I september var 98,3 prosent av alle nye bilene som ble registrert elbiler, så vi kan trygt slå fast at nærmest alle som kjøper en ny bil nå går for en elbil.
Men å nå 100 prosent tar nok litt tid.
Det vet forsker Live Tørstad Bøyum hos OsloMet, for hun har funnet klare fellestrekk blant skeptikerne.
– Jeg finner blant annet at kvinner er mer skeptiske til å kjøpe elbil enn menn, sier Bøyum, og knytter dette til forskjeller i risikovillighet.
– Menn er ofte mer opptatt av ny teknologi og tar større risiko, mens kvinner vektlegger praktiske hensyn som rekkevidde og tilgang til lading.
Bøyum har i sin jakt på svar delt folkene hun har spurt inn i tre grupper:
- At man er en elbilbruker
- Ønsker å kjøpe elbil
- Ønsker ikke å kjøpe elbil
I studien kontrollerer Bøyum også det som er kalt for sosiodemografiske variabler, og målet er at studien kan gi innsikt i hvorfor økonomiske insentiver alene ikke gjør at alle kjøper elbiler.
– Alder spiller også en rolle i holdningene til elbiler. Skepsisen øker blant personer over 45 år, forklarer Bøyum.
– Dette kan skyldes bilvaner fra tidligere, samt at yngre generasjoner er mer opptatt av klima.
Utdannelse spiller åpenbart også inn, for personer med høyere utdanning er både mer positive til elbiler og det er også en langt mer sannsynlig at de eier en slik.
– Dette kan skyldes større miljøbevissthet og større villighet til å ta i bruk ny teknologi blant høyt utdannede, sier Bøyum.
En annen grunn er at flere høyt utdannede bor i byene, hvor det ofte er flere fordeler med å eie elbil, som tilgang til kollektivfelt og bedre lademuligheter.
– Faktisk øker sannsynligheten for at man kjører elbil med 85 prosent dersom personen har høyere utdanning, sier hun.
Studien avdekker flere grunner til at enkelte fortsatt er skeptiske til elbiler:
- Miljøpåvirkning: Mange er usikre på hvor miljøvennlige elbiler egentlig er. Selv om de gir utslippsreduksjoner under bruk, er det utfordringer knyttet til litiumutvinning, batteriresirkulering og ressursbruk.
- Teknologi: Enkelte opplever at rekkevidden, kjøreegenskapene og tilgjengeligheten av elbilmodeller ikke passer deres behov.
- Pris: Skeptikerne mener ofte at bilene som lever opp til deres forventninger er for dyre. Mange ønsker ikke å kjøpe brukt elbil på grunn av rask teknologiutvikling, som kan gjøre eldre modeller utdaterte.
Spoler vi 10 år tilbake var elbil-boomen først og fremst et storby-fenomen, og mange brukte også elbilen som en bil nummer to. Og undersøkelsen viser at høyere inntekt øker sannsynligheten for å eie elbil, men ikke nødvendigvis avgjørende for holdningene til elbilkjøp.
– I Norge har avgiftspolitikk og insentiver gjort elbiler økonomisk attraktive for både lav- og mellominntektsgrupper, sier Bøyum.
Hun påpeker imidlertid at selv husholdninger med høy inntekt kan være skeptiske dersom de opplever elbiler som upraktiske, for eksempel med tanke på rekkevidde eller usikkerhet rundt batteriets levetid.
– For mange handler skepsisen om at elbilen oppleves som dyr i forhold til nytte, selv om de økonomisk sett kunne kjøpt en, forklarer hun.
Videre viser undersøkelsen at høyinntektsgrupper ofte velger en elbil når de kjøper en ny bil, og dette forklares med at de har råd til de nyeste modellene med lengre rekkevidde og bedre utstyr.
– Selv om elbiler er rimeligere i drift, har de fortsatt høyere innkjøpspris enn mange fossilbiler. Dette gjør at de som har økonomisk handlingsrom lettere velger de nyeste modellene, sier Bøyum.
Totalt etter årets ni første måneder er det registrert 113.325 nye biler, viser tallene til OFV, og 107.608 av disse er elbiler.
Les også:
