.
Rundt Svartavatnet på grensen mellom Masfjorden og Modalen i Nordhordland har de startet et prosjekt av den mer viktige sorten. For med stadig mer ekstremvær når det kommer til regn må norske kraftprodusenter forsterke flere hundre dammer slik at de skal takle enda større flommer. Det er det Eviny skal gjøre med denne.
-->
Det er altså et svært viktig oppdrag Mesta har fått ansvaret for på Svartavatnet, men det er ikke det enkleste man kan påta seg. Vannet ligger nemlig ganske utilgjengelig til på 800 meters høyde, men heller ikke det stopper Mesta for å gjøre jobben med minst mulig lokalt utslipp.
For det setter Eviny rett og slett som krav.
– Vårt store samfunnsoppdrag er å produsere mer fornybar energi og hjelpe andre i jakten på null utslipp, sier konsernsjef Ragnhild Janbu Fresvik i Eviny.
‒ Det gir oss et særskilt ansvar for å redusere negativ påvirkning fra våre egne aktiviteter. Derfor går vi foran for å bidra til en ny miljøstandard for denne type anleggsarbeid.
Ifølge Eviny ville et prosjekt som dette normalt ført til et utslipp på mer enn 1.000 tonn CO2, men i pilotprosjektet er utslippet redusert til ned mot 350 tonn.
Dette skal deretter kompenseres, slik at hele prosjektet blir klimanøytralt.
– Vi har tenkt nytt og utfordret etablert praksis, sier prosjektleder Håvard Fosse i Eviny.
‒ Bærekraftstiltakene handler blant annet om tekniske løsninger, hvor mye materialer vi bruker, hvilke materialer vi velger, og ikke minst bruk av elektriske kjøretøy og anleggsmaskiner så langt det er mulig.
Når det kommer til materialene skal det blant annet brukes lavkarbon-betong og resirkulert armering, men vi er som kjent enda litt mer interessert i kjøretøyene.
‒ Mesta er først ute med nullutslippsløsninger høyt til fjells, sier konserndirektør for kontrakt og produksjonsinnsats i Mesta, Rolf Dale.
‒ Det betyr at vi har testet utstyr som ingen andre og har nå fått erfaring med gode løsninger for framtiden.
De er altså i gang med jobben på snaufjellet på Vestland, og dette vil legge spor etter seg. Da som usynlig spor som andre som skal gjøre tilsvarende jobber kan følge.
Nå er det ikke Mesta som gjør all jobben selv, men har også hyret inn andre som tar del i den omfattende jobben med dam-forsterking. Og at Eviny og Mesta setter krav er bare bra, mener Dale.
‒ Klimakrav i kontraktene gir trygghet for at bedrifter også tør å satse på innkjøp av vesentlig dyrere maskiner, sier konserndirektøren, og får bekreftelse av betongleverandøren OH Betong.
‒ Jeg har kjøpt inn to elektriske betongbiler for å levere betong i dette prosjektet, forteller daglig leder i OH Betong, Jan Otto Midttun i Bergen.
Bilene skal også være med i andre prosjekter i området, og i tillegg til at de ikke gir utslipp under bruk er det også lastet med lavkarbon-betong.
Mesta sier at de aldri tidligere hatt så mange elektriske anleggsmaskiner samlet på ett sted som på Svartavatnet, men ettersom dette er noe helt nytt har de også møtte på en utfordring de ikke helt hadde sett for seg.
De skulle nemlig bruke en elektrisk pumpemaskin i prosjektet, men selv om den har en elektrisk pumpe som pumper betongen fra bilen og opp i forskalingen på dammen går den på diesel.
For det viste seg nemlig at de elektriske pumpemaskinene var for tunge til at bruene opp til anlegget tålte belastningen.
‒ Vi skaper løsninger hele tiden, og prosjektet utvikler seg underveis, sier anleggsleder Gunnhild Gjeraker.
Og underveis ble det utviklet en ny og lettere pumpemaskin som gjør det mulig å kjøre opp til anlegget, der TG Pumpeservice kunne levere den. Denne er nå tatt i bruk i prosjektet.
‒ Vi vil selvfølgelig levere på kravene, og vi leter hele tiden etter nye løsninger, sier Gjeraker.
‒ Men vi klarer ikke å levere all betongen på elektriske biler. Det er ikke nok elektriske betongbiler tilgjengelig for at vi skal klare det.
Som de som kjører elbiler har opplevd gjelder det å omstille seg, noe de som kjører den elektriske gravemaskinen med det elektriske boretårnet også har erfart. Den klarer seg ifølge Mesta fint på et skift når den kan lade i lunsjpausen, og som du kan se av oversikten under har de også satt opp en hurtiglader på anleggsområdet i prosjektfasen.
Arbeidet på Svartavatnet er altså i gang, og ifølge planen skal det være ferdigstilt i løpet av neste år.
Her er de store el-maskinene som brukes i det unike prosjektet og litt fakta om dammen og oppdraget.
Til anleggsarbeidet:
Helelektrisk gravemaskin (25 tonn) med boretårn og elektrisk kompressor. All boring av fjellbolter foregår elektrisk.
Det meste av personbiltrafikk inn til anlegget foregår med elektriske biler
All betong blir levert som lavkarbon klasse A.
Prosjektet skal Breeam-sertifiseres (construction only) Dette skjer når prosjektet er ferdig.
Mobilt batteri og lade (200 KW effekt)
Fakta om Svartavatnet:
Ligger på om lag 800 meter over havet i Modalen og Masfjorden kommuner
Dammene er opprinnelig bygd i 1966 og senere påbygd i 1981.
Anleggsplassen er om lag 800 meter over havet
Hvor: Anleggsplassen ligger 20 km anleggsvei fra E39, og 75 km fra nærmeste betongblandeverk.
Svartavatnet er inntaksmagasin for Vemundsbotn kraftverk. Hoveddammen er en 270 meter lang steinfyllingsdam. Sekundærdammen er bygget i betong og er 385 meter lang.
Oppgraderingen skjer for å tilfredsstille nye sikkerhetskrav fra myndighetene, blant annet som følge av klimaendringer og fremtidige flomsituasjoner. Over 600 dammer i Norge er sårbare for økte flommer i framtiden.
Fakta om oppdraget på Svartavatnet:
Forsterke dammen med tanke på framtidige flomsituasjoner basert på klimaendringer.
Bygge nytt overløp og forsterke eksisterende dam.
Nytt supplerende overløp skal redusere flomvannsstigning.
Det skal bygges inn instrumentering for overvåking av dam og forbedre lekkasjemålingen
Vedlikeholdsarbeid som nye bolter og oppstrøms betongplate på sekundærdam.
